Artikkelens forfatter, Mikael Böök, i hjemmet i Isnäs i 2007
I dessa dagar utkommer en ny upplaga av Biblioteksaktivisten-essäer om makt och bibliotek i informationssamhället på förlaget Alhambra i Sverige. (Första upplagan utgavs för fem år sedan av finländska förlaget Artemisia edizioni). Här följer några tankar med anledning av denna bokhändelse.
Motto: Människans kamp mot makten är minnets kamp mot glömskan (Milan Kundera). Det pågår en dragkamp om biblioteken. Många anar, utan att förmå säga det rent ut, att digitaliseringståget håller på att köra över biblioteken. Finans- och makteliten skulle antagligen helst vilja behålla enbart de vetenskapliga biblioteken jämte de största och ytligt sett finaste stadsbiblioteken som ett skyltfönster för sin version av demokrati och frihet.
Bibliotekariekåren och den stora folkopinion som har stött och vill fortsätta stöda biblioteken är delad i jasägare och nejsägare. Men ingendera sidan har ett klart program. Les mer «Dragkampen om biblioteken»→
En bibliotekblogger lever med konstant dårlig samvittighet for «uanmeldte» bøker. Overfor Bibliotekstjänsts forlag (BTJ) og Joacim Hansson (JH), professor ved Linnéuniversitetet i Växjö, toppa det seg nylig, da vi innså at vi nå har hele tre anmeldereksemplar liggende, der Hansson er forfatter eller redaktør. Men mye av dette har vært lest og fordøyd over tid, så vi skar gjennom og bad ham isteden om et intervju. Via ei delt tekstfil i de googleske skybanker gjennomførte vi så intervjuet nedenfor, på hver vår variant av det nordskandinaviske språket.
Innen nordisk bibliotek-akademia er han den skarpeste «systemkritikeren» vi har lest, med forbehold om det som måtte finnes av finskpråklige. Den for oss høyst begripelige Hansson er likevel praktisk talt ukjent for norske bibliotekarer, trass i at han siden tusenårsskiftet har vært en av Sveriges mest aktive og publiserende forskere, både i akademiske kanaler og i bøker med menige bibliotekarer som målgruppe. På fagforumet Biblioteknorge er han nevnt bare fire ganger siden starten i 2002. I Norart er han «omtalt person» ved ett høve, i et nummer av salige «Norsk tidsskrift for bibliotekforskning» i 2000. Fordi han da hadde doktorert med tittelen «Klassifikation, bibliotek och samhälle : en kritisk hermeneutisk studie av «Klassifikationssystem för svenska bibliotek».»
Som «och samhälle» antyder, er Joacim Hansson opptatt av mer enn «rein» kat og klass. Blant annet i bøkene han seinere har utgitt på BTJ, og i engelskspråklige bøker og artikler, går han helt til kjerna på bibliotekvesenets vesen, for å si det sånn. Ikke ulikt britisk-amerikanske Michael Gorman, mannen bak AACR2, men som også utmerker seg med boktitler som «Our Enduring Values», en forfatter vi har sitert og intervjua flere ganger, seinest i fjor på disse tider.
8. mai ble debattutkastet til den svenske bibliotekstrategien lansert. Her på bloggen kommenterte vi kjapt og la vekt på to relevante punkt også for Norge, nemlig det kraftige oppgjøret med den statlige bruken av flyktig prosjektstøtte i stor stil, og viktigheten av det regionale leddet i folkebiblioteknettverket for å kunne skape større likhet i tilbudet i ressurssterke og -svake kommuner.
Etter full gjennomlesing, og noen samtaler over grensa, er vi kommet til at ganske mye mer i dette dokumentet vil være nyttig for oss. Dette er punkt som nok vil være med også i den endelige strategien når den legges fram i mars 2019. Og den svenske strategien ligger an til å bli en grundigere og viktigere type dokument enn de fleste strategier og planer vi har sett de siste ti-åra. De som for det meste har handla om praktikaliteter; teknologi, digitalisering og infrastruktur og hvordan bedre utlånsstatistikken raskest mulig ved hjelp av tidsriktig «innovasjon».
Det gjelder også langt på vei den norske nasjonale bibliotekstrategien fra 2015, som i tillegg er begrensa til Nasjonalbibliotekets virksomhet og bare den som er retta mot folkebiblioteksektoren. Noen krevde nylig at strategien måtte «rulleres», da den går ut i år. Men skal det ha noen hensikt, må den nyskrives, med sideblikk til den svenske.
Men så var det altså punktene i den svenske strategien som vi bør merke oss i Norge:
I går, samtidig med lanseringa av debattutkastet til bibliotekstrategi, annonserte SKL (Sveriges Kommuner och Landsting; tilsvarer norske KS) at de har store innvendinger mot arbeidet og hele innrettinga. To av de fem medlemmene deres i referansegruppa har trukket seg.
Kritikken går på arbeidsmåter, der de mener at sekretariatet ikke har tatt hensyn til innspill fra referansegruppa, som i sin tur handler om den klassiske motsetninga mellom statlig og lokal (kommunal) styring av folkebiblioteket. I ultimatiske ordelag heter det at «En nationell strategi kan bara bli framgångsrik om huvudmännen [eierne, vår merknad] kan känna igen sig i den och stå bakom den».
Og videre: «… i sin nuvarande form är utkastet … biblioteksinternt. De föreslagna åtgärderna verkar snarare handla om att legitimera de olika bibliotekstyperna än att visa vad biblioteken ska bidra med».
Vi skal følge med også i denne debatten, for dette gjenspeiler grøtvandring som også praktiseres i Norge.
