Nb.no – berre 26% av bøkene er skanna

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar

40-års jubileumsutgåva til Nytt Norsk Tidsskrift (nr. 3-4, 2024) kjem med sjeldan kritikk av Nasjonalbiblioteket vårt. Kort oppsummert: Trass i hyppige påstandar om at den verdsberømte digitaliserte tenesta deira er altomfattande når det gjeld bøker, er dette positivt feil. Til dømes er berre 26% av bøkene utgitte mellom 1814 og 1905 digitaliserte der.

Den elleve sider lange artikkelen Den digitale litteraturarven og myten om «alt» er skriven av Frode Lerum Boasson, Anders Skare Malvik og Knut Ove Eliassen, høvesvis førsteamanuensis og professorar i nordisk litteraturvitenskap ved NTNU. Dei blei medvitne om dei store manglane under arbeidet med eit tekstkorpus for å kunne drive digital forsking på norsk 1800-tal.

For dei som ikkje har fri tilgang til NNT siterer eg eitt av fleire oppsiktsvekkjande avsnitt:

“Målt opp mot registrene representerer titlene i Nettbiblioteket Bøker ca. 26 % av «alle» registrerte titler i Alma / Oria, mens samlingen rommer ca. 53 % av titlene i Norbok. Siden Nettbiblioteket Bøker inneholder en hel del materiale som burde vært registrert i Norbok, men altså ikke er det, synliggjør sammenligningen at Norbok-registeret for perioden er ufullstendig, og samtidig at digitaliseringen av «norske bøker» er langt fra komplett. Det er dermed vanskelig å fastslå hvor mye av «alt» norsk materiale fra perioden som egentlig er digitalisert. Det vi imidlertid kan si med sikkerhet, er at 13 446 titler utgitt mellom 1814 og 1905 som er registrert i Norbok, ikke er representerte i den digitale boksamlingen. Legger vi også til at det ikke finnes absolutte data for hvor stort samsvar det er mellom de registrerte utgivelsene i Norbok og den faktiske utgivelseshistorikken i perioden (det kan ha blitt utgitt bøker på 1800-tallet som ikke har blitt registrert), blir det klart at vi i realiteten umulig kan fastslå den digitale samlingens representativitet”.

Forfattarane vedgår at “Institusjonell hybris kan være en ressurs …”, men funna deira samsvarer dårleg …

Les mer «Nb.no – berre 26% av bøkene er skanna» →

Betre stengt bibliotek enn frivillig!

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar

I Klassekampen i dag er hovudsaka på kultur bibibliotek-kutta rundt i landet. Her i landet vil Bodø truleg vere den første kommunen i landet som tyr til dette i nyare tid. – Da er det bedre å holde stengt enn å drive frivillig, seier Elin Fostvedt, hovedtillitsvald for Bibliotekarforbundet i Bodø.

Tidlegare i haust skreiv eg om korleis Det er fullt muleg å rasere bibliotektilbudet. Dømet er Storbritannia, der løyvingane til biblioteka er halverte sidan 2010. Mange hundre bibliotek er nedlagde, men mange er også «overtekne» av frivillige, ofte kalla partnership libraries, i regelrett nytale. Men med resultat at dei fort går dukken, dei også.

I mange norske kommunar er frivillige engasjerte for biblioteket, men då i venneforeiningar. Det er ikkje uvanleg at desse står for arrangement, forfattarbesøk og liknande, som det strengt tatt burde vore pengar til på bibliotekbudsjettet. Men i tider som desse, med trugsmål om store nedskjeringar, er foreiningane nyttige å ha som forsvararar av bibliotektilbudet, sjå til dømes skjermdumpen her frå Moss Avis i dag.

OBS: Tid for bibliotektriksing!

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar
Før nye Rygge ungdomsskole med folkebiblioteket var på plass for åtte år sidan, peika dette skiltet til biblioteket på Breisand (faktisk!). No blir det snart over ei mil til bibliotek for folk på Larkollen, sør i Moss kommune.

For fem år sidan gjekk kommunesamanslåingane over landet. No når velferdsrasering har kome på moten, har styresmaktene fått seg eit effektivt middel for sparing på bibliotekfeltet: Nedlegging av hovudbibliotek som for fem år sidan blei reduserte til filialar i dei nye storkommunene. Og dermed ikkje lovpålagde.

