Sagt om biblioteket: Alice Walker

Tidsskriftet American Libraries intervjua i juni 2013 forfatteren Alice Walker i anledning et foredrag hun forberedte til den US-amerikanske bibliotekforeningas årskongress samme måned. Den da 69 år gamle farga sørstatsforfatteren fortalte at undertrykkinga av de svarte blant annet ga seg utslag i at de rett og slett ikke trodde biblioteket var for dem. Hun visste faktisk ikke før hun var 50 at det var et bibliotek i hjembyen, Eatonton i Georgia.

Hun har heller ikke seinere blitt noen bibliotekbruker, fordi følelsen av å være uønska i biblioteket har forfulgt henne:

«I’m imprinted with what, unfortunately, racism does to people, which is to make people feel unwanted because they truly are unwanted». 

Hvor ble det av debattbiblioteket?

debateVi har de bortimot fem siste åra skrevet ganske mye om «debattbiblioteket» (DB), fenomenet som dukka opp, eller i alle fall fikk et løft, i og med det internasjonalt nyskapende (samtidig med Sverige) tillegget til §1 i biblioteklova, der det heter at «Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.» Mange så i dette en ny epoke for folkebiblioteket. Men nå har vi rusla litt rundt i bibliotekstatistikken for 2016 (last ned regnearket «Rådata»). Og funnet at epokegjøringa er det så som så med: Les mer «Hvor ble det av debattbiblioteket?»

Falske nyheter på svensk, via Bergen

naken klintberg 2
Klikk og se et av Werners eksempler

Fint torsdagsvær. Bloggeren går nå ut en tur med Bergen offentlige biblioteks ferske podcast på øret, med «den svenske journalisten og forfatteren Jack Werner om kildekritikk, [og] hvorfor han misliker begrepet «fake news» og hva vandrehistoriene og kommentarfeltene på sosiale medier kan si oss.»

Tilbake fra tur: Dette var svært underholdende. Vi får grelle eksempler på hvordan vandrehistorier og rykter kan skapes på for eksempel Facebook og til og med kan ende opp i pressa. Mange er for gode til å være sanne, men når redaksjonene øyner hundretusenvis av klikk og tilsvarende annonseinntekter, forsvinner kildekritikken som dogg for sola. Men foredraget er egentlig ikke så bibliotekrelevant: Les mer «Falske nyheter på svensk, via Bergen»

«Myten om de digitale innfødte»

House of foundation
Det digitales begrensninger

Dette er tittelen på Bjørn Vassnes’ dagens torsdagsspalte om vitenskap i Klassekampen. Den er ikke på nett, men han baserer seg på artikkelen «The myths of the digital native and the multitasker» av Paul A. Kirschner og Pedro De Bruyckere i «Teaching and Teacher Education», men som noen har lagt ut som pdf.

Vassnes gjengir to aktuelle myter, om «de digitale innfødte», om generasjonen som er vokst opp med digital teknologi, og om «multitasking, å holde på med flere ting samtidig. Dette er også noe man har trodd kommer naturlig, etter en oppvekst i medienes kryssild. De «digitale innfødte» kan sitte og surfe på nettet samtidig som de får med seg hva læreren sier.» Men, sier Vassnes: «Kirschner og De Bruyckere konkluderer med at mytene om de «digitale innfødte» og multitasking har hatt en svært uheldig innvirkning på undervisningen i skole og høyere læresteder. Den har tillagt «nettgenerasjonen» evner den ikke har, og dermed påført dem metoder som har svekket deres læring og utvikling.»

Noe bibliotekarer også bør merke seg.

 

– We’ll always have Paris

video i folkebibliotek
Anno 1984. Klikk og kikk

Trine Skei Grande har debutert som kulturpolitikkens øverste rapportmottaker, og tirsdag måtte hun finne plass i hylla til Rapport om verdikjeden for norske filmar og seriar.  Og jammen er ikke bibliotek nevnt. De fleste stedene handler det om «bibliotek» av filmer og serier som strømmeselskaper som Netflix o.l. tilbyr abonnement på, men i kapittel «4.2.4. Andre kollektive pengestrømmer» leser vi at filmvederlagsfondet mottar 5 millioner årlig for «statens vederlagsfrie bruk av audiovisuelle verk, som primært er verk til utlån på bibliotekene».

