På lista biblioteknorge er det vanligvis på fredager vi tipser om ukas ofte flere blogginnlegg. Men er du ikke med der, eller vil du få med ting når de skjer, meld deg på nyhetsbrevet her nede til høyre et sted >>
Biblioteklova: Samordning pågår
Først nå i helga fikk vi lest Erling Bergans rapport fra paneldebatten med kulturministeren på Lillehammer, og vi fikk dermed styrka mistanken vår etter et innlegg i spørretimen 25. april om at biblioteklova som sådan virkelig er under press. Skei Grande sier nå ifølge Bergan (og videoen fra møtet):
« ,,, bibliotekloven kommer til å ligge fast. Kanskje vi putter den sammen med en museumslov i framtida, at vi prøver å lovfeste flere ting på kulturfeltet.»
I Jeløyerklæringa var det snakk om «en gjennomgang av kulturlovene», men nå slipper hun altså mer konkrete prøveballonger med litt skiftende innhold. Noe som kan tyde på at regjeringa alt har begynt gjennomgangen og snart kommer med et borgerlig omforent og vedtaksklart forslag (jamfør kommunereformen med tre måneders høringsfrist).
Én ting er framgangsmåten, og en annen innholdet. Dette er alvorligere enn det kan høres ut:
Ukas tweet
You know, as a librarian I don’t think we (certainly me) acknowledge how much ‘just being a librarian’ is respected, acknowledged or indeed aspired too. It’s a profession to be proud of, w such strong, open values, infused w public good & access to knowledge #OpenRepo2018
— William J Nixon (@williamjnixon) June 7, 2018
Da «pampene i BAF» saboterte
Den nyeste manifestasjonen av Bibliotekaren, nummer 2/2018, handler om utgiveren Bibliotekarforbundets 25-årsjubileum, og dermed breddfullt av bibliotekhistorisk interessant stoff. Vi leser intervjuer med pionerer som Kari Mitchell (den gangen kjent som Kari Gulbraar), Rannveig Egerdal Eidet, Randi Rønningen og Frode Bakken, for å nevne noen.
Det var ingen sjølsagt ting at det skulle bli et eget forbund (og også i dag fins det jo alternativer for bibliotekarer og bibliotekansatte), og vi får, for første gang, vel?, en relativt omfattende, om ikke 100 % balansert, gjennomgang av mye av det som skjedde i fagmiljøet på begynnelsen av 1990-tallet. De nevnte intervjuobjektene er ikke kjent for å feie verken nye eller gamle konflikter under teppet, heller ikke tildragelser som ikke direkte hadde med organisasjonsbygging å gjøre. For eksempel gir Frode Bakken innblikk i kampene rundt innføringa av «EDB» (les: IKT) og forsvaret av gratisprinsippet. De som måtte lure på hvorfor samme Bakken ser seg nødt til å snakke om «pampene i BAF» og deres «sabotasje», bør lese Bibliotekaren.
Men alt kommer ikke fram her heller, og vi må oppfordre BF-ere og andre om å bearbeide dette stoffet til en form som passer i nye eller eksisterende artikler i bibliotekdelen av lokalhistoriewiki.no.
PS: Kommentarfeltet nedenfor kan også brukes til å diskutere dette.
X-utlån?
Ikke før hadde vi onsdag blogga oss varme om bibliotekutlån av slagdriller, magnoliafrø og fiskestenger, så renner det inn et blodferskt svensk doktorgradsarbeid om samme tema (takk til Jan Szczepanski på Biblist). Det er Jonas Söderholm som skriver om «Borrowing and Lending Tools: The Materiality of X-Lending Libraries». Det kan låte fremmedarta, men vi finner at «Materialitet er … et perspektiv som ser ut over tingenes fysiske egenskaper, til den ’sosiale’ vekselvirkningen mellom ting og mennesker.» Okei.
Söderholm studerer biblioteket som modell «för att tillhandahålla resurser», til forskjell fra den tradisjonelle formidlinga av dannelse, kultur og kunnskap osv. Han har hovedsakelig studert utlån av fysiske verktøy (hus, hobby, hage osv.) og for det meste i USA, der biblioteka ligger i teten på dette feltet, etter en virkelig lang tradisjon med toy libraries. Samtidig som mange bibliotek der borte er generelt gode på å hjelpe folk som er «down and out».
Doktoranden opplever at det er lite som er skrevet om dette tidligere, så arbeidet hans blir viktig for alle som nå hiver seg på denne bølgen. Og for skeptikerne.
