VIKTIG bok om bibliotekas for- og framtid

Følgjarar til Internet Archive har ikkje problem med å slå i hel tida. Éin ting er det omfattande innhaldet, nedlastingar heilt frå nettets barndom og mengdar av stoff som seinare er digitalisert. Men IA publiserer også eige materiale om bibliotek, til dømes heldt dei eit webseminar 20. juli med forfattarane av boka The Library – a Fragile History. Historikarane Andrew Pettegree (UK) og Arthur der Weduwen (NL) har skrive ei svært lesbar bibliotekhistorie, der dei altså vågar å fokusere også på institusjonens skøyre sider, om ulike trugsmål mot og åtak på biblioteket gjennom tidene, målretta eller ikkje.

PS: I dag skriv også bibliotekhistorikar Mats Myrstener varmt om denne boka på BiS!

Og dei ser også på notida og framtida. Frå den første «dataalderen» nemner dei, ikkje utan ironi, leiaren for RAND Corporation som i 1979 spådde bibliotekets snarlege død. Og forsøka på å lage bibliotek heilt utan papirbøker. Og sjølvsagt digitaliseringa og spreiinga av kunnskap elektronisk, i regi av ideelle eller kommersielle, med eller utan intensjonar om å konkurrere ut offentlege bibliotek. Men framleis har vi 4,6 millionar bibliotek i verda, og det har kome mange flotte bibliotekbygg dei siste åra, slår dei fast.

Så har vi den nye trenden med biblioteket som møteplass og som møtearrangør. Dette blir hos desse forfattarane utgangspunktet for hovudkonklusjonen – at dei trykte bøkene framleis må og vil vere avgjerande viktige. I sluttkapitlet («Reading Without Boooks») har Pettigree og der Weduwen nokre avsnitt der dei, kanskje betre enn nokon annan, set ord på dei unike eigenskapane både ved boka og biblioteket, og på kvifor dei begge må – og vil – overleve. Bloggaren har fått forfattarane og forlaget si tillating til å omsetje nokre avsnitt til norsk:

Les mer «VIKTIG bok om bibliotekas for- og framtid»

Kva finnane meiner om debattar i biblioteka

Ei fersk spørjeundersøking i det finske folket (1000 personar over 18) stadfestar nokre av inntrykka frå Noreg, blant anna at små bibliotek ikkje har mykje spanande å by på.

«Bibliotekens styrka ligger i att de är öppna för alla. Ökad dialog och gemenskapsfrämjande verksamhet är något som efterfrågas. … De bästa metoderna för det här ansågs vara diskussioner om aktuella frågor med beslutsfattarna samt möjligheten att bekanta sig med olika kulturer i biblioteken. De unga respondenterna såg bibliotekets roll som diskussionsarena som viktigare än vad de äldre respondenterna gjorde. Bland invånare i små kommuner (med färre än 10.000 invånare) bedömdes evenemangen i biblioteken vara mindre viktiga än bland genomsnittet».

At unge har mest tru på dette i Finland, treng ikkje bety at dei i dag er dei er flinkaste til å møte opp til debattar. Sjå fotoet frå ein norsk debatt om eit utanrikspolitisk tema.

Oppsnappa veke 29

Franske bokryggar har både anna retning på ryggtittel og annan farge – kvit. Her franske og – under – svenske bøker i Stockholms stadsbibliotek

Sommar og sol, ikkje sant? Då er det passande å lenke til eit intervju med ei som meiner det er betre med bokryggar som er vridne motsols enn medsols. Og mens alt no handlar om berekraft, også når det gjeld bibliotekdrift, siterer vi ein bibliotekbloggar som meiner dette er eldgamalt nytt. Elles litt om bruk av illustrasjonar på heimesider og om verdien av lesing.

