Sommerles med forviklinger

I Storbritannia har de også lesekampanje for ungene om sommeren, men med så mange bibliotek som er blitt helt eller delvis ubemanna, og dermed uten adgang for dem under 16, blir i praksis mange potensielle lesehester satt på stallen.

Trump anno 1935

sant-hander-inte-harSiden det er fredag roer vi ned med et lesetips, men ikke om noen spesielt beroligende bok.

Som ivrig fotgjenger er bloggeren samtidig storforbruker av lydbøker, men etter nedlegginga av Digibok-konseptet har vi dessverre måttet svikte biblioteket til fordel for kommersielle tjenester som Storytel og Fabel. Hos førstnevnte fant vi nylig opptil flere bøker av den saftige satirikeren og nobelprisvinneren i 1930, Sinclair Lewis, riktignok alle på utenlandsk, inklusive ei på svensk.

Så kommer vi til poenget: Les mer «Trump anno 1935»

Historietimer i biblioteket?

ingenting oseberg
Er vi lei av historie? Dette skiltet står langs veien nær Oseberghaugen i Vestfold

Fagfornyelse er et ord som låter positivt og snilt, men når nå regjeringa skal gjennomføre det i skolen, reagerer mange på at mye av tradisjonen og det historiske vil gå tapt i undervisninga. Klassekampen kjører en artikkelserie om dette og intervjua i går blant annet Jakob Maliks, professor i samfunnsfag ved NTNU. Han er bekymra: Les mer «Historietimer i biblioteket?»

Når kunnskap blir Big Bizniss

Lars Wenaas ved Cristin tvittra i går om en artikkel i tidsskriftet Fontene Forskning av Ronny Kjelsberg ved NTNU og kaller den «Meget solid gjennomgang av mye rundt Open Access og forskningspublisering.»

Vi siterer: «Fra å ha vært idealistiske foretak hvor formålet var å formidle forskning, dominerer i dag kommersielle konglomerater hvis formål er å tjene penger. I tillegg har både finansieringssystemer, konkurranse mellom institusjoner på ulike internasjonale rangeringer, samt konkurranse mellom ansatte om stillinger i akademia gjort vitenskapelige publikasjoner stadig viktigere og dermed skapt et betydelig publiseringspress.»

Et tips til kystnære «debattbibliotek»

bodø havbruk debatt
Oppdrettsdebatt i bibliotek

Vi er kommet i «forskingsmodus». I dag kan vi på Vox Publica lese – og høre – biologiprofessor Dag O. Hessen om den nye boka hans «Sannhet til salgs. Et forsvar for den frie forskningen.»

Og i forrige uke pusha vi en sak fra Morgenbladet om voksende ukultur innen vitenskap og forsking.

Så ser vi at samme organs nettutgave denne uka kunne feire at journalisten deres, Simen Sætre, og Kjetil Østli fra nettmagasinet Harvest, har fått pris for «fremragende og vederheftig journalistikk om forskning» for artikkelserien «Mørke motkrefter». Som ifølge juryen handler om «hvilke spenninger som oppstår når sjømatnæringens kommersielle interesser kolliderer med forskningens frihet og sannhetssøken, og når myndighetene er partiske.»

Men hvor ble det egentlig av debatten?  Les mer «Et tips til kystnære «debattbibliotek»»

«Alt skal digitaliseres»

Etter et moderat morgenmåltid med Morgenbladet (samt 1 kokt egg (6 min) og 2 skiver bruschetta) velger vi å dele et oppslag i førstnevnte. Der nasjonalbibliotekaren og kulturministeren intervjues om et nytt digitaliseringsløft, nå i samarbeid med arkivsektoren med flere. Det er AV-medier det skal handle om nå. Sira Myhre sier: « … dette er et kappløp med tiden. For det første har vi alt det gamle materialet, og det forvitrer, men det gjør faktisk også såkalt moderne innspillinger, særlig fra tidlig i digitalalderen. Tenk på minidisken, ja, tenk på cd – som man trodde skulle vare evig, men som jo faktisk ikke gjør det.»