Sentralt i avhandlinga (NB: vi har ikke lest alle de 108 sidene, men alle sammendrag og litt her og der) står intervjuer med lånere og bibliotekansatte om opplevelsene deres med lån og utlån. Söderholm oppsummerer i et svenskspråklig resymé:
Nye bein å stå på – eller fallgrav?
En debatt som går, eller burde gått, i bibliotekmiljø i flere land er den om utlån av fysiske gjenstander; verktøy og hjelpemidler som folk flest strengt tatt ikke trenger å eie, da de bruker dem sjelden, eller som de kan låne for å teste dem ut før de eventuelt kjøper sjøl. Behova er absolutt rimelige, og deling og gjenbruk er godt miljøvern. Sånt kan rette opp myter om biblioteket som noe for bare de «boklærde», og det kan gi avisoppslag og ettertrakta oppmerksomhet. Sjøl om mye av det slett ikke er nytt, noe Ragnar Audunson påviste i april, på det viktige (vi kan ikke få sagt det ofte nok) nettstedet Vox Publica.
Men er det oppgaver for biblioteket? Vi har nylig intervjua Audunsons svenske forskerkollega, Joacim Hansson. Han omtaler mye av det som «tveksamma satsningar, … exempelvis e-sport eller maker-space-aktiviteter som har mycket lite med demokratiutvecklande grunduppgifter att göra». Og som han mener «prioriteras för att fånga lokala beslutsfattares intresse.»
I slekt med dette er sammenslåing og samlokalisering av bibliotek med andre tjenester, noe som gis forskjellige begrunnelser, men der innsparing ofte viser seg å ligge under.
Vi har notert oss en god del eksempler på tilbud av denne typen:
Sunstein og Holberg
I dag får Cass Sunstein Holbergprisen. For et enormt og ikke minst mangfoldig samfunnsvitenskapelig forfatterskap, men også lesbart for oss dødelige. To av 48 titler er oversatt til norsk. Boka «Why societies need dissent» burde vært pensum i utdanninga av Norges «debattbibliotekarer».
Vi blogga om Sunstein for et drøyt år siden, da han hadde bidratt i debatten om Facebook og andre nettgiganters ugjenkjenneliggjøring av nyhetsstrømmene i samfunnet.
Men vi stussa da han, i perioden som rådgiver for president Obama, foreslo at FBI burde få tillatelse til å infiltrere alt som kunne mistenkes for å være regjeringskritiske konspirasjonsgrupper og -teoretikere. Hvor skulle grensene gå for det, spurte mange seg.
Apropos Holberg – og sikkerhetspolitikk (!): I «Nils Klims reise til den underjordiske verden», pionérverket hans innen science-fiction fra 1741 (!), kan vi lese om et samfunn med et system for sensur og kassering av bøker som ville fått Bernhard Ellefsen til å dø på seg. Og om flygende bibliotekarer som håndterer bøker i mikroformat. God sommerlesning!
Dragkampen om biblioteken
I dessa dagar utkommer en ny upplaga av Biblioteksaktivisten-essäer om makt och bibliotek i informationssamhället på förlaget Alhambra i Sverige. (Första upplagan utgavs för fem år sedan av finländska förlaget Artemisia edizioni). Här följer några tankar med anledning av denna bokhändelse.
Motto: Människans kamp mot makten är minnets kamp mot glömskan (Milan Kundera). Det pågår en dragkamp om biblioteken. Många anar, utan att förmå säga det rent ut, att digitaliseringståget håller på att köra över biblioteken. Finans- och makteliten skulle antagligen helst vilja behålla enbart de vetenskapliga biblioteken jämte de största och ytligt sett finaste stadsbiblioteken som ett skyltfönster för sin version av demokrati och frihet.
Bibliotekariekåren och den stora folkopinion som har stött och vill fortsätta stöda biblioteken är delad i jasägare och nejsägare. Men ingendera sidan har ett klart program. Les mer «Dragkampen om biblioteken»
Skei Grande gir og tar
Offensive ministerutspill om folkebibliotek vokser ikke på trær, men da får vi sette pris på de defensive. Ifølge Bok og bibliotek 1. juni avskriver Trine Skei Grande privat drift av bibliotek, og dette er vel det viktigste bibliotekpolitiske utsagnet siden Giske gikk med på NBFs linje i revisjonen av åndsverklova i 2005. Da til slutt et enstemmig Storting stadfesta gratisprinsippets nærmest uttømmende omfang så tydelig som det går an, ved bl.a. å si at: ”Loven skiller ikke mellom materiale i papirform og digitalt materiale”.
