Deichmanske biblioteks Litteraturblogg har anmeldt de nåværende stortingspartienes pluss Rødts valgprogrammer foran Stortingsvalget, fra et bibliotekståsted. Rangeringa deres samsvarer bra med vår da programmene forelå i mai; de tre småpartia MDG, SV og Rødt er best, mens de to store, H og AP er helt på bånn.

Det er våkent av Deichmanbloggerne å oppdage at AP og H faktisk har fjerna støtte til gratisprinsippet, som de tidligere har hatt. Kan det bety noe? Er det mulig at det jobbes i kulissene med å finne «løsninger» på problemet at forlaga lar biblioteka få låne ut få e-bøker og ingen e-lydbøker, gjennom å lempe på gratisprinspippet for disse medietypene? Tilsvarende kulturminister Langslets (H) planer om å innføre brukerbetaling for videokassetter i 1985.

FrP har faktisk med gratisprinsippet. Men de gjør det lett for seg ved å mene at «aktiviteter med rene underholdningstilbud som konkurrerer med privat næringsliv, med fordel kan reduseres». De konkretiserer dette til å gjelde «dataspill, cd, dvd osv». En økonomisk begrunnelse nært beslekta med den bokbransjen nå anfører for sterk begrensning av gratis utlån av e-litteratur.

Men dette kan fort ende opp som konspirasjonsteorier. Viktigere tror vi det er å bedømme partiene, og den kommende regjeringa, ut fra vilje til et skikkelig bibliotekløft. Øremerking til drift, til flere stillinger osv., sånn småpartiene går inn for. Faktisk både APs to støttepartier, SV og Rødt, og vippen-partiet MDG. Les mer «Stortingsvalget, gratisprinsippet og øremerking til bibliotekdrift» →

ganiserte Kristiansand er blitt byen der vår tids motsetninger settes på spissen. Ikke før fikk de de første marsjerende nazistene på nakken på flere år, heldigvis med en virkelig overbevisende mot-demonstrasjon i etterkant. Så domineres avisa Fedrelandsvennen denne uka (solid betalingsgjenmurt) av oppslag, for ikke å si gratisreklame, for et arrangement lørdag der organisasjonen SIAN, Stopp islamiseringen av Norge, har funnet en pinsepastor som er villig til å stille i debatt med dem. Og med en av landets mest innvandringsskeptiske (ex-)rikspolitikere, Vidar Kleppe, som «uavhengig» ordstyrer.

Og det finner sted i Kristiansand folkebibliotek. – Men ikke med biblioteket som arrangør eller initiativtaker, forsikrer biblioteksjef Anne Kristin Undlien oss. – Det er SIAN som leier lokaler i biblioteket til dette formålet og som står for alt i tilknytning til arrangementet. Les mer ««… også de ytringer som oppleves som krenkende av andre…»» →

Når bibliotek- organisasjoner og småpartier slår frampå om en øremerka milliard til folkebiblioteka, til flere stillinger for eksempel, så har omkvedet fra regjeringa, uansett farge, vært at det er uaktuelt. For kommunene vil ikke ha øremerking, blir vi fortalt.

For eksempel sa kulturminister Hadia Tajik (AP) dette da Anne Enger-utvalget foreslo øremerking i 2013.  Og for eksempel kulturminister Thorild Widvey (H) da hun offentlggjorde den nasjonale bibliotekstrategien sin i 2015. Det biblioteka fikk da, var tillatelse til å søke prosjektstøtte via Nasjonalbiblioteket (er det blitt i alt 50 mill. nå?) til utvikling av «debattbiblioteket», en ny, men liten del av den samla bibliotekvirksomheten. Les mer «Øremerking er slett ikke blitt uaktuelt» →

Vi følger opp forrige ukes oversikt over bibliotekdebatt i valgkampen og fikk denne uka 63 treff i A-tekst på søket [bibliotek* + valg*]. Ikke overraskende dreier det seg mest om bibliotek som er valgdebattarenaer og stemmelokaler. I ei mye trykt NTB-melding blir vi opplyst om høytlesing i Stjørdal bibliotek om den venneløse herr Hansen som får en elefant i hagen, utført av – vennene – Erna og Trine.

Vi endte opp med fire nye forekomster i uka som gikk av noe som kan kalles bibliotekdebatt i riks- og regionavisene: Les mer «Solberg og Skei Grande er for lesing» →

Det forlyder at et snart ferdigstilt palestinsk presidentpalass i Ramallah på Vestbredden skal fullføres – som nasjonalbibliotek.

Under konferansen i Polen nylig lanserte IFLA Global Vision, en ganske omfattende internasjonal «brainstorm» med blant annet en spørreundersøkelse beregna på alle som jobber i bibliotek.