Les om dette:

Les mer «Oppsnappa veke 29»

Hetebølgja og britiske bibliotek

#protectlibraryworkers er ein fersk hashtag på twitter

Fleire bibliotek på øyene reduserer tilbodet eller stengjer når no varmen er nærmare 40 pluss. Og i mange twittermeldingar viser bibliotektilsette til Sec44, ein lovparagraf som opnar for å gå heim når det blir for jævlig:

«Section 44. provides workers with the ‘right’ to withdraw from and to refuse to return to a workplace that is unsafe. Workers are entitled to remain away from the workplace (e.g. stay at home) if – in their opinion – the prevailing circumstances represent a real risk of serious and imminent danger which they could not be expected to avert».

Alvorleg åtak på digital bibliotekverksemd

Dagens 70-årsjubilant, Per Petterson, har 41 bøker i Open Library. Pluss nokre radioinnslag. Klikk og kikk

I magasinet The Nation er det i dag ei større sak som opnar slik:

«I eit oppsiktsvekkjande innspel innlevert 7. juli i det pågåande søksmålet deira, skuldar fire gigantar innan forlagsverda (Hachette, Penguin Random House, HarperCollins og Wiley) Internet Archive for å stele, å utføre «storskala brot på opphavsretten» og å «[spreie] fulltekst digitale piratkopiar gratis.» Dette er ganske ville påstandar – spesielt med tanke på at Internet Archive’s Open Library opererer på dei tradisjonelle vilkåra som biblioteka i dette landet har følgt i fleire hundreår. Open Library låner ut bøker, som det eig, til éin låner om gangen, for ein fast periode – akkurat som alle andre bibliotek. Som alle andre offentlege bibliotek tar ikkje Open Library pengar for denne tenesta. Hovedskilnaden er at Open Library låner ut e-bøker på nett. Kvar e-bok blir skanna frå ein papirkopi, og papirkopien er lagra og sirkulerer ikkje; denne praksisen kallast Controlled Digital Lending, eller CDL».

Dette er ei sak også hos EFF (The Electronic Frontier Foundation) og sjølvsagt hos Internet Archive sjølve. Som også ber om økonomisk støtte for sitt eige forsvar. Denne bloggaren sende i alle fall 25 dalar.

Biblioteket i kunsten

Frå utstillinga i Chicago til venstre. Foto (utsnitt): Steven Vance (CC BY-NC-SA 2.0). Oppe til h: Frå Ålborg bibliotek. Nede frå bokhandel i Stockholm

Det finst ulike innfallsvinklar for kunstnarar å «angripe» biblioteket med. Sjå nokre døme i denne kollasjen. Det største fotoet er frå ei utstilling i Chicago, der kunstnaren Theaster Gates overtok eit vrak av ei gamal bankbygning, og der han har slått seg laus med ulike samlingar som tema. Blant anna konstruert dette svært tradisjonelle bibliotekrommet, men med tidlegare ukjende dimensjonar! Sjå også denne videoen.

Herverande bloggarar har også samarbeidd med kunstnarar, faktisk i den fasjonable Blomqvist Kunsthandel i Oslo i 2016. Her bidrog vi med bibliotekinnslag til utstillinga Variations in Disco av fotografen Magnus Bjerk og installasjonskunstnaren Namia Leigh, med fleire.

Takk til Magnus for tipset om Theaster Gates.

Sommarreprise

Ikkje bibliotek, men bøker. Og sommar. Frå Kaholmen på Kråkerøy i Fredrikstad

Då må det vere noko kosjli og som vi kan slaffe godt av med. Til dømes eit fun-fact-oppslag frå i fjor om kor vanskeleg det er å søkje og finne litteratur om bibliotek – særleg i landets største bibliotek! Det er faktisk blant dei mest håplause søka som finst. Ikkje fordi det er lite skrive om bibliotek, men fordi digitalisering og fulltekst ikkje er superløysinga på alt.

Bibliotekbrukeleg mangfald

I tillegg til Nasjonalbiblioteket sin folkebibliotekstatistikk og «befolknings- undersøkelsen 2022» (på tittelbladet: «Landsrepresentativ brukerundersøkelse Juni 2022») publiserer no Statistisk sentralbyrå (SSB) at «71 prosent av barn mellom 9 og 15 år med innvandrer- bakgrunn hadde vært på folkebibliotek i løpet av et år. Blant barn i hele befolkningen var det en lavere andel, 58 prosent, som hadde vært på folkebibliotek». Dette kjem frå rapporten Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn, ein tilleggsrapport til Norsk kulturbarometer 2021.