Men samtidig kommer nå kulturministeren med noe helt nytt i forhold til Jeløyerklæringa når hun ønsker at folkebibliotek «skulle kunne tilby fagbibliotektjenester til mindre bedrifter». Dette har vært prøvd før, med svært blanda hell både i fag- og folkebibliotek. Rogaland fylkesbibliotek, sammen med det daværende Høgskolesenteret i Rogaland, tok initiativ til en slik tjeneste for drøyt tjue år siden, men staten ga da klar beskjed om at fylkes- og deltakende folkebibliotek måtte trekke seg ut etter at brukerbetaling var innført. Med henvisning til samme lovfesta gratisprinsipp.
Og har vilkåra endra seg vesentlig? Riktignok fins mye mer tilgjengelig på Nettet i dag, men samtidig er folk blitt flinkere til å søke og finne. Da gjenstår de virkelig vriene spørsmåla, og rundt de spesielle tjenestene og basene som kan hjelpe, er betalingsmurene høye, og det kreves ofte årsabonnement. Jamfør det vi skreiv om Lovdatas samling med dommer denne uka.
I tillegg krever disse brukerne rask og utfyllende levering og tilgjengelighet bortimot 24/7. Og høy og jevnlig vedlikeholdt kompetanse. Bloggeren jobba faktisk med dette ved en ingeniørhøgskole i 1990. Dette var en betalingstjeneste, og når det gjaldt kapasitet var det lite prutningsmonn. Andre oppgaver måtte prioriteres ned når det hasta, ellers mista vi kunder.
Færre årsverk, men mange flere nordmenn
På twitter søndag formiddag var det spørsmål om antall årsverk i folkebiblioteka. Det ble en lang og god ordveksling, med blant annet kulturministeren på tråden. Som det framgår, tok vi en kjapp tur innom et par av Nasjonalbibliotekets tjenester (det skader uansett ikke å skygge unna sola her på Østlandet nå) og kunne fastslå at, jo, det har blitt drøyt 50 færre årsverk siden for eksempel 1992 (tilfeldig valgt år). Av rundt 1800. Dette virker ikke dramatisk, men det kan i alle fall være uttrykk for at ikke alle stillingene ved nedlagte filialer er blitt overført til gjenværende bibliotek i kommunene, slik vi liker å tro.
Hvis vi ser nedgangen i årsverk i forhold til det sterkt økende folketallet, blir ting tydeligere: Hver million innbyggere har tapt 71 årsverk siden 1992. Det er 20 % nedgang, eller hvert femte årsverk. Vi sier gjerne at teknologiutviklinga i denne perioden har frigjort arbeidskraft til formidling, men det er drøyt å påstå nå, i alle fall på landsbasis. Men nærmere undersøkelser hadde virkelig vært interessant.
- 2015: 1752 årsverk i alt / 339 årsverk pr. 1 million innbyggere
- 2010: 1794 / 369
- 1992: 1810 / 423
Kilder årsverk: NBs statistikksider (se tabeller med «Rådata»). 1992: Årshefte fra Statens bibliotektilsyn.
Kilde folketall (NBs «Rådata» avviker noe, så derfor): Folkemengde og befolkningsendringar, 1. januar 2015 og Folkemengdens bevegelse 1735-2014: en tabellstudie.
Uslåelig rekord i bibliotek-nedsnakking?
Vi kan vel være enige om at stadig flere politikere i våre, riktignok stadig færre, velferdsstater er eksplisitt positive til gratis folkebibliotek for alle, drevet av det offentlige. Vel å merke i den grad den positive valgeffekten av dette er større enn faren for redusert valgeffekt som resultat av ikke fullt så dristige valgløfter som ved forrige valg når det gjelder helse, omsorg og skole (grunnet den nevnte lovprisinga av biblioteket). Hertil kommer faren for reduserte valgkampbidrag fra entreprenører med særlig interesse for tjenester som lar seg konkurranseutsettes og/eller privatiseres og dermed lettere kommersialiseres.
Bare noen få politikere og samfunnsaktører er positivt negative til bibliotek, ta for eksempel våre venner i partiet Liberalistene. Men det de sier om bibliotek og markedsandeler har vi spurt folk med solid bokføringskompetanse om, uten å komme nærmere noen aha-opplevelse.
Men nå begynner rekordene å falle: Les mer «Uslåelig rekord i bibliotek-nedsnakking?»
Lovdatas monopol under press
Arne Jensen, generalsekretær for Norsk Redaktørforening, forsvarer i dag på Medier24 frislipp av offentlig domsavgjørelser: «Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale?»
Viktig for Bibliotek-Norge å følge med på, og å støtte.