I dag la den statlige svenske bibliotekutredninga fram utkastetsitt til sluttdokument. Den planlagte tjuefem siders strategien skal være klar om et års tid, etter omfattende debatter, nasjonalt og regionalt. Ikke minst det siste. Utredningsleder Erik Fichtelius la i innledningsforedraget i dag stor vekt på det regionale bibliotekleddet. For trass i en fersk statlig satsing på folkebiblioteka som vi bare kan drømme om i Norge, sliter naboene våre i øst medde samme ujevne resultatene som vi gjør; i byene vanker det nye prestisjebygg og gode bibliotekplaner (som er lovpålagt i Sverige; les også Peter Alsbjer 7. mai om bibliotekplaner), mens små kommuner og bibliotek svært ofte sliter med å «få hodet over vannet».
I oktober kommenterte vi det første dokumentet til disse utrederne, for tidsskriftet Bibliotekaren.
I dag presenterte samtidig det norske Bibliotekarforbundet (BF) en høringsuttalelse til «ekspertutvalget som har vurdert nye oppgaver til fylkeskommunene». Og ikke overraskende støtter de forslaget om å styrke det regionale leddet ved at fylkesbibliotek o.l. overtar viktige statlige oppgaver, i vårt tilfelle fra Nasjonalbiblioteket.
Public libraries should be beacons of info. literacy, education & safety. They should enable, empower & excite and not be seen as loose ends that need tying. To do this, you need information professionals who are qualified, developed and skilled. Volunteers can help, not lead. https://t.co/KrzVmJDRCj
Michael Gorman er mest kjent som «faderen» til AACR2, de internasjonale katalogiseringsreglene gjennom de siste par generasjonene. Men fokuset i hans nyeste bok, Our Enduring Values Revisited (2015), er på bibliotekpolitikk og -etikk og er en vass polemikk mot nye, fancy trender på bibliotekfeltet. Gorman er pensjonert på tiende året nå, men sier kontant ja, takk til et bibliotekintervju i hjembyen Chicago.
Folkebibliotek i de fleste land vi sammenlikner oss med sliter med å få tilgang til e-bøker, og i kanskje enda større grad lydbøker. Bare papirboka er business as usual. I motsetning til hva mange var skråsikre på for få år siden, ser e-boka ikke ut til å fortrenge p-boka. Mens derimot den elektroniske lydboka på kort tid har frigjort seg fra CD-ene (og i Norge Digikortet) og trives nå veldig godt i den abonnementsbaserte strømmetjenesten og appen Storytel, og muligens etter hvert hos konkurrenten Fabel.
Dette kan nå en datamaskin svare på (akkurat nå ville vi i Oslofjordområdet heller stilt spørsmålet om hvorfor det snør). Ifølge cnet.com samarbeider Microsoft og kinesiske Alibaba om kunstig intelligens (AI) og har nå pønska ut programvare som viser seg å være minst like god som mennesker når det gjelder å svare på sånne spørsmål. Konkret i denne testen handler det om å tolke typiske Wikipediaartikler.
Noen av de svenske utfordringene er sjølsagt felles med de norske, som stagnasjonen på e-bokfronten og ikke minst e-lydbøkene. Og er det i 2018 kommunene for alvor vil begynne å erstatte bibliotekfilialer med ubemanna «meråpne»?
Vi har nylig lest og omtalt det omfattende svenske forsøket på å kartlegge og analysere bibliotekets omverden. Der de dessverre skyver viktige spørsmål foran seg og sjelden eller aldri våger å se helt fram mot 2030, slik oppdraget lyder. Men så byr denne bokhøsten på et par andre titler som virkelig prioriterer å se langt fram. Vi tenker på «Teknologien endrer samfunnet», med forfattere knytta til Norges Tekniske Vitenskapsakademi, og vi tenker på «Homo Deus – En kort historie om i morgen» av den israelske historikeren Yuval Noah Harari.
Biblioteket er ikke noe tema her, men bøkene er likevel viktige for sektoren, da disse forfatterne våger å sette ord på ei framtid som byr på store muligheter, men også rett og slett eksistensielle utfordringer for yrker, tjenester og institusjoner med røtter i den industrielle epoken. Noe folkebiblioteket utvilsomt har, trass i all modernisering, digitalisering og nye tjenester. Les mer «Bibliotekets omverden i 2030 #1»→
Når vi snakker om bibliotekets framtid i et gjennomdigitalisert samfunn, for ikke å si et samfunn med kunstig intelligens på kryss og tvers, er personvernet til bibliotekbrukerne en ikke ubetydelig utfordring på sikt. Det er det forresten allerede, noe Knut Hegna har påpekt, jamfør både Bok og bibliotek og Morgenbladet i april i fjor, og i boka med Hegnas artikler og foredrag, faktisk gjennom hele 37 år; Forskningsbiblioteket – fra kortkatalog til Twitter.
Noe av det mest spennende akkurat nå er skjebna til Personvernforordningen, også kalt GDPR, (General Data Protection Regulation), et EU-dokument som er under behandling og som etter planen skal avløse det over tjue år gamle personverndirektivet til EU i mai 2018. Men hensynet til den frie verdenshandelen kan likevel svekke personvernet betraktelig.
Som en bonus for blant annet dem som har invitert meg som foredragsholder om den mest oppsiktsvekkende og alvorligste statlige bibliotekraseringa i nyere tid, nemlig i Storbritannia, har jeg nå lagt ut ei twitter-liste til noen av øyrikets utrettelige bibliotekaktivister og -kampanjer. Minner samtidig om tagger til bloggartiklene om bibliotekkriser og Storbritannia.
Men ikke alt er leit og trist i UK. De har humor også. Men de som tror at vi