I samband med søstrene Fredriksensaka eller skal vi seie Nasjonalmuseumsaka for ikkje å seie Skei Grandesaka nr. ørten i 2019, kjem dette med regjeringa si gåveforsterkingsordning opp igjen.
For at ingen skal vere i tvil, så slår vi fast at det er fullt lovleg for bibliotek å søkje og også hakket meir enn teoretisk muleg for bibliotek å få støtte. Men berre såvidt. Vi skreiv om dette i mai.
Dette er talet på dagens nedlastingar her på bloggen fram til klokka 23, altså på ein fredag midt i juli! Noko som viser at lesarane langtfrå berre er interesserte i faglege praktikalitetar, for dei to klårt mest nedlasta sakene i dag var om dei uvanleg store nedskjeringane i Stockholm og om den uventa breisida mot biblioteket i boka «Litteraturpolitkkens verktøykasse».
På Khrono går debatten om Plan S vidare. Leiaren av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind, var på banen i går og forsvarte CC BY NC-lisensen versus Plan S sin CC BY. I dag repliserer NTNU-professor Alex Hansen og Khrono oppsummerer i ingressen at han «er glad for at Forskerforbundets ståsted med hensyn på åpen publisering er klarere. Inntil nå har hans inntrykk vært at de hadde plassert seg på de døende dinosaurenes side.»
Her på bloggen har vi gitt stor plass til bibliotekkrisa i Storbritannia og til nedturen i Danmark. Men så lenge det veks opp fantastiske nybygg som i Århus og Helsingfors og i Bodø og snart i Oslo, så kan det vel ikkje vere så gale, tenkjer mange? Og den godt over hundre år gamle og internasjonalt nærmast mytiske Scandinavian Public Library Model må vel stå trygt?
Men så kjem det skremmande signal frå Stockholm. Store kutt og endå større til året. Og med ein kulturråd som skandaliserte seg sjølv i manges auge med forslag om konkurranseutsetjing av biblioteket, noko han rett nok blei pressa av sine eigne til å dementere.
Då tar vi ein tur til Stockholm, rett og slett. Det er jo også ljuva mittsommarn på gang og betre vêrmeldingar enn heime.
På veggen i eit litteraturhus, House of Foundation i Moss. Men lite å sjå til konflikt med biblioteket tjue meter unna
>> 15.7. Sjå viktig kommentar under.
Dette er overskrifta på eit debattinnlegg av Ragnar Audunson i Klassekampen i dag (les heile teksten nedanfor, med godkjenning av forfattaren). Bibliotekprofessor Audunson imøtegår oppslaget laurdag om boka «Litteraturpolitkkens verktøykasse», der forfattarane reiser ei motseiing mellom bibliotek og litteraturhus og annan påstått «direkte konkurranse» mellom offentlege og private litteraturformidlarar. Den private sida og «dens profesjonelle aktører» kan «utkonkurreres».
Vi har enno ikkje fått noko leseeksemplar og har ikkje meir å melde, anna enn at forfattarane av denne boka på Pax forlag ikkje er kven som helst, nemleg medieprofessorane Tore Slaatta og Helge Rønning, der førstnemnde er i permisjon frå jobben som generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) for å skrive boka. Her ligg det altså prestisje frå bokbransjen si side, så det er ingen grunn til å slå seg til ro på bibliotekhald. For ikkje å seie bibliotekbrukarhald.
Audunson kan forhistoria både hundre og eit lite tiår attende. Dermed blir det eit spark også til nasjonalbibliotekar Sira Myhre. Men les heile innlegget hans: Les mer «– Folkebibliotekets gamle rolle»→
For ein som aller helst stør seg på personleg tillit og kontakt når det gjeld å finne noko lesbart i flaumen av bøker, er denne nyvinninga frå Dovre folkebibliotek noko av det beste vi har sett i den virtuelle verda.
Bibliotekaktivistar i Bristol, og snart over heile landet, set Theresa May på plass på Twitter etter at ho fekk The Telegraph med på eit rett nok litteraturvenleg stunt, men som sår tvil om kva eit bibliotek er. Lagre og følg hashtaggen #NotALibrary på twitter.
Det er laga eit hefte på fleire språk, blant anna norsk bokmål, som rettar seg mot barn og unge for å gjere dei meir medvitne om tryggleik og personvern på Nettet.
Det er fritt fram å skrive ut eller trykkje pdf-heftet og dele det ut gratis. Men det er muleg å gje utgjevaren økonomisk støtte.