Bernhard Ellefsen skriv om nedlegginga av tidlegare Rygge bibliotek i Moss i Morgenbladet no på morran:

«Alle norske kommuner skal ha eget folkebibliotek. Her bidrar kommunesammenslåingen til å trikse med loven: Det er en administrativ endring som gjør det mulig å frata befolkningen et tilbud de inntil for fem år siden hadde lovfestet rett til. Og man kan si det mindre byråkratisk: Det er jo for jævlig å frata folk biblioteket! Norges mest populære kulturtilbud!»

Moss/Rygge blir ikke det einaste forsøket i nye storkommunar. Her på bloggen tar eg imot tips om fleire. Skriv til frilanders @ gmail.com.

PS 30.11.: Styringsfleirtalet i kommunen har forstått – litt av – alvoret og seier at Rygge bibliotek skal halde fram, men i staden skal 2,95 stillingar vekk.

Kor finst dei bibliotekpolitiske debattane?

~ Anders Ericson ~ 1 kommentar
Skjermdump frå Veggen på Bibliotekutvikling.no. I raudt, dato påført for dei nyaste innlegga.

Denne bloggen har sidan starten i 2006 vore eit forsøk på å starte debattar om bibliotekpolitikk. Eg auka aktiviteten særleg etter at Nasjonalbiblioteket i 2020 på arrogant vis presterte å ikkje berre leggje ned postlista biblioteknorge, der omlag 3000 bibliotektilsette var med, men i tillegg slette heile arkivet for all fremtid.

NB baud i staden inn til ulike tematiske forum på Bibliotekutvikling.no (krev passord), noko som skulle vere mykje betre og sjølvsagt moderne. Men når eg i dag, 23.11.2024, går inn på «Veggen» deira, finn eg to innlegg frå oktober som dei nyaste, elles to frå september og eitt frå juli og eit frå mai. Det nyaste innlegget i til dømes delforumet Litteraturformidling i folkebibliotek, som ein skulle tru var viktig og populært, er frå september 2023.

Tidsskriftet Bibliotekforum (NBF) blei nedlagt i 2014 og Bibliotekaren (BF) er redusert til «tre-fire» nummer i året.

Det finst FB-grupper, men i den største (?), Bibliotekarer i folkebibliotek (berre bibliotekarer kan bli medlem) er slett ikkje bibliotekpolitikk det som dominerer.

Men så er det vel spenstige debattar på fysiske samlingar; konferansar og seminar?

Men ein leiarartikkel i tidsskriftet Bok & bibliotek 29. oktober heiter Mangelen på meiningars mot blant tilsette i norske bibliotek. Her skriv redaktør Arne Olav Hageberg frå Biblioteklederkonferansen 2024: «Temaet var «Demokratiet – en tapt sak?», og frå scenen blei det presentert den eine utsegna etter den andre om bibliotek som demokratiske institusjonar avgjerande for ytringsfridomen. Alt dette snakket blir fort hult om dei tilsette ikkje sjølv har mot til å ytra seg».

Akkurat dette har vore eit hovudtema her på bloggen (bak taggen Demokrati finn du fleire ti-tals innlegg). Til dømes har eg referert …

Les mer «Kor finst dei bibliotekpolitiske debattane?» →

Bibliotekar-romanpersonen med stor B?

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar

Søkjer du på fictional librarians, blir lista med rangeringar lang. Men på engelsk er det lite nordisk her, ikkje eingong «T. Singer» av Dag Solstad (for boka er ikke omsett; faktisk berre 9 av dei 30 bøkene hans har kome på engelsk). Same kva – no i november er det 25 år sidan boka kom ut. Og det same sidan eg intervjua Solstad om boka for Bok og bibliotek.

Det mest minneverdige frå boka, meinte fleire av oss i bibliotekfaget den gongen, er denne passasjen på side 211 i førsteutgåva (mine uthevingar):

