Den viktige indiske bibliotekguruen Ranganathan, også kjent for biblioteklova over alle biblioteklover, ville vært 126 år i går. Noe som feires hvert år, særlig i hjemlandet.
Her på bloggen er han tidligere nevnt i to artikler.
Falske fakta: Fra 4 cm feil til verdens største forelda fagbibliotek
Oversetter Inger Sverreson Holmes sier til Dagens Næringsliv: «Det hender jeg retter korrekturfeil i bøkene, må jeg innrømme, også i bibliotekbøker» (dato ukjent, men sitert i Vårt Lands klippspalte 2.8.).
En del blir opprørt over sånt. Kanskje mange av de samme som offentlig, ofte i svært seriøse organer, mener at bibliotekbøker bare unntaksvis kan kasseres. Mange bibliotekarer vil nok også reagere på denne typen bruk av rødblyant.
Men vi har et par motargumenter.
Samtidig som vi ikke kan unngå å komme inn på den ofte uteglemte baksida av Bokhylla.no-medaljen: Les mer «Falske fakta: Fra 4 cm feil til verdens største forelda fagbibliotek»
Oppløftende fra Oslo Høyre
I et leserinnlegg i Klassekampen 4. august skriver Høyrepolitikerne Anne Christine Kroeplien og Geir Kvarme at «Det bør etableres bibliotek i øst, sør, nord og vest i Oslo. Det nye hovedbiblioteket i Bjørvika bør utelukkende brukes til bibliotekets aktiviteter.»
Dette må for det første forstås som at de mener det er for få filialer. Noe det er vanskelig å være uenig i. I Oslo går det 37.000 mennesker på ett bibliotek, mens i for eksempel Helsinki er tallet 16.000. Og Høyre går altså imot det rød-grønne byrådets vedtak om at 40 prosent av arealet til det nye hovedbiblioteket skal leies ut for å spare penger. Dette bygger kanskje på oppdagelsen i fjor om at utleie kan bli et tapsprosjekt?
Kulturministerens bibliotek – del 2
>> 12.3.2020: Ny og viktig utvikling i denne saka.
For et par uker siden måtte vi, basert på et intervju i Vårt Land med Venstres nestleder Terje Breivik, spørre oss om det kan stemme at kulturministeren vår har ordna det private biblioteket sitt etter ISBN-nummer, Vi maila også Breivik, men forgjeves.
Men lørdag var Trine Skei Grande gjenstand for det store portrettintervjuet i Dagbladet. Og her kan vi lese følgende (ligger ikke på nett):
Les mer «Kulturministerens bibliotek – del 2»… ein av våre få prekære intellektuelle
Vi som tinger Dag og Tid har lenge visst at det gikk mot slutten for Walid al-Kubaisi, for i den faste spalta hans har vi bare fått repriser, forklart med alvorlig sjukdom. Når bladstyrar Gjerdåker i dag skriver varmt om ham, minner han blant annet om et dikt som Kubaisi har oversatt, der vi blir presentert et bilde av biblioteket, knytt til drømmen om frihet, som er vel verdt å ta med seg. Nasjonalbiblioteket har digitalisert samlinga «Gleden er ikke mitt yrke» av syreren Mohamed Al-Maghout og diktet «Den foreldreløse».
Når presidenter satser på bibliotek
I Norge følger vi dårlig med på hva som skjer i Frankrike, utenom sykkelløp og vinsmaking. Og franske bibliotek, hvem har peiling på det? Men i den norske utgaven av Le Monde Diplomatique denne måneden har de ei dobbeltside, med tittelen Verken bøker eller lesing, om ingenting mindre enn arbeidet med en nasjonal bibliotekplan – på president Macrons ordre. Men den blir ikke bedre av den grunn. Enden på chansonen blir også her: Ut med bibliotekarene og inn med de frivillige, som i UK og Nederland.
På nett for abonnenter, og for abonnenter på Klassekampen, der LMD er månedlig bilag.
Artikkelen er kanskje oversatt av en som ikke har vært på et bibliotek siden tidlig 70-tall, for å påstå at «kartoteket» er bibliotekarenes viktigste verktøy, er solid misvisende. Det hele blir litt springende, men alt i alt får vi diskusjonen, om igjen, om biblioteket skal spre kunnskap og kultur eller være etterspørselsstyrt. Også i Frankrike skal det bli en møteplass; «et tredje sted».
>> NB: Ytterligere kritikk av oversetting, se nederst.
Det mest oppsiktsvekkende er vel at sjølveste presidenten er pådriveren: Les mer «Når presidenter satser på bibliotek»
The Guardian om finske bibliotek
Deb britiske avisa har hatt en god del skarpe artikler om bibliotekkrisa i øyriket. I mai gjorde de en sak om bibliotek i Finland, for liksom å gni det inn. Her får vi presentert både det nye hovedbiblioteket i Helsinki og en del andre bibliotek. Inklusive lenke til et oppslag om et bibliotek med karaokescene … The times they are a’changing …
– – –
Biblioteket i Borgå / Porvoo er et av mange flotte bibliotek i Finland, men når det gjelder litteratur om EU framsto det som en propagandasentral for Unionen. Da vi etterlyste den EU-kritiske litteraturen, ble vi sendt ut på en lengre leiteaksjon blant reolene. Det er riktignok noen år siden.
