I Aftenposten 3. januar skriv bokmeldar og forfattar Erle Marie Sørheim frigjerande om «Koseprat og humring preger scenesamtalene. Det er på tide å gi forfatterne litt motstand». Og ho held fram: «Når litteraturformidlingen forflytter seg fra spaltene til scenen, forsvinner kritikken med det samme. Den litterære scenesamtalen vil bli en av de mest sentrale historiske kildene til vår tids litterære miljø – og debatt. Så hvor blir det av debatten? Vi trenger ikke anse disse samtalene som et fristed hvor forfatter og samtaleleder kan plapre litt mens publikum drikker vin, ser på mobilen eller strikker skjerf. Vi kan ta dem på langt større alvor. … Å snakke om litteratur på en scene betyr ikke at man må bli mikrofonstativ for forfatternes ønskede lanseringsstrategi. I særdeleshet ikke når arrangøren er en festival, et offentlig bibliotek eller et litteraturhus».
Sjølvsagt kjem det straks ein lokal bokbademeister som meiner at «Dette er skivebom. En samtale mellom forfatter og bokbader er ikke en konfronterende debatt, men en meningsfylt samtale. … Det er noe som et litteraturinteressert publikum vet å sette pris på».
Men korleis går det eigentleg med litteraturformidlinga og bokbadinga i bibliotekbassenget? For ikkje å seie …
Les mer «Bokbad utan bølger»