«Men det var noe gåtefullt over hans eksistens, det ville han framholde. Han var en gåte overfor seg selv, det kunne ingen nekte ham å hevde. Hans liv befant seg i metaforisk forstand i kjelleren på Deichmanske bibliotek hvor han voktet bøkene. Der satt han i alvorlige, litt surmulende diskusjoner med likesinnede (kolleger) om arkiveringsteknikker og alternative katalogiseringssystemer, labyrintsimulatorer og bokstabelberegningskatalysatorer, og hvorvidt disse på en meningsfull måte kunne innpasses i datasystemer. Diskusjoner på et høyt, ja sublimt nivå, men dessverre komplett uinteressante og komplett uforståelige for andre enn dem, de innvidde bibliotekarene i Deichmanns djupe hvelv. Overfor dem, de innvidde, kunne Singer endelig foreta sitt lille triks med å holde bokryggene fram, og ned, for på den måten å åpne boksidene, og lufte dem idet han lukket dem med et lite, tørt smell, dette triks han hadde gjort så liten lykke med overfor et levende, stillferdig barn for noen år siden, men nå: De andre, de innvidde, hans kolleger, humret anerkjennende til ham. Singer var i sitt ess».

Andre kan meine at Jørgen Brekke si Siri Holm er ein viktigare roman-bibliotekar, ho som ruskar godt opp i bibliotekar-stereotypien som blant anna Solstad var med på å sementere.

Folkebiblioteket = lokalt campus?

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar
Nye Deichman i Oslo har heilt sidan opninga vore ein viktigstudiestad for mange studentar, sikkert også fjernstudentar.

På Khrono 8. november er ei overskrift: Utdanning over hele landet — styrk samarbeidet med bibliotekene. Forfattar er NBF-leiar Helene Voldner og bakgrunnen er at «Regjeringens ferske budsjett slår fast at det skal satses på et fleksibelt utdanningstilbud. Universiteter og høyskoler skal styrke det desentraliserte tilbudet og møte regionale kompetanse­behov. Fylkeskommunene har ansvaret for kompetansepolitikken i sin region, og foreslås i statsbudsjettet for 2025 å fordele midler til studiesentrene rundt omkring i landet» (mine uthevingar).

Voldner peikar på at fleire bibliotek, blant anna «Senja bibliotek har sammen med UiT og studiesenteret etablert tilrettelagte studenttjenester, som har vist seg å være svært vellykket. Trøndelag fylkesbibliotek har prosjekter i gang og biblioteket på Høyskolen Kristiania lage skreddersydde bibliotektjenester for fjernstudenter». 

Dette er slett ingen ny ide, men med IT-utviklinga både når det gjeld kommunikasjon mellom lærar og student og digitalisering av læremiddel og akademisk litteratur, er potensialet eit heilt anna enn til dømes i 1995, då www var heilt i barndomen. Jamfør rapporten frå dette året av Østlandsforskning, Fjernstudentars bruk av bibliotek, der dei tok føre seg 300 fjemstudentar knytte til Høgskulen i Lillehammer og bruken deira av folkebibliotek.

Det nøytrale biblioteket – gløym det!

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar
Her held bibliotekstudia og -forskinga til i Växjö.

Under overskrifta ”Självcensuren kan få konsekvenser för hela bibliotekssektorn” kan vi i «Magasin K» denne veka lese om den omfattande undersøkinga, «Canaries of Democracy«, gjort på Linnéuniversitetet i Växjö, der dei har intervjua biblioteksjefar og tilsette i 77 svenske folkebibliotek om det vi kort kan oppsummere som «debattbiblioteket». Som fleirårig bloggar om emnet og nærliggjande herlegdomar er dette det viktigaste eg har lese sidan Elin Golten si ph.d.-avhandling for to år sidan. Og sjølv om det svenske politiske konfliktnivået i dag er høgare enn det norske, er alt dette relevant for oss.

Her står dei verdifulle poenga i kø, men langt ifrå alltid oppmuntrande. Som avtroppande bibliotekbloggar bryr eg meg ikkje om å sitere meir enn dette nedanfor, men oppmodar alle til sjølv å lese artikkelen i Magasin K.

Eg har terpa på dette fleire gongar; gløym nøytralitets- og konsensus-strevet: «– Ett centralt resultat är hur biblioteken kan uppfattas som en demokratifrämjande mötesplats. Tidigare har det handlat om att man velat nå någon form av konsensus i rummet. Men demokrati kanske inte handlar om att komma överens, utan att passionerat få uttrycka olika åsikter …».

PS: Joacim Hansson er ein av forskarane bak denne undersøkinga. Eg intervjua han grundig for Bibliotekaren nr. 4, 2019, side 12 ff.