Ifølge bibliotekstatistikken koster dette felleskapet ca 6 kroner pr fysisk video. Vederlaget beregnes ut fra bestanden, 840 000 eksemplarer. Som sikkert vil synke når strømminga blir enda mer dominerende (husker du videosjappa på hjørnet?).

Men det «strømmes» på biblioteket også. Rapporten nevner også Filmbib. Som ikke inngår i bibliotekstatistikken, men som burde det. Det bør bli kortere mellom bibliotek som tilbyr dette aktivt.

PS: Overskrifta.

Driftsmodeller etter Jeløya?

reol jeløya
Bibliotek på gli, Jeløya, 2018

Venstres Abid Raja forsikrer altså i en artikkel på Periskop.no at den nye regjeringa ikke mente finansielle modeller da de i «Jeløy-erklæringa» gikk inn for «nye modeller for drift av bibliotek». De mente sånt som «prosjektene på Tøyen og Furuset».

Jo, Furuset har kanskje et snev av ny driftsmodell over seg, i og med kombinasjonen bibliotek og aktivitetshus, og samtidig et sterkt innslag av frivillige i sistenevnte. Men Biblo på Tøyen: Er det en ny og spennende driftsmodell at ingen av de ansatte er bibliotekarer?

Men problemet med regjeringas utvanna driftsmodell-begrep er: Hvilket uttrykk kan ordboka tilby når noen vil innføre virkelig nye driftsmodeller? Som konkurranseutsetting, som øker blant annet i Sverige, eller at frivillige overtar hele avdelinger, som i UK? Eller brukerbetaling for én eller flere tjenester, som i flere land vi ofte sammenlikner oss med?

«Community Hub» – enda en britisk bibliotektrussel

beware lincolnVed første øyekast ser ikke det omdiskuterte Hjelmeng-utvalget, som la fram sin utredning om «like konkurransevilkår» 23. januar, ut til å kreve nye rutiner for bibliotek. Så lenge gratisprinsippet står ved lag. Men under regimer som vårt, der sparing og reduserte skatter er helt sentralt, må vi regne med stor kreativitet når det gjelder sammenslåing av funksjoner og tjenester. Også på bibliotekområdet.

I Storbritannia ser vi nå dette i fri utfoldelse. Vi har tidligere skrevet mye om hvordan Tory-regjeringas store nedskjæringer overfor kommunene (26 % kutt) presser fram ikke bare konkurranseutsetting, men også trusler overfor landsbybeboere om at de enten overtar filialen på frivillig amatørbasis, ellers blir den nedlagt.

Og nå vokser det fram en ny variant: «Community Hubs». Her slår kommunene sammen stort og smått av velferdstjenester i ett hus, inklusive biblioteket. Noe som ofte betyr dramatiske endringer i det organisatoriske, som at biblioteksjefens stilling erstattes av en felles leder for hubben, og der bibliotekarutdanning ikke er noe krav. Og navnet og merkevaren bibliotek blir ofte borte: Les mer ««Community Hub» – enda en britisk bibliotektrussel»

Bibliotekets identitetsproblem

redningsvester fjellBibliotekarer er nå like stressa som sjukepleiere. Undersøkelsen som fastslår dette er svensk, men er det noe bedre i Norge? Det er Tobias Willstedt som skriver om dette på bis-bloggen idag, med utgangspunkt i en debatt i Dagens Nyheter og et tilsvarende US-amerikansk hjertesukk.

Den ene tittelen i DN lyder «Slagborrar istället för böcker – biblioteken har ett identitetsproblem». Bare abonnenter får lese hele, men vi googla fram ett svensk bibliotek med slagbor i hyllene, Garagen i Malmö, et sted mange norske kolleger har besøkt.

Apropos dette, så publiserte vi i helga intervjuet vårt fra juni med Michael Gorman, som blant annet ville snakke om makerspace i biblioteket:

« – Det er ingenting feil med det, og det er heller ikke feil å ha en kaffebar i biblioteket, men det har ingenting å gjøre med menneskelig kunnskap og kulturarv.