Det er ikke helt lett å se for seg hva de kan få ut av dette, for svaralternativene skiller ikke veldig, for å bruke en metafor fra skihopping (i noen bakker hopper alle omtrent like langt, i andre ikke). Vi får nok bekrefta at bibliotekarer har et relativt solid felles doxa, jamfør Bourdieu. Men kanskje blir det noen forskjeller mellom fag- og folkebibliotek. Hvor sterkt står for eksempel gratisprinsippet og like tjenester til alle i de to sektorene?

Tidligere i måneden påsto vi at Det samfunnsengasjerte biblioteket «tar av» internasjonalt. Denne spørreundersøkelsen mener vi bekrefter dette: Les mer «Hva mener verdens bibliotekansatte?» →

Da bloggeren var på ALA-konferansen i Chicago i juni skulle han treffe en gammel nettbekjent, Edgardo Civallero. Men møtet ble bare på video, for Trump syntes ikke Edgardo burde komme, så han måtte overføre foredraget på video (kommer visstnok på nett etter hvert).

Uansett, argentineren Edgardo, nå bosatt i Spania, har virkelig spesialisert seg på bibliotektjenester til urfolk. Her er samlinga hans av egne artikler. Lurt å lese for dem som driver med sånt.

Blant annet folkebiblioteka i Houston, Texas, tilbyr ikke bare vanlige bibliotektjenester for ofrene for oversvømmelsene, men også husly.

Biblioteket var raskt ute med gode råd på nettet til byens innbyggere i god tid før uværet.

Det er blitt en tradisjon i USA at bibliotek går sterkt inn med hjelp til ofre for naturkatastrofer (typisk orkanen Katrina, 2005) og større sosiale uroligheter (typisk Ferguson, 2014).

Urolighetene og drapet i Charlottesville 12. august, etter den høyreekstreme demonstrasjonen, engasjerte også biblioteka, både på universitetet der mye av dette fant sted, og folkebiblioteka. Av sikkerhetsgrunner måtte flere av disse stenges. Av en artikkel i American Libraries framgår det at det alt finnes en plan for hvordan man kan takle vold og skader i et visst omfang, men det blir nå nødvendig at den enkelte institusjonen går gjennom erfaringene og fin-innstiller virkemidlene. Dette blir et viktig tema på bibliotekkonferanser i delstaten framover.

Valgkampen er i gang for alvor. I mai gikk vi gjennom partiprogrammene og fant dem ikke spesielt bibliotek- oppløftende, med unntak av noen småpartier. I august har vi hatt «vafler og brunost-debatten» (59 treff i A-Tekst denne måneden), og den har, av ulike grunner, overskygga den egentlige kulturdebatten vi burde hatt før stortingsvalget. Det som likevel fins av kulturpolitisk valgdebatt i pressa har særlig utgangspunkt i APs fjerde «kulturløft» som nylig ble lansert. Men fra et bibliotekståsted drar disse ytringene inntrykket mer ned enn opp. Gjennomgangen nedenfor viser at helt andre sider av kulturlivet får oppmerksomheten, trass i at det hyppig vises til Kulturutredninga fra 2013, der utvalgsleder Anne Enger & co slo fast at folkebiblioteket hadde vært aller mest skadelidende de siste tiåra, og mente at «nå er det folkebibliotekenes tur».

>> Nytt 29.8.: Heidi Marie Kriznik, leder av Den norske Forfatterforening, kom nettopp med en etterlysning i Dagsavisens Nye meninger av blant annet bibliotekdebatt i valgkampen. Men det hun skriver bringer egentlig ikke bibliotekdebatten videre. Igjen blir det mest kunstnervilkåra (se om disse nedenfor). Så det kommenterte jeg like godt, der også.

Norsk Bibliotekforening har vært på Arendalsuka og fått diverse partitopper til å like biblioteket. Men liker de biblioteket sterkt nok? La oss se hva partiene sier når valgkampen endelig er i gang: Les mer «Valget 2017: Kulturdebatt, men ikke om bibliotek» →

I Polen denne uka, på IFLA-konferansen*, har organisasjonen lansert et bibliotekverdenskart. Ikke all statistikken kartet rommer er like oppløftende, som at bare 12 prosent av biblioteka har internettforbindelse (!), og at mer enn hver tiende som arbeider i bibliotek er frivillig gratisarbeidende. Men det siste må være sterkt underrapportert, for det første fordi USA er oppført med bare 300; bare nasjonalbiblioteket har oppgitt tall, og det europeiske frivillighetsparadiset UK er ikke medregna.

* Offisielt heter konferansen WLIC, en samling initialer sjølsagt ingen bruker, sjøl om man måtte huske den (samme problemet har nok storfebøndene i Wisconsin, om det er noen trøst). Men det kan kanskje fungere nettopp i det vokalgjerrige Polen? Google Translate identifiserer det derimot som walisisk, men det forekommer ikke i f.eks. walisisk Wikipedia.