«Å bekjempe desin­for­masjon»

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar
For sju år sidan spreidde IFLA denne plakaten på mange språk

Under denne tittelen i Klassekampen i dag forsøker mediefaglærar Lars Audun Bråten å starte debatt om dei 100 millionane i statsstøtte som Faktisk.no foreslår for utvide verksemda si. Tidlegare omtalt her på bloggen 7. september. Bodskapen hans er: «Det finnes likevel bedre måter å bruke 100 millioner statlige kroner på, og det beste er noe flere av landets skolebibliotekarer og lærere allerede har tatt til orde for: Skaff norske skoler abonnementer på et bredt utvalg av redaktørstyrte medier». Med løyve frå forfattaren legg eg ut heile innlegget:

«Redaktør i Faktisk.no Stian Eisenträger blir intervjuet i Klassekampen 5. oktober, der han gjentar kravene om statlig finansiell støtte til det mye omtalte senteret for kildekritikk. Eisenträger hevder – med rette? – at behovet for flere midler til å kontre falske nyheter og desinformasjon er svært stort, selv om omfanget vanskelig kan dokumenteres. Faktisk-redaktøren ber om 100 millioner kroner i statsstøtte til et slikt senter, som da skal komme i tillegg til hans egen redaksjon, som er eid av flere av de store mediehusene i Norge.

I intervjuet understreker Eisenträger at disse millionene …

Les mer ««Å bekjempe desin­for­masjon»» →

Det er fullt muleg å rasere bibliotektilbudet

~ Anders Ericson ~ 2 kommentarer
Ein ikkje uvanleg bodskap til folk i UK

Storbritannia er eit land Noreg på mange måtar «høyrer saman med», historisk, økonomisk, kulturelt osv. Då er det grunn til å følgje med på både god og dårleg utvikling der. No har dei, på bloggen Public Library News, oppsummert stoda for folkebiblioteka i Libraries Annual Report 2024. I kommentaren kan vi blant anna få stadfesta at løyvingane til sektoren er redusert til det halve sidan 2010, då dei konservative sin spare- og privatiseringskampanje starta. Men den nye Labour-ministeren har heller ikkje mykje å seie til oppmuntring: “No easy answers”. Så også i vår del av verda er det altså muleg å redusere ein offentleg kultur- og kunnskapssektor til ein skugge av seg sjølv.

Bloggaren var på ein større reportasjereise i England for tidsskriftet Bibliotekaren i 2016, for å studere nedskjeringane, privatiseringane og «delegeringa» til frivillige. Seinare har vi skrive fleire titals saker om bibliotek i UK.

Biblioteknorgeliste-forsvinning nr. 2

~ Anders Ericson ~ 2 kommentarer
Quiz: Mens du ventar på gjenoppretting av lista, kan du foreslå kor eg knipsa dette (ufullstendige) settet av Nordisk Conversationslexikon. Bruk kommentarfeltet.

Etter at Nasjonalbiblioteket i 2020 overraskande valde å leggje ned denne relativt velfungerande bibliotekfaglige lista med over 3000 brukarar, gjekk gode krefter saman om eit alternativ, over same lest og med same namn. Men for ein månad sidan fekk den «nye» lista tekniske problem og forsvann frå nettet. Det blir arbeidd med ei gjenoppliving, og administrator Thomas Gramstad har sendt meg status for arbeidet, sjå nedanfor.

Du kan melde deg på som følgjar av denne bloggen for å få løpande oppdatering om lista. Gå til «Følg Blogg via Epost» nede til høgre.

Thomas Gramstad skriv her om kva som har skjedd og om arbeidet med gjenoppretting:

Les mer «Biblioteknorgeliste-forsvinning nr. 2» →

Sannhetsministeriet

~ Anders Ericson ~ 1 kommentar
Bibliotekarisk sjølvironi?: «Fakta, journalistikk og filosofi»

I leiarartikkelen i Klassekampen 5. september skriv redaktør Mari Skurdal under denne tittelen, med klar referanse til George Orwells dystopiske framtidsroman «1984», der eit ministerium med dette namnet har den motsette oppgåva; å spreie falske fakta. Fullt så ille blir det vel ikkje med den påtenkte norske institusjonen Skurdal viser til, «et nasjonalt senter for kildekritikk», som «Norges største presseorganisasjoner, mediebedrifter som VG og NRK og nettstedet Faktisk.no ønsker å etablere». Men det er grunn til å merke seg skepsisen hennar til å bruke «et sted mellom 70 og 100 millioner» skattekroner på dette:

«Er det norske demokratiet og tillitssamfunnet i ferd med å forvitre? Den norske offentligheten fungerer i dag forholdsvis godt, og kontroverser blir undersøkt og debattert i etablerte medier. Påvirkningskampanjer og desinformasjon må håndteres i det daglige, og aller helst av presseorganer som er i kontakt med ulike grupper i befolkningen. Det er vanskelig å se at et senter for kildekritikk vil nå breiere ut. Faktisk.no har for eksempel ingen praktisk betydning for den norske offentligheten i dag, og det er vanskelig å se hvordan en storskalaversjon skal fungere noe bedre».

