Biblioteket tar saka #librarycase
– a concept, an attitude – and this blog
På europeiske høyere læresteder, fagbibliotek og kunnskapsmiljøer er Plan S blitt et mantra på kort tid, jf blant annet Almuth Gastinger som videresendte fra norainfo-lista 23. november. Og i dag er dette på «førstesida» hos det ledende kanadiske vitenskapsmagasinet The Scientist. Her sier ei gruppe nye tilstrømmende deltakere i denne «bevegelsen» at målet er «to end the reign of subscription-based journals.»
Norge er med, jf blant annet Norges Forskningsråds tilslutning.
Spalten «På teppet» i Klassekampen kunne 20. desember henge ut Tanta i Akersgata på denne måten.
M24 bringer i dag en hyggelig nyhet til mediefolk, kulturinteresserte, historikere og bibliotekfolk, nemlig at alle årgangene av Mediehistorisk Tidsskrift (MT) og forgjengeren Pressehistorisk Tidsskrift nå ligger som gratis pdf-filer på nett.
Så da oppfordrer vi Nasjonalbiblioteket (som ennå ikke har lagt ut dette tidsskriftet): Be om å få forsyne dere og OCR-lese filene og legge dem ut i Bokhylla.no. Da blir ikke bare alt søkbart, men søkbart sammen med alt annet i basen. Pluss at det kanskje sparer et ledd i prosessen?
Flere tidsskrift har gjort liknende. Kunne vi her ute tipse NB og få til liknende løsninger?
Ifølge Nrk.no mener en antikvarbokhandel i Oslo at det «i dag kanskje bare er 10–20 igjen» av Ingvar Ambjørnsens debutbok Pepsikyss. Og de fins trolig hos samlere av førsteutgaver, pluss fire eks. i to bibliotek, fant vi ut. Forfatteren sjøl sier at «Diktene er helt forferdelige – selv til å være skrevet av en ung mann. … Å selge dette produktet ansikt til ansikt med leseren ble etter hvert helt umulig.» Men å få den trygt på plass i Bokhylla.no hadde vært en rimelig julegave til folket 🙂
Etter tiår i norsk bibliotekvesen blir man vant til å høre om mange veldig små deltidsstillinger, så etter første lesing lurte vi seriøst på hvorfor Klassekampens ironi-spalte «På teppet» trykte dette.
For noen år sida var det geiter. Her er enda en julegavedonasjonsopsjon.
Sporten på Nrk.no har faktisk et valg som heter «Langlesing». Den lengste artikkelen der ser ut til å være en sak om «Tidenes lengste VM-kamp», i sjakk. Så på NRK-sportensk betyr altså langlesing at man komprimerer nesten et halvt år med sjakk-remiser til en tekst på ca. 2,5 A4-sider.
Vi er nå – endelig – ordentlig i gang med James Joyce: Ulysses. 623 sider. Dette bør være urovekkende for sportsinteresserte som er oppdratt av NRK, for i romanen oppdaterer vi oss både om tradisjonsrike gæliske idretter (bl.a. steinkast og støt av sekstenpunds kule) og en god del om hesteveddeløp.
(U)heldigvis er Verdensveven full av kortversjoner.
Trenger meråpne bibliotek være så uberørte av menneskehånd, for ikke å si -ånd? Er det ikke mulig å supplere automatene og balansere effektivitetskravet med noen tjenester med i alle fall et snev av levende kompetanse? For sånne hybride tjenester fins jo. Eller fantes.
Dette slår oss etter å ha lest en artikkel i siste nummer av Norsk medietidsskrift – nr. 4/2018: Digitalisering : Modernitetens flyttebyrå av Lene Pettersen: Les mer «Meråpent – Pluss!?»
Saftig og kraftig fra Elsebeth Tank, som har vært på biblioteksymposium i New York og skriver om det på bloggen sin, eTank.nu.
Vi klipper litt fra oversettelsen hennes:
Overdagspenger har blitt et debattema her på bloggen den siste uka (se flere kommentarer etter bloggposten). Nå pusher også den svenske bloggeren Peter Alsbjer lenker om bibliotek som har slutta med förseningsavgifter, både i Sverige og Storbritannia.
Han viser til Biblioteksbladet som formidler at «Att ta bort förseningsavgifterna blev en lyckträff för Karlskoga bibliotek. Svinnet har inte ökat och personalen kan ägna sig åt uppgifter som är viktigare för verksamheten». De har spart inn 40 prosent av en stilling, som før ble brukt til dette.
Og i UK skriver Libraries Hacked om to trender internasjonalt: Les mer «Også i Sverige og UK: Bibliotek-bøter lønner seg ikke»
Om mange, i alle fall i Sør-Norge, drar til København for å koble av eller på i julestria, er det vel like mange som prøver på det samme i London. Og i begge byene er det nuomstunder bibliotekrelevante kulturopplevelser man kan få med seg. I Køben, som nevnt, en storveies bibliotekdokumentar på Cinemateket, og på British Museum i London ei femstjerners utstilling der et bibliotek står helt sentralt; nemlig det til Ashurbanipal (685 – 627 f.Kr.), omtalt som verdens første bibliotekeier med målsettinga å samle all verdens visdom under ett tak. Og som praktiserte kat og klass i stor stil.
