Småkaker, men ikkje frå Washington DC. Klikk og spol til 1 time og 24 minutt. Eller sjå heile filmen!
Når det no lir mot riksrettsak (impeachment) mot Trump har kafeteriaen i Kongressbiblioteket utvida småkakemenyen med ei Peach Mint Crumb Cake!
Om smakslaukar eig fantasi, så er ikkje våre utvikla nok til å kunne førestille seg smaken av dette bakverket. Men, som kjent, har vi sans for ordspel. Og harselas med autoritetar.
Der vi i går kunne lese om at «folkebibliotekene vil få tilgang til rundt 2000 skjønnlitterære e-lydbøker for voksne fra Cappelen Damm i neste uke.» Neste veke tar til på måndag.
Jæ bara lurær, som vi seier i Østfold: Bloggaren har no ganske bra greip om å snakkeskrive, altså å bruke innlesing som blir til skrift, som så blir justert på eit tastatur. Men kva då med jobbing på eit bibliotek? Den stille lesesalen er jo tilpassa og utstyrt for studium og anna grundig jobbing, men bør vel framleis vere ganske stille. Kva med andre areal? Og kva den dagen «alle» jobbar på denne måten?
Fotoet er frå verdas mest ikoniske lesesal (?), The Old Reading Room, ved tidlegare British Library i London, no British Museum. Men salen har vore stengd, for ikkje å seie hermetisert, i fleire år. Bloggaren knipsa der i 2004.
Frå ei skoleoppgåve av Axel Jensen frå 1948. Faksimile i Jazznytt
I serien blogginnlegg med taggen Hugs tidsskrifta tipsar vi om tidsskrift og idear om formilding av dei. Vi informerte Norsk tidsskriftforening om denne verksemda, og no er både e-postkassa og den fysiske fulle av leseeksemplar! Så må vi ta eitt av gongen. Denne veka det nyaste nummeret av Jazznytt, med blant anna små artiklar («minner») om Miles Davis, skrivne av folk som Bjørn Stendahl, Arild Andersen, Palle Mikkelborg … you name them.
Og ikkje minst ein forsmak på ein komande biografi om Axel Jensen av Torgim Eggen. Her om Jensen sitt tilhøve til jazzen. Som var nært. Jazzen var den første, av fleire, subkulturar han hadde kontakt med.
Kva med ei utstilling i biblioteket av bøker rundt dette nummeret av Jazznytt? Om og av Axel Jensen og Miles Davis? Og alle har vel ikkje skrota CD-samlingane? Jazzbøkene står vel der i alle fall.
PS: Kven trudde jazz var for gamlisar? Jazznytt har i alle fall dei minste fontane (10 eller 9-punkts?!) i norsk tidsskriftflora.
Biblioteket i Fredrikstad har den faste spalta Bibliotektipset i lokalavisa. I dag er dei inspirerte av boka «Filmklubben» av David Gilmour om ein far som starta ein filmklubb for sonen og seg sjølv då sonen på femten nekta å gå på skolen.
Bibliotektipset er sjølvsagt å bruke tilbodet Filmbib på den måten.
PS Faste lesarar av bloggen har fått med seg at vi no og då illustrerer innlegg med klipp frå filmar.
Dette seier kulturredaktør i Vårt Land, Arne Borge, til Klassekampen i går, 21.9.19. Det handlar om kampanjen «Hele Norge leser», eit av dei største tiltaka i Bokåret 2019.
Borge si innvending er at «Kampanjeinformasjonen vitner om bokbransjens svake selvtillit. Det ser ikke ut til at de tror på bøker. Når de skal forklare hvorfor folk bør lese, viser de til en liste med fordeler som stressreduksjon, konkurransefortrinn og økte sosiale ferdigheter. … Problemet er at de snakker næringslivets språk. De klarer ikke få fram hva som er unikt med lesing. De kunne like gjerne byttet ut boka med et spaopphold på The Well.» Han meiner også at «Estetikken på kampanjemateriellet er … ganske jalla.»
Ein del norske bibliotekfolk reiser vel framleis til Bokmessa i Göteborg, sjøl om «och bibliotek» ikkje lenger er med i namnet. Foreininga Bis – Bibliotek i samhälle – reklamerer i dag for eit seminar med tittelen «Bibliotekarien – aktivist eller tjänsteman?» fredag 27. september. Arrangør er Bibliotekshögskolan i Borås.
Bis viser til hendingar i Sverige dei siste åra: «Bibliotekarier har i den offentliga debatten uppfattats som aktivister när inköpsförslag nekats för att litteraturen sagts bryta mot förvaltningens värdegrund. JO [justisombudsmannen, vår merkn.] har riktat kritik mot detta då biblioteken ska bidra till kunskapsförmedling och fri åsiktsbildning.»
Sjølv tenkjer vi på kampane mot nedskjeringar i Stockholm for tida. Bloggaren gjorde eit større intervju med ein av aktivistane der i sommar, Alice Thorburn.