I rapporten kan vi også lese at bibliotek «var det mest populære kulturtilbudet blant personer med innvandrerbakgrunn. Derimot var det en betydelig lavere andel som benyttet seg av folkebibliotekenes digitale tjenester, med 17 prosent».

SSB-rapporten har fått dekning viktige stader, blant anna i Utrop og Forskning.no. I rapporten finn vi også ei nyttig «Tidslinje koronatiltak for kultur 2020-2021», sjå side 101.

Adshels og bibliotek

Ikkje Deichman-plakat, men ICA (kor blei det av ICA?)

No skal Deichman minne Oslo-folk på at «det er der man bor den viktigste historien utspiller seg. … Ved å formidle nærheten til publikum skal vi senke terskelen for besøk i det lokale biblioteket». Bra, for Deichman har i pressa og truleg også på folkemunne blitt identisk med nybygget i Bjørvika.

Bodskapen skal spreiast ved hjelp av «lokale adshels, helsider i Aftenposten, geofiltre på Snapchat og Deichmans egne kanaler», ifølgje designarfirmaet si eigenmelding om den nye bibliotekkampanjen. Denne videoen viser meir.

Mange i landets hovudstad vil nok verdsetje dei ofte muntre, småironiske og gjerne kontrasterande bodskapa, i alle fall dei som alt er fortrulege med forfattarane og boktitlane som blir nemnde.

Så målgruppa her kan ikkje vere dei uopplyste aldri-brukarane. Skal biblioteket nå desse trur vi meir på John Patemans metode frå London: «I praksis skjer det ved at vi aktivt oppsøkjer dei ulike miljøa, både arbeids- og heimlause, etniske minoritetar, asylsøkjarar og flyktningar, funksjonshemma og andre som vi ser kan ha glede og nytte av biblioteket, men som ikkje veit om det eller tør bruke det. Vi tilbyr heilt konkret å ta dei i handa og leie dei inn i biblioteket, der vi tar imot dei med informasjon og tilpassa tilbod». 

Vi måtte slå opp orda adshel og geofilter, men no kan vi dei.

Fulltekst versus katalogisering og metadata?

Frå Nasjonalbiblioteket

Etter Nasjonalbiblioteket si nedlegging av artikkelbasen Norart kom det kritikk og skepsis i fleire forum, blant anna på NBs eige Bibliotek-Norge (PS: Det skal ha kome fire fleire innlegg ifølgje e-postvarsla, men av ein eller annan grunn kjem dei ikkje fram her? Kan nokon forklare?).

Underteikna har ikkje katalogisert noko som helst sidan juni 1990 (i Polydoc på «Tune-tekniker’n» i Sarpsborg), og var heller ikkje då nokon virtous. Men har oppfatta at det har gått faglege debattar oppigjennom om fulltekstsøk i motsetning til «tradisjonell» katalogisering. «Google-metoden» har sjølvsagt sine sterke sider, men bibliotekfolk har meint at han berre duger som eit ekstra hjelpemiddel. Vi ser også at under årets Kunnskapsorganisasjonsdagar handla eit fleirtal av foredraga om, ja, kunnskapsORGANISERING.

Men er Norart-vedtaket eit signal om at fulltekst kjem til å overta?

Angsten for biblioteket

Plakat frå Read Banned Books-veka i 2019

Vi har skrive mykje om åtaka i USA på folke- og særleg skolebibliotek som berre gjer jobben sin, å spreie kultur og kunnskap og å ivre for debatt og meiningsmangfald. Åtaka kjem ikkje berre frå alt-right politikarar og kriminelle gjengar, men no også frå vanlege foreldre som blir uroa for ungane sine.