Bibliotekaren var likevel mest kjent som imperiebygger og konge av Assyria, og av Verden, etter eget utsagn.
Som om The Donald skulle hatt bibliotekar-ambisjoner!
Toppen av ironi må være at sistnevnte, på linje med alle US-presidenter før ham, vil få bygd et minne-bibliotek etter seg. Med målsettinga å samle all verdens falske fakta under ett tak, da?
Hvor mange har fått med seg at protestene i Paris og andre franske byer ikke bare handler om dieselprisene og bøller på bytur? Etter en god del søking har vi på bloggen Midt i fleisen funnet ei norsk oversetting av det som ifølge France Télévisions skal være de nye, offisielle krava fra «de gule vestene», 42 i tallet.
Dette er et høyaktuelt tema som – igjen – er dårlig dekka i norske medier, ut over dramatiske videoer og oppdatering av antall arresterte fra dag til dag. Og dypsindige funderinger om «hva tenker Macron nå?»
På Atekst finner vi bare Klassekampen der Bjørgulv Braanen lørdag 8. desember hadde en kommentar der han nevner denne kravlista, men slett ingen gjennomgang av hele «pakka» med 42 krav.
Le Monde diplomatique kommer jo med stoff, men bare en gang i måneden.
Bøker fins det foreløpig ikke, sjølsagt. Men mer urovekkende: De skandinaviske Wikipediaene har ennå ingen artikler, i motsetning til på 39 andre språk (hva skjer med Wikipedia?)
Vi har gjort et søk i Google Scholar på «gilets jaunes», og et par tidsskriftartikler finner vi faktisk, men også relativt ordinære Les mer ««De gule vestene»: Antall branner og arrestanter holder ikke»
Ikke reint få norskinger drar på handle- og heisatur til København før jul. Nå i desember åpner det seg et alternativ til endda eet vandhul eller opera-, tivolibesøk osv osv, ved at månedens film på Cinemateket i Gothersgade er «Ex Libris», en svært kritikerrost bibliotekdokumentar på 197 minutter (!) om New York Public Library. Cinemateket har fem visninger i løpet av desember.
Ifølge Michel Steen-Hansen skriver nå Politikens anmelder at «Filmen er obligatorisk pensum for social- og kulturpolitikere samt Cepos-propagandister» (Cepos kaller seg «Danmarks borgerlig-liberale tænketank», og det var lederen for denne som i Berlingske Tidende i november foreslo at biblioteka overlater alt «utlån» av e-bøker og annet e-innhold til et privat firma, som en betalingstjeneste).
Vi skreiv om den i januar, med oppfordring til Nasjonalbiblioteket om å kjøpe rettigheter til visninger rundt i landet, for eksempel i lokale bibliotek eller i NBF-lags- eller fagforbundsregi? Og hvorfor ikke Filmbib?
– Fordi de bare har norsk film, minner noen oss om …
Dagens foredrag fra TED handler faktisk om overdagspenger! Library fines. På 13 minutter og 53 sekunder imøtegår bibliotekaren Dawn Wacek fra La Crosse, Wisconsin, USA, alle argumenter for bibliotekbøter. Kutt dem ut! Er den klare beskjeden. Det lønner seg på alle måter.
I denne byen med 50 000 innbyggere pluss omland hadde 10 000 lånere slutta å bruke biblioteket fordi de hadde ei eller flere bøker de ikke hadde levert. Og dette er de fattigste og ressurssvakeste, de som trenger biblioteket mest.
>> Nytt 11.12: Også i Sverige og UK: Bibliotek-bøter lønner seg ikke.
Nasjonalbiblioteket har mye spennende på gang. I går holdt de for eksempel konferansen «Fantastic Futures» om kunstig intelligens. Der snakka blant annet Svein Arne Brygfjeld om bibliotekets «innovation on machine learning and artificial intelligence».
Se strømming av konferansen ved å følge lenka «See the conference here».
Noe han også er blitt intervjua om i Rana Blad (ikke på åpent nett). Her forteller han blant annet om det digitale systemet Nancy: «Ved klassifisering av vitenskapelige artikler har de matet henne med flere hundre artikler, hvor de vet hva artiklene handler om. Deretter har Nancy selv lært seg å klassifisere videre. Som mennesker lærer hun av erfaring, og blir stadig bedre.»
>> Nytt 10.12.: Morgenbladet har en større og mer informativ sak om dette. Avisa var på konferansen og referer også noe fra andre foredrag enn NBs Brygfjeld.
Altså automatisert generering av metadata. For få år siden fnøys hele bibliotekmiljøet av sånt, men i dag? Dette bør NB informere mer om.
NB driver altså i stor stil med digital humaniora. Men der det er flere svarte skyer i horisonten. Ifølge NRK.no har … Les mer «Kunstig intelligens og kunstig opphavsrett»