Hovudsida ved biblioteket er at det fremjer kunsten og litteraturen
«Staten skaper ubalanse» heiter det i dagens Klassekampen. Med ein del sterke påstandar frå forfattarane av boka «Litteraturpolitikkens verktøykasse», som at « … bibliotekene er i ferd med å ligne mer og mer på kulturhus. – Det er i utgangspunktet ikke noe galt i dette, men sett opp mot lokale litteraturhus og litteraturfestivaler, oppfatter jeg en vending hvor offentlige institusjoner med statlige midler kan utkonkurrere organisasjoner og det private næringsliv, sier Helge Rønning som er professor emeritus ved Universitetet i Oslo.»
Også på Khrono gjer dei «sommarintervju», og i dag er det med biologisk antropolog Stian Suppersberger Hamre. Vi klipper:
« – I hvilken grad er det ytringsmot på norske universiteter og høgskoler?
— Det er ofte bemerkelsesverdig stille når det kommer til å delta i offentlige debatter. Med en del hederlige unntak sitter veldig mange stille og ser på at folk med fantasibaserte verdensbilder får sette dagsorden og det uten egentlig å møte kunnskapsbasert motstand. Mange debatter kan sikkert virke banale og uinteressante, men uten motstand dannes det stadig flere alternative sannheter av folk med en helt annen agenda enn kunnskap.»
NRK Østfold melder i kveld at «Den frittflygende papegøyen Gunnar ble superkjendis etter fem år på rømmen. Nå får det høyt elskede fjærkreet evig liv bak glassmonter i Moss bibliotek.»
Men han er ikkje til utlån. Noko vi faste brukarar av Moss bibliotek er sterkt misnøgde med. For på heimesida til Øvre Eiker kommune kunne vi tidlegare i år lese:
«Biblioteket i Hokksund utvider sitt tilbud. I løpet av siste halvdel av 2019 vil utstyrsutlånssentralen BUA også låne ut dyr, fugler og reptiler til innbyggerne. Øvre Eiker blir trolig landets første kommune som låner ut dyr via sitt bibliotek.»
Utvalet vedgår at dei har slite med kor lova bør høyre heime: «… det er vanskelig å fastslå den faktiske og den riktige balansen mellom kulturarv på den ene siden og digitalisering, forvaltningspolitikk og dokumentasjonsforvaltning på den andre.»
Dei av oss som hausten 1999 ramla av stolen då departementet nærmast spontant lanserte ei ABM-melding (arkiv, bibliotek og musé) i staden for den bibliotekmeldinga vi lenge hadde sett fram til, merker oss at det i dag … Les mer «Arkiv-NOUen frå ein bibliotek-ståstad»→
Tradisjonsrikt bibliotek. Låneprotokoll frå Eiker 1806-37. Klikk for meir
Aldri før har politikarar av alle fargar gjeve så mange lovnader om å ikkje leggje ned bibliotek som i kommunereformdebattane dei siste åra. Pessimistar har spådd at tidlegare hovudbibliotek kan ryke i budsjettdebattane i storkommunane, men tidlegast i 2021 (valflesk held seg ikkje kor lenge som helst, men det gjer heller ikkje det kollektive minnet, satsar fleskeprodusentane på).
Men Folkestyre-lista – ei «bompenge-liste» i Nedre Eiker kommune (som blir del av Drammen til nyttår) – vil ifølgje Drammens Tidende alt i den pågåande valkampen «kjempe for at helsestasjon, bibliotek og andre institusjoner skal bli værende i Nedre Eiker.» Er det røyk utan eld, eller?
På bloggen vil vi følgje med på utviklinga der og i andre nye kommunar. Tips oss gjerne på frilanders [at] gmail.com.
Bibliotek i USA stør denne rørsla, sjølv om nokre meiner det er partisk
Ein fersk master frå universitetet i Uppsala bør også her i landet få bibliotekfolket og -politikarene (dei som framleis finst) til å gå i tenkeboksen: Bibliotekets värden : Människosyn i rapporter utgivna av Svensk biblioteksförening och Kungliga biblioteket av Rebecca Andersson. Det handlar særleg om den lenge etablerte førestillinga at biblioteket er og må vere nøytralt i alle samanhengar. Men masterkandidat Andersson sluttar seg til forfattarar som meiner dette er ein myte. Og Bis – Bibliotek i samhälle – set ganske treffande ord på heile problemkomplekset på Facebooksida si: «Värdelöst, värdefullt, eller är värdegrunden för grund?» Vi trur særleg på det siste.
Hei! Les masteren og start debatt i kommentarfeltet
Vi har alt skrive om denne motseiinga fleire gongar, blant anna ganske grundig i ein bloggpost for tre år sidan, men Andersson set her nøytralitetsdebatten inn i ein aktuell og nær samanheng, der ho altså analyserer ganske ferske rapportar frå det svenske bibliotekmiljøets «establishment». Vi har ikkje lese meir enn ein brøkdel av desse svenske dokumenta, men det læt smerteleg heimekjent.