Sju forslag for den nære framtida

Skjermbilde 2020-04-24 12.23.45Bloggaren, eller meir presist frilansjournalisten, har i dag ei sak i Bibliotekarforbundet sitt tidsskrift «Bibliotekaren» nummer 1/2020, og i nettutgåva: «Berekraft på ramme alvor». Det handlar om berekraft og klima, men også berekraft for biblioteket etter at koronakrisa har lagt seg, men når den økonomiske etterdønningen slår inn over oss.

Konklusjonen er at vi no må sjå på ulike scenario og våge å tenkje dristig. Her er nokre idear som for tida blir drøfta i inn- og utland (sjansen til å få gjennomført det enkelte tiltaket nedanfor vil variere etter kor svekka samfunnet, infrastrukturen og demokratiet blir): Les mer «Sju forslag for den nære framtida»

Litterære forundringsposar

Kulturbyen Oslo les vi i dag at også hovudstaden opnar for bokposetilbod (her heiter det «Bestill & hent»). Men i og med at byen er episenteret i Noreg for epidemien, må dei ha ekstra strenge reglar rundt dette: «Vi kommer til å avtale hentetidspunkt med hver enkelt låner for å unngå kødannelser utenfor bibliotekene. Hentingen vil foregå midt på dagen og på ettermiddagen, slik at folk skal slippe å ta seg til biblioteket når det er mange andre i gatene».

Men det finst alt 160.000 bibliotekbøker ute blant folk, og biblioteket kan derfor ikkje opne for innlevering. Derfor «vil det nok bli tomt for enkelte titler ganske fort. Derfor vil vi også tilby folk å låne bokposer med noen litterære overraskelser i».

Apropos reinhald av bøker (det er fredag)

Skjermbilde 2020-04-23 14.47.48fagforumet Biblioteknorge i 2001 kom det eit spørsmål om reinhald av bøker: «Er det fortsatt støvsuging som er det mest effektive eller er det bedre å bruke «statiske» kluter?»

Sjå også «Sju forslag for den nære framtida».

Underteikna svarte at også her «må vi da også kunne gå til litteraturen, ikke nødvendigvis bare faglitteraturen (025.84?), men Skjønnlitteraturen: Det grunn til å sitere fra Dag Solstads «T. Singer», side 211 i førsteutgaven, der hovedpersonen, bibliotekaren T. Singer, nettopp har begynt sitt virke ved Deichmanske bibliotek på Hammersborg, et avsnitt som i all sin avslørende og eksistensielle (biblioteks-) gru vil måtte bli stående som et av de sentrale avsnitt i bibliotekarlitteraturen, men som (altså) også vil kunne bringe faget generelt og bokpleien spesielt store skritt framover! Jeg tenker sjølsagt på Singer-trikset, som framgår av de siste setningene i sitatet: Les mer «Apropos reinhald av bøker (det er fredag)»

Nok gladnytt

Skjermbilde 2020-04-16 05.52.31Lokalavisene er for tida fulle av oppslag om verksemder, foreiningar og lag med behov for økonomisk kompensasjon, eller i alle fall sympati. Og det er klart; dei har det tøft.

Men til samanlikning blir oppslaga om biblioteka gladnytt. Vi får lese om kreative bibliotekarar og smilande mottakarar av bokposar og om firedobling av e-utlånet.

Det er hyggjeleg, men ikkje på sikt. Den europeiske bibliotekorganisasjonen EBLIDA har gått ut med ei sjekkliste til medlemmane, der dei blant anna spør om dei har innhenta informasjon om korleis koronakrisa påverkar økonomien i biblioteka?

Nokre har alt svart, og bibliotekforeninga i Estland fortel … Les mer «Nok gladnytt»

Bok-rens og -karantene IKKJE naudsynt

Skjermbilde 2020-04-23 11.57.07
Reingjering av bøker i 1709

Bibliotekarforbundet skriv på heimesida si at dei har vore i kontakt med Folkehelseinstituttet (FHI) og fått ein del generell informasjon om smittefare og kor lenge viruset overlever på ulike overflater.

Sjå også «Sju forslag for den nære framtida».

Av konkret interesse for bibliotekdrift er det at «Den indirekte smitten av SARS-CoV-2 fra bøker vurderes som svært begrenset». Dette er vel også andre nasjonars bibliotekorganisasjonar kjende med, men der står likevel karantene for bøker sentralt i det vi har funne til no. Utan at karantenetid er fastslått.

>> Nytt 22.4.: Etter kontakt med FHI vurderer Nasjonalbiblioteket «det slik at risiko for indirekte smitte fra bøker er lav. Det å iverksette spesielle tiltak som å sette bøkene i karantene eller rengjøre bøkene på grunn av covid-19 er ikke nødvendig» (vår utheving)

Ein annan ting er om folk, særleg dei i risikogruppene, vil stole på dette.

BF presiserer at … Les mer «Bok-rens og -karantene IKKJE naudsynt»

Danske bibliotekorganisasjonar krev gjenopning

Skjermbilde 2020-04-19 14.37.13
Ca. 1910: Lukka hyller på Deichman for at ungdom ikkje skulle velje «uheldig» litteratur

I Danmark har i dag kulturministeren fått ei tilråding om å opne biblioteka igjenBak brevet og eit dokument med to ulike scenario om gjenopning med eller utan «borgeradgang til det fysiske rum», står Forbundet Kultur og Information, Bibliotekschefforeningen og Danmarks Biblioteksforening.