Bli med å overvåke overvåkerne
FAIFE er for mange kjent som ei gruppe i IFLA som jobber med ytringsfrihet etc., faktisk siden seint 90-tall, og da med eget kontor i København (der bloggeren intervjua dem for Bok og bibliotek). Kontoret er for lengst historie, og den nye bloggen deres tyder ikke på all verdens aktivitet. Men plutselig dukker det opp på postlista deres (der hvem som helst kan melde seg på), en innbydelse fra Florida International University til å delta i global kartlegging av sensur, brudd på intellektuelle rettigheter, politisk overvåking, filter på Internett osv.
> > Se også kommentarfeltet nedafor
Bokstavelig talt er dette kartlegging, for de legger løpende inn forekomstene på et verdenskart. Klikk krysset i den gule sirkelen oppe til venstre for å se typene av overgrep som basen inneholder.
Ett eksempel er fra Spania i høst: Les mer «Bli med å overvåke overvåkerne»
Norske avislesere fortjener bedre (R)
Ja, det blir reprise på reprisene å blogge om blindsoner eller ikke-saker i norsk presse. Pål Steigan skriver i dag om BRICS 2018 – et viktig møte du ikke hører om. Og det stemmer: Et søk på «BRICS» i Atekst for juli 2018 viser: Les mer «Norske avislesere fortjener bedre (R)»
Patronene og vi
Patron: “Your library is too crowded and noisy!”
Me: “Thanks!”
— Drunkest Librarian (@DrunkestLibrary) July 28, 2018
Politikerne våre …
tjener nå gjennomsnittlig 65 160 kroner per måned, ifølge Fri fagbevegelse. Vi har i det siste interessert oss litt for lønninger her på bloggen, og kan nå slå fast at politikerne tjener 25 tusen eller over 60% mer enn bibliotekarer.
Men likevel tjener politikerne mindre enn de langt fleste i ledelsen i Kulturdepartementet, som hanker inn fra 670 000 (det klart laveste; nemlig arkivlederen) til 1 528 678.
Bibliotekhagen er lett å plyndre
Vi har – til det kjedsommelige mener kanskje noen – vært opptatt av bibliotekkrisa som pågår i Storbritannia på sjuende året. Men vi gjør det fordi vi aner et forvarsel der om skjebna til det norske folkebiblioteket når innstramminga i kommuneøkonomien blir et par hakk verre. Under en høyreregjering med Frp, som kan bli resultatet i tredje valg på rad. I flere, særlig små kommuner er krisa en realitet, jamfør blant annet boka til Jo Straube og Frode Grytten, som nå alle bibliotek har fått fra Kulturfondet. Og en fersk analyse fra KS.
En understreking av alvoret i UK er når daglig leder i CIPFA, interesse- og profesjonsforeninga til revisorer og finansfolk i offentlig sektor, kommenterer nedskjæringene på bibliotekområdet:
«Cuts in local authority funding are forcing councils to make difficult choices about which services they can afford. Unfortunately for libraries and library users, this is a low-hanging fruit that continues to be picked.»
Han ser positive tegn, som at bibliotek fortsetter å modernisere, men fra ståstedet sitt mener han at også det økende antallet frivillige i biblioteket er noe positivt, da det viser at «libraries remain an important community asset.»
Hvilken forfatterutsikt?
Bloggeren har vært på tur og spør: Hvilken norsk forfatter hadde denne utsikta fra skriverommet sitt? Svar i kommentarfeltet nedenfor. Et hint: Om du ikke har vært der, men mener du kjenner igjen landskapet og kanskje byggestilen, så er det likevel 50% sjanse for at du tar feil (lurt smilefjes). Premie? Nja … du får et påskudd til å oppdage eller friske opp igjen et forfatterskap, eller to.
Vårt håp for kulturministeren
>> 12.3.2020: Ny og viktig utvikling i denne saka.
Avisa Vårt Land sommerintervjua 24. juli Venstre-nestleder Terje Breivik (ikke på åpent nett). På slutten av denne typen intervjuer kommer ofte sånt som: – Fortell noe vi ikke vet om Trine Skei Grande?
Og Breivik svarer:
– Hun er et ekstremt systematisk ordensmenneske. Hun har for eksempel systematisert hele biblioteket sitt på mellom 4.000 og 5.000 bøker etter ISBN-nummer.
Det fins, som kjent mange og tildels veldig fantasifulle måter å organisere ei boksamling på, men hvis opplysninga i Vårt Land, mot formodning, er korrekt, har kulturministeren virkelig brutt ny mark.
Bomtur igjen
Forståelig, med de ressursene mange bibliotek har, at tilbudet i juli blir nedprioritert. Men for andre gangen på ei uke må vi konstatere at denne typen endringer ikke blir opplyst om på hjemmesidene.
Biblioteket tar saka #librarycase 