Og det snakkes om harde prioriteringer. Men da må ikke de tekstbærende mediene bli nedprioritert! For eksempel norske tidsskrift, der vi i en e-post i februar fikk svar fra dere om at det ikke var prioritert, men at «planen er å starte digitalisering av utvalgte titler i løpet av 2018». Få høre mer, NB.

Tidsskrift er for øvrig et prioritert tema på denne bloggen.

Boktips på hjemmesida kan bli forbudt

Skjermbilde 2018-06-21 16.08.53
Både bilde og lenke kan bli ulovlig

I køen av «blindsoner» i media stiller seg nå opp EUs nye direktiv om opphavsrett. Dette har gått under massemedias radarer blant annet fordi det, ifølge Breakit.se, «känts så främmande – ärligt talat galet – att det mest blivit en symbol för de märkliga förslag som ibland dyker upp från EU.»

Den europeiske bibliotekorganisasjonen EBLIDA (der blant annet fire sentrale norske organisasjoner og institusjoner er medlem) slutta opp om en kampanjedag mot dette 12. juni, men hvem hørte noe om den her hjemme? Også herværende bloggs radar og informantnettverk var satt ut av spill! Fram til nå.

Nå har det brått kommet så langt at justisutvalget til EU-parlamentet har gått god for EU-kommisjonens forslag, og faren er stor for at direktivet får flertall også i parlamentet. Svenske Ny Teknik skreiv også om dette i går, og en politiker i Miljöpartiet sier for eksempel dette om de automatiske filtrene som skal skal tas i bruk: Les mer «Boktips på hjemmesida kan bli forbudt»

«The last days of Bristol’s libraries»

En bibliotekvenn i Bristol i England har starta en blogg med dette ikke veldig oppløftende navnet. 3. juli skal det avgjøres om 17 av 27 bibliotek skal legges ned eller reduseres til en skygge av hva de har vært, flere med åpent bare tre dager i uka. Som flere steder i det bibliotekraserte Storbritannia sier frivillige at de vil overta de lokale biblioteka sine, men som erfaringene viser, blir dette ofte kortvarig. Og sjølsagt dårlig.

Bristol er en by nesten på størrelse med Oslo, og den er rangert som den fjerde viktigste kulturbyen i England. Byen har to universitet og er en av Storbritannias seks «science cities».

Irland: Statlig satsing på folkebibliotek

Vi kjenner dårlig til dagens standard når det gjelder irske folkebibliotek, men et oppslag i The Irish Times 13. juni tyder på rikspolitisk vilje til opprusting. En nasjonal komité står bak et pilotprosjekt som har ført til dobla besøk, og dette skal nå gjentas i 200 av 330 kommuner (vi gjetter at de 130 alt har akseptabel standard).

Det skal skje med betydelige statsmidler; i første omgang 5 mill. Euro. Ubemanna åpningstider skal det bli mer av, men også bemanna. Og overdagspenger skal avskaffes.

«Wikipedia har ikke kriterier for proporsjoner»

Den som innrømmer dette i hovedoppslaget i Morgenbladet i dag, er bibliotekar Morten Olsen Haugen, wikipedarianer gjennom mange år. Han og flere sier mye klokt om det dugnadsbaserte nettleksikonet, både rosende og kritisk. Avisa har intervjua forfattere, forlag og andre som skriver og overvåker og eventuelt redigerer artikler om seg sjøl. Og de som ikke kan tenke seg å gjøre det samme. Olsen Haugen og andre wikipediaredaktører anbefaler folk å starte blogg heller enn å pynte på artikler om seg sjøl. Det er nok av artikler som ikke følger leksikalske prinsipper.

Vi, for vår del, snubla i går over artikkelen om Kommunereformen i Norge. Den virker saklig og god i det som står, kanskje litt for detaljert her og der, men den gjenspeiler i forbløffende liten grad kritikken og debattene som har funnet sted. Der er Store norske mye bedre.