– Men det er jo for å trekke til seg blant annet ungdommen.

– Sjølsagt, men når man leser at man kaster bøker for å få plass til et makerspace, blir det for meg et grunnleggende svik. Det blir som at et sjukehus som vil ha flere pasienter derfor engasjerer entertainere i et lokale der de pleide å gjøre røntgenundersøkinger.»

Hva med de analoge bibliotekbrukerne?

NTB skreiv denne uka at det fortsatt er 200 000 norske bankkunder som ikke bruker nettbank og altså fortsetter med brevgiro og/eller fysisk frammøte for å få utført banktjenester. Trass i bankenes ulike tiltak gjennom mange år; bl.a. bedre grensesnitt og økende gebyrer for ikke-digitale tjenester (for eksempel 65 kroner hos DNB for hver brevgiro). Og det gjelder ikke bare dem som befinner seg i «virkelig dyp alderdom» (jamfør Philip Roth i Bokmagasinet lørdag).

På biblioteket er fysisk frammøte fortsatt et høyt prioritert og dominerende tilbud, men har noen sett på endringer i bibliotekbruken etter innføring av automater, sms-varsling osv.? Og ikke minst etter filialnedlegginger? Det siste må bety takk og farvel til biblioteket for mange tidligere brukere som mangler både transportmuligheter og nettforbindelse.

Og litt apropos: Heldigvis var dette irske biblioteket bemanna og ikke bare «meråpent».

23 000 bibliotekarer på ett brett!

IMG_0103Med en støtte på 9200 norske kroner i folkefinansiering eller crowdsourcing (det virker! Bruk det!) kryssa vi Atlanteren for å oppleve verdens største årlige bibliotek-evenemang i regi av bibliotekforeninga ALA. Fem varme junidager i Chicago, med mye kommers, men også solid progressiv bibliotekpolitikk, sterkt «inspirert» av Trump.

>> Reportasjen sto på trykk i tidsskriftet bis – Bibliotek i samhälle – nummer 3, 2017. Les mer «23 000 bibliotekarer på ett brett!»

Bibliotekets varige verdier

gorman enduring omslagMichael Gorman er mest kjent som «faderen» til AACR2, de internasjonale katalogiseringsreglene gjennom de siste par generasjonene. Men fokuset i hans nyeste bok, Our Enduring Values Revisited (2015), er på bibliotekpolitikk og -etikk og er en vass polemikk mot nye, fancy trender på bibliotekfeltet. Gorman er pensjonert på tiende året nå, men sier kontant ja, takk til et bibliotekintervju i hjembyen Chicago.

>> Dette intervjuet som vi gjorde med Michael Gorman i Chicago i juni, sto på trykk i tidsskriftet bis – Bibliotek i samhälle – nummer 3, 2017. Les mer «Bibliotekets varige verdier»

Biblioteket vs. pressa 2 – 0!

For ei drøy uke siden skreiv vi om en US-amerikansk undersøkelse som påviste at folk har mye større tiltro til biblioteket enn til pressa, og samtidig at enkelte småbybibliotek i USA nå forsøker å ta ansvar for informasjons- og nyhetsspredning der lokalaviser har gått dukken.

Nå kan vi lese om liknende tankeganger på riksnivå i Storbritannia. Der har British Library, nasjonalbiblioteket i London, etablert en egen samling med den kritiske journalisten John Pilgers reportasjer, filmer og radioinnslag, og de presenterte materialet under en to-dagers festival i desember: Les mer «Biblioteket vs. pressa 2 – 0!»

De veit hva de gjør …

carnegie demo… både politikerne i bydelen Lambeth i London og bibliotekbrukerne og -vennene. Utafor et av de fem nedleggingstrua bibliotekavdelingene (av i dag totalt ti) har demonstrantene en plakat med nedtelling fram til lokalvalget.

Hva med en «omvendt» variant av denne i f.eks. Oslo, storbyen i Norden med den klart dårligste filialtettheten, jamfør Sunniva Evjen på nettstedet Vårt Oslo her om dagen: Store plakater, lasershow (!) eller liknende på steder og bygninger der det burde vært bibliotek!