Det første scenarioet går i realiteten på tinging av bokposar, sett i system. Det andre betyr opning av lokala for alle, men med fleire grenser, til dømes for kor mange som kan vere i lokalet til kvar tid. Noko som vil krevje vaktmannskap. Meiropne, sjølvbetente bibliotek meiner dei må vente. Karantene for bøker må gjelde for begge scenarioa, men kor lenge seier dei ikkje.

For ei veke sidan skreiv vi om korleis bibliotek i USA og Sverige ordna seg før biblioteka blei stengde (I Sverige er fleire framleis opne).

 

Digital sjølvberging

Skjermbilde 2020-04-20 10.21.22I ein ny artikkelserie i Klassekampen er dette temaet. Og begge dei første artiklane ligg på ope nett; intervju med Helene Bank laurdag og Øystein Eriksen Søreide i dag. 

Bank siterer blant anna Evgeny Morozov, som nyleg i eit intervju med Klassekampen sa «at han ønsker seg en digital «new deal». Han mener at teknologien i dag tjener et nyliberalistisk prosjekt, og at digital infrastruktur bør gjøres statlig. Men hvordan oppnår vi digital suverenitet? Punkt én er å sørge for offentlig lagring av offentlige data, mener Helene Bank. I tillegg bør vi bygge opp statlige digitale tjenester».

Minnar om at medbloggar Mikael Böök har foreslått ein eigen internasjonal library cloud utfrå at vi ikkje kan stole på dei kommersielle verken når det gjeld personvern eller uavhengighet av styresmakter. Eller når det gjeld økonomisk soliditet. 

 

Risikogruppene – ein risiko for biblioteket

Skjermbilde 2020-04-19 21.49.04
Ganske mykje grått hår på opne møte i biblioteka. Frå Moss bibliotek i 2017

Risikogruppene under koronaen er som kjent alle oss over 65 (0,9 millionar) kronisk lungesjuke (0,4), diabetikarar (0,2) og tusenvis av andre (nokre er i to eller fleire grupper). I alle fall ein million, eller kvar femte innbyggjar. Det er helsa deira det strenge smittvernet har vore til for. Men når landet no skal lempe på vernet, må desse gruppene ironisk nok vere endå meir forsiktige enn før. Det var greit då «alle» sat heime, men no vil offentlege stader bli fullare av folk, også av smitteberarar. Avstand på to meter vil i mange samanhengar bli vanskelegare og nokre gongar umuleg.

Sjå også «Sju forslag for den nære framtida».

Samtidig er mange av desse blant dei mest aktive bibliotekbrukarane. Ifølgje brukarundersøkinga for 2015 var lånarane 65+ på topp med lån av skjønnlitteratur og bruk av lokalhistorisk stoff og aviser og tidsskrift, og dei var oftast på opne møte. Og kvar femte av dei brukte internett på biblioteket, men trong oftast hjelp til dette av dei tilsette.

Men vil desse våge å kome tilbake til biblioteket når det opnar? Les mer «Risikogruppene – ein risiko for biblioteket»

Filmoteket er her! Nokre stader

IMG_7506I slutten av mars siterte vi Rushprint på at biblioteket ville bli «den nye kinoen» når bibliotektenesta Filmoteket kom på plass i april. No er det april, og blant anna på biblioteket Sølvberget i Stavanger er dei i gang. Det er no rundt to hundre filmar i basen, men «Innen utgangen av 2020 er det minimum 1000 filmer tilgjengelig», skriv dei på heimesida til Filmoteket.

Først då bør vi nok avseie dommen om utvalet av filmar. Men per i dag er det så ymse. Sjølvsagt må det vere ein del klassikarar i eit bibliotektilbod, og sånt som er blitt heitande «drama». Både for vaksne og barn. Men ein del USA-produsert «moderne B-film» finn vi også her, slike ein aldri ser på norsk kino, slike som for tjue-tretti år sidan berre kom i videosjappene og som i dag berre kjem på strøymetenestene (dei kommersielle). Men her trengst det betre analysar når det har gått ei tid. Samanlikningar med Netflix, Apple osv. hadde vore interessant, ikkje av volum, men sjanger og kvalitet.

PS 17.4. kl 14.56: Vi fekk ein kommentar privat om at vi ovanfor var for negative til utvalet. Etter å klikka på lenker i Filmoteket til basen IMDb står vi att med ein god del for oss ukjende filmar med 7 «stjerner», som er bra, men også fleire med 6, 5 og heilt ned i 4. 

Men til ein viss grad er dette endå ei … Les mer «Filmoteket er her! Nokre stader»

– Åpen tilgang til offentlig finansiert forskning bør være regelen og ikke unntaket

plan s logoKhrono.no i dag har administrerande direktør John-Arne Røttingen i Norsk forskningsråd eit svært viktig utspel. Han held fram: «Slik fremmer vi kunnskapsutviklingen og vil være bedre rustet når krisene rammer. Derfor stiller den internasjonale koalisjonen av forskningsfinansiører der Forskningsrådet er med – cOAlition S – felles krav om full og umiddelbar åpen tilgang til alle forskningsresultater finansiert av medlemmene fra 2021».

Og så kan vi sitere noko positivt om keisardømet i vest: Les mer «– Åpen tilgang til offentlig finansiert forskning bør være regelen og ikke unntaket»