Facebookbevissthet i biblioteket

tati playtime datamaskinPå hjemmesidene til Bærum bibliotek har de, som vi ofte har nevnt, en utmerket Nettguide, noe de har tilbudt andre bibliotek å kopiere og/eller lenke opp til. Og noe mange gjør. Det er flott. Men redaktøren for guiden, Lasse Christensen, skriver også blogginnlegg sånn sirka en gang i måneden. For eksempel om «Hva vet facebook om deg, og litt om nye farer på internett». Artiklene er personlig formulert, høyst lesbare og godt forklart for folk uten all verdens IKT-kompetanse.

Vi har tidligere uttrykt frustrasjon over at de som står bak Seniorsurf ikke gir innføring i de problematiske sidene ved Facebook, Google osv. Gjør biblioteket det i sine kursopplegg? Hvis ikke, vurder å bruke Lasses tekster aktivt.

Falsk forsking

Tati postskolenEn hovedsak i Morgenbladet denne uka er en femsiders om vitenskap (krever at du har abonnement eller veit veien til biblioteket. Og at biblioteket har Morgenbladet). Vitenskapelige fakta er vel det vi dagstøtt hevder å formidle og favorisere i alle typer bibliotek. Men statistikeren Andrea Saltelli, for tida gjesteforeleser ved Senter for vitenskapsteori ved UiB og med bakgrunn som leder av Europakommisjonens avdeling for «økonometri og anvendt statistikk», mener, og begrunner, at vitenskapen virkelig er i krise. Utfordringa er ikke lenger å unngå tilfellene av bevisst falske forskingsresultater, men at «en fryktinngytende andel av forskningen vi betaler for, ganske enkelt er feil. Vitenskapen har mistet evnen til å selvjustis over produksjonen sin, og det virker ikke som om samfunnet har noen anelse om hva det skal gjøre.»

Vi siterer videre: «Studier med få deltagere, hemmelighold av data, dårlig designede eksperimenter og misforstått bruk av statistiske analyser, er blant forklaringene på fenomenet. Ikke minst peker mange på målstyring og publiseringspress i akademia som den grunnleggende årsaken: Skaper belønningssystemene overproduksjon av artikler og en overflod av bortkastet eller dårlig forskning? Blir det for fristende å ta snarveier for å få flere eller mer sensasjonelle artikler på trykk?»

Det horisontale biblioteket

Mannen som ikke Grundt tanumI en serie artikler har Klassekampen sett på den sterke vertikale integreringa innen norsk forlag og bokhandel; det faktum at de fire største forlaga nå eier hver sin bokhandlerkjede. Avisa har dokumentert oppsiktsvekkende tilfeller av favorisering av eiernes bøker, både i noen av kjedenes tilbud og hos Storytel, den p.t. største strømmetjenesten for lydbøker (eid 50 % av Cappelen/Damm). I dagens avis blir det påvist at «Nesten halvparten av barne- og ungdomsbøkene som løftes fram som nye og populære på Ark.no, kommer fra eierforlaget Gyldendal.»

Dermed enda et argument for å bruke biblioteket!

Men hvor horisontalt er egentlig biblioteket? Klassekampen kunne for eksempel ta for seg biblioteket i Norges mest vertikale kommune, som må være Årdal (fra Sognefjorden til Store Skagastølstind – 2405 moh.!). Her kan det enkelt ses hva de har kjøpt inn i det siste (klikk på fana «MARC-visning» for å se forlaget). Men full oversikt vil kreve mange klikk. Så hvor handler biblioteket bøker? Vi søker og finner bare én bokhandel i kommunen; en Norli Libris, ergo Aschehoug! Men her fant Klassekampen «ingen skjevheter som pekte i retning av en særbehandling av Norli Libris’ eierforlag Aschehoug.» Og som mange andre handler kanskje Årdal bibliotek mest i Biblioteksentralen? Som i alle fall per i dag har en uklanderlig eierstruktur.

PS: Bare åtte minutter etter publisering kom det protester. Luster kommune deler Store Skagastølstind med Årdal og er dermed akkurat like vertikal.