Same kva som skjer, må biblioteka halde fram med å kjempe for sanning, hovudsakleg gjennom å spreie litteratur i ulike formar og med ulike haldningar.

Romanlesing for studentar, tjue år etter

~ Anders Ericson ~ 2 kommentarer

Khrono.no har vore på HF-fakultetet i Bergen og studert mobilfri lesekafé prosjektet Humanistar les. Her heiter det «Kom og les med oss! Lesing opner døra til humaniora sitt fantastiske univers. Det humanistiske fakultet gir gratis roman til nye studentar og inviterer til lesekafé, bokbad og meire til». Romanen er Pedro Carmona-Alvarez sin «Chiquitita». Ein professor på HF vedgår at «Nokre kjem til oss og har aldri lese ein heil roman. Det er ikkje fokus på å lesa heile romanar i grunnskulen eller vidaregåande skule».

Då må eg tenkje attende på eit intervju eg gjorde for Bok og bibliotek i 2003 med Leif Alsheimer, som heldt på med noko liknende i Jönköping, og med stor suksess. Likevel ikkje for humanistar, men for jusstudentar ved handelshögskolan. Her stod blant anna Kafka på leselista.

Og om tjue år må kanskje bibliotekstudentar gjennom noko liknande?

Arendalsveka og kulturfokus nummer ørten B

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar
Kommandosoldatar eller vindaugspussarar på Deichman i Bjørvika i dag?

Plutselig ble «beredskap» kulturlivets favorittord er overskrifta til Sigurd Lamark i Morgenbladet fredag (i papirutgåva er tittelen «Kunst og et eller annet med krise»). Og jamnt over like ironiske er dei to fulle avissidene frå den kulturpolitiske delen av Arendalsveka. Med god grunn.

Det kulturpolitiske temaet i år var beredskap. Eg skal gjere pina kort ved å sitere ein ikkje ironisk, men faktisk ærleg, tidlegare statssekretær i kulturdepartementet, Emma Lind (V): «Hun har over tid sett hvordan kulturpolitiske debatter skifter fokus, forteller hun på gaten utenfor debattlokalet. – Man opplever vel at man må gjøre seg selv relevant, på godt og vondt. Hvis man kaller kultur næring, får man næringspolitikere til å komme. Det samme gjelder for inkludering, eller klima. Så at man nå kaller kultur beredskap er vel kanskje en måte å få oppmerksomhet på?»

For to år sidan kom eg med ein lovnad her på bloggen, men som eg enno ikkje har innfridd. Under tittelen Bibliotekpolitikkens uuthaldege lettheit skreiv eg: » … i mange år har eg ergra meg over, men også late meg fascinere av, kor vilkårleg utviklinga har vore av den nasjonale bibliotekpolitikken. Så ein vakker dag skal eg lese på ny alle dei gamle NOU-ane og stortingsproposisjonane osv. og lage ein statistikk over kor mange forslag og fromme ønske som ikkje blei noko av. Og kor mange idear ulike regjeringar ikkje eingong gad å kommentere». 

PS 1: Kan arrangørane i Arendal ha hatt eit auge til svenskane, som for fem år sidan innlemma biblioteket i «totalförsvaret»?! Der ei riksavis tok steget vidare og introduserte «kulturkrigen». Les også Mikael Böök sine kommentarar der. Har vi høyrt noko meir om dette fokuset seinare? Ja, faktisk. Ei Facebookgruppe har dei, der det skjer ein del. Og apropos denne forma for beredskap, les på Nrk.no i dag og tenk attende på våren 2020.

PS 2: Og så kjem Morgenbladet sin eigen Bernhard Ellefsen i kveld med nærmast ein replikk til kollega Lamark. Så var det ikkje så enkelt likevel.