Hadde eigentleg tenkt å ta helga, men denne gonzoen av Njord V. Svendsen på Khrono må delast: «Mot rikare delmål å trå : Målstyring. Eit sinne sig ut frå seminarrom og opne kontorplassar på universitet og høgskular. Raknar tilliten til kontroll etter 30 år med New Public Management?»
Så skal vi etter kvart diskutere her på bloggen: Ingen snakkar om det, men har verkeleg aldri folkebiblioteket blitt del av New Public Management?
«Pinlig somling» er orda riksrevisor Per-Kristian Foss bruker når Dag og Tid denne veka (betalingsinnmurt) fortel han om den manglande oppfylginga av dårlege rutinar med journalføring av dokument og behandling av innsynskrav.
Dette betyr sjølvsagt dårlegare kår for innsyn og offentleg debatt, noko Norsk Presseforbund og Sivilombodsmannen fleire gongar slege fast. Organisasjonane til «debattbiblioteket» burde også meint noko om dette.
I dag, 20. september 2019 omlag klokka 8.10, passerte talet på nedlastingar av blogginnlegg resultatet for heile 2018. Vi er no oppe i over 31 500 nedlastingar. Og resultatet for 2018 var ein verkelig sterk auke i høve til dei tidlegare åra. Det er litt færre besøk, men dei har til no i år lese i snitt 2,92 innlegg ved kvart besøk, mot 2,67 i fjor.
Det tyder på interesse for slike ikkje heilt kvardagslege bibliotektema som denne bloggen står for (vi har aldri blogga om til dømes bibliotekuniformar. Opps, der gjorde vi det …).
Samtidig får vi høve til å presentere Trafic, endå ein film av og med Jacques Tati. Men den siste med figuren Monsieur Hulot. Sjå biletet og klikk for å sjå traileren.
>> Etter denne kommentaren frå Larsen har det vore fleire lesarinnlegg i Klassekampen. Adampour og to andre har sagt seg ueinige.
Dette spør forfattar Dag Larsen seg, på nettstaden til Norsk PEN, der han er leiar av Litteraturutvalget. Forfattarane, Hilde Henriksen og Helena Ohlsson, skildrar «en lojalitetskonflikt mellom en [syrisk, vår merknad] gutt som vil være som alle andre, og en mor som ikke vil være som alle andre norske mødre.» På Dagsrevyen 14. september blei Mina Adampour intervjua då ho har innklaga boka for Likestillings- og diskrimineringsombodet. Ho seier seg «lamslått over denne typen tekst» og mener at den er klart rasistisk».
Verkeleg irrgang i magasina på Deichman på Hammersborg
Kronikken i Klassekampen i går var av Chr. Anton Smedshaug, økolog og dagleg leiar av AgriAnalyse, «en faglig premissleverandør og et kompetent utredningsmiljø i spørsmål knyttet til landbruk og politikk». Her er temaet at det kunne gått endå mykje betre med norsk økonomi om omstillinga frå olja var annleis. For «omstillinga» (ja, han bruker hermeteikn) « … synes drevet av kraftforsyning, veier, anlegg og flyttinger/ombygginger av fungerende strukturer.» Der han blant anna spør seg kvifor Deichman skal flytte: «I praksis er man i ferd med å gjøre Oslo nord for Karl Johan til distrikt, til kostnader i timilliardersklassen.»
No kan det hende han ikkje vore på biblioteket på Hammersborg dei siste åra og sett kor umuleg det er å drive moderne bibliotek i dei lokala. Men han gjer det godt igjen når han kjem inn på mulegheitene vi har med oljeformuen: Les mer «God og dårleg offentleg pengebruk»→
Høgsterett har forkasta ankane i både Rettspraksis– og Popcorn Time-sakene. Men desse lenkene viser at Rettspraksis.no held fram med å leggje ut rettsavgjerder, for forbodet mot å gjenbruke dei offentlege dokumenta som domane er, vil «berre» gjelde åra 2003 til 2007.
Dei to initativtakarane må betale til saman over 773 000 i sakskostnadar, så vi vil tru innsamlinga på Spleis.no framleis er aktuell. Der har dei stilt opp fleire alternative summar ein kan betale. Eitt alternativ er 16 125 kroner, eller «det samme som det koster for en privatperson å abonnere på LovdataPRO et år» (breitt glisefjes!).
Her på bloggen har vi fulgt saka Lovdata mot Rettspraksis.no sidan i fjor sommar. Og meint at bibliotekorganisasjonane burde støtte dei.
Tidsskrift? Nei, men Bergen: Utsikt frå Trollhaugen
På Bergen offentlige bibliotek har dei slett ikkje ignorert tidsskrifta. Dei har relativt fyldige presentasjonar på heimesida, som til dømes av tidsskriftet Numer. Og her er det fleire.
Og for nokre år sidan hadde dei fysiske arrangement der dei presenterte tidsskrift.
Har fleire bibliotek noko liknande? Skriv om det i kommentarfeltet.