Ønskjer du meir innsyn i dette, kan du tinge nyheitsbrevet Intellectual Freedom News frå den nasjonale bibliotekforeninga, ALA. Her er toppen av lista under overskrifta Censorship. Og dette er «fangsten» frå berre dei siste fire dagane:

Debattdebatten endeleg i gang?

I mars skreiv vi her på bloggen: Biblioteklova overmoden for analyse og avklaring, etter like før å ha spurt: Kva gjer vi med gråsonene rundt «debattbiblioteket»? Men i Bok og bibliotek nr. 2 kom det no heile åtte gode sider om temaet, og i dag også på nett: Det kompliserte redaktøransvaret. Også andre ting i tida tyder på at noko er på gang, sjølv om Nasjonalbiblioteket på spørsmål ikkje vil gjere meir enn før; å sitere lova og strategien, to svært overflatiske dokument.

På dei åtte sidene i bladet blir blant anna fleire biblioteksjefar intervjua om debattredaktørjobben, og det er mykje ein kunne trekke fram, men eitt viktig poeng er Stavangersjefen Anne Torill Stensberg si påminning: «For meg som har et stort apparat rundt meg, er dette greit, jeg er mer bekymra om du er i en bitte liten kommune og står alene og kjemper for uavhengigheten». 

Kim Tallerås frå OsloMet informerer om at dei på bibliotekarutdanninga har «utviklet noen nye emner for å forberede studentene på bibliotekets rolle i offentligheten. Ett av dem heter Bibliotek og demokrati, et annet er Kultur- og kunnskapspolitikk». Og mens andre er opne for å lage ein eigen redaktørplakat for bibliotek, seier han: …

Les mer «Debattdebatten endeleg i gang?»

No blir lydboka tydelegare dag for dag

Korleis er desse to like, Storytel?

I Bok365 sin artikkelserie om den komande boklova var dei i går innom lydboka. Dei intervjuar Arne Magnus i Gyldendal. Han er klar på at styresmaktene gjennom boklova ikkje må «behandle strømmetjenestene som noe de ikke er: bokhandler».

Og dei er heller ikkje bibliotek. Verkeleg ikkje. Noko vi var inne på på bloggen for nokre dagar sidan. Gyldendølen stadfestar at for strøymetenestene er det «ikke naturlig at de skal ha skaffeplikt i tradisjonell forstand». Når vi samtidig ser på praksis, hjelper det lite at han legg til: «Det betyr ikke at de ikke skal ha et ansvar for bredden. Vi ønsker ikke at strømmetjenestene skal bli en lyd-versjon av bestselger i massemarkedet».

Nyleg kom «Leseundersøkelsen for 2022». Bokhandlerforeningen kommenter henne blant anna slik: «Vi ser at de som svarer at strømming av lydbøker bidrar til totalt økt bokkonsum, i stor grad er de samme personene som allerede leser mye. Det er bra for leseren at bøker er tilgjengelig i mange format og kanaler. Men ideelt skulle vi ønske at strømming var en vei inn i litteraturen for å øke lesingen blant de som leser lite fra før. Det ser vi i mindre grad».

Etter biblioteket sine mange lydboknederlag ser vi i alle fall tydelegare enn før baksidene ved den frie litteraturmarknaden. Dét kan vel vere ei lita griskokktrøst.

Mindre trygge på biblioteket

Bloggaren sitt finaste regnbogefoto

Tidsskriftet Bibliotekaren har no lagt ut intervjuet med Kira Del Mar, bibliotekstudenten som skreiv bacheloroppgåva ved OsloMet i fjor med tittelen Er biblioteket for alle? Skeive og LHBTIQ+ personers holdninger til og erfaringer med folkebibliotek i Norge. Kort oppsummert: « … selv om resultatene tyder på at flertallet oppfatter bibliotekene som et trygt rom, er forventningene til biblioteket så høye at det likevel ble uttrykt skuffelse. … På alle spørsmål kom særlig transpersoner og ikke-binære brukere dårligere ut. De var mindre fornøyde, hadde mindre representasjon i samlingen, opplevde mer minoritetsstress og følte seg mindre trygge på biblioteket». 

Kira er aktiv på Twitter.