Bibliotekvesenets vesen
En bibliotekblogger lever med konstant dårlig samvittighet for «uanmeldte» bøker. Overfor Bibliotekstjänsts forlag (BTJ) og Joacim Hansson (JH), professor ved Linnéuniversitetet i Växjö, toppa det seg nylig, da vi innså at vi nå har hele tre anmeldereksemplar liggende, der Hansson er forfatter eller redaktør. Men mye av dette har vært lest og fordøyd over tid, så vi skar gjennom og bad ham isteden om et intervju. Via ei delt tekstfil i de googleske skybanker gjennomførte vi så intervjuet nedenfor, på hver vår variant av det nordskandinaviske språket.
Innen nordisk bibliotek-akademia er han den skarpeste «systemkritikeren» vi har lest, med forbehold om det som måtte finnes av finskpråklige. Den for oss høyst begripelige Hansson er likevel praktisk talt ukjent for norske bibliotekarer, trass i at han siden tusenårsskiftet har vært en av Sveriges mest aktive og publiserende forskere, både i akademiske kanaler og i bøker med menige bibliotekarer som målgruppe. På fagforumet Biblioteknorge er han nevnt bare fire ganger siden starten i 2002. I Norart er han «omtalt person» ved ett høve, i et nummer av salige «Norsk tidsskrift for bibliotekforskning» i 2000. Fordi han da hadde doktorert med tittelen «Klassifikation, bibliotek och samhälle : en kritisk hermeneutisk studie av «Klassifikationssystem för svenska bibliotek».»
Som «och samhälle» antyder, er Joacim Hansson opptatt av mer enn «rein» kat og klass. Blant annet i bøkene han seinere har utgitt på BTJ, og i engelskspråklige bøker og artikler, går han helt til kjerna på bibliotekvesenets vesen, for å si det sånn. Ikke ulikt britisk-amerikanske Michael Gorman, mannen bak AACR2, men som også utmerker seg med boktitler som «Our Enduring Values», en forfatter vi har sitert og intervjua flere ganger, seinest i fjor på disse tider.
Hansson er også sterkt involvert i den pågående svenske bibliotekstrategien og den ferske delrapporten «Profession, utbildning, forskning.»
Men dette er altså et intervju:
En virkelig bibliotekstrategi
8. mai ble debattutkastet til den svenske bibliotekstrategien lansert. Her på bloggen kommenterte vi kjapt og la vekt på to relevante punkt også for Norge, nemlig det kraftige oppgjøret med den statlige bruken av flyktig prosjektstøtte i stor stil, og viktigheten av det regionale leddet i folkebiblioteknettverket for å kunne skape større likhet i tilbudet i ressurssterke og -svake kommuner.
Etter full gjennomlesing, og noen samtaler over grensa, er vi kommet til at ganske mye mer i dette dokumentet vil være nyttig for oss. Dette er punkt som nok vil være med også i den endelige strategien når den legges fram i mars 2019. Og den svenske strategien ligger an til å bli en grundigere og viktigere type dokument enn de fleste strategier og planer vi har sett de siste ti-åra. De som for det meste har handla om praktikaliteter; teknologi, digitalisering og infrastruktur og hvordan bedre utlånsstatistikken raskest mulig ved hjelp av tidsriktig «innovasjon».
Det gjelder også langt på vei den norske nasjonale bibliotekstrategien fra 2015, som i tillegg er begrensa til Nasjonalbibliotekets virksomhet og bare den som er retta mot folkebiblioteksektoren. Noen krevde nylig at strategien måtte «rulleres», da den går ut i år. Men skal det ha noen hensikt, må den nyskrives, med sideblikk til den svenske.
Men så var det altså punktene i den svenske strategien som vi bør merke oss i Norge:
Med Liv og leselyst
Kulturdepartementet og Nasjonalbiblioteket er på gata med 30 millioner til Leselyst neste år. Det låter bra. Og påtroppende prosjektleder Liv Gulbrandsen kjenner biblioteksektoren og sektoren kjenner henne. Vi får vel snart høre mer.
Vil bare minne om en, av flere, kloke signaler i det ferske svenske debattutkastet til nasjonal bibliotekstrategi:
«Biblioteken är inte längre enbart utlåningsbibliotek. Det aktiva arbetet med olika läsfrämjande metoder leder till att det blir allt viktigare att mäta läsning och inte enbart utlån. Att läsa högt för och med små barn och barns egen läsning kan leda till positiv utveckling i barns livsvillkor. Det är därför viktigt att finna indikatorer som kan visa på effekt av läsning. Nationalbiblioteket bör i samverkan med forskare utveckla indikatorer på detta område.» [Våre uthevinger].
Men det er kanskje alt påtenkt?
Biblioteket tar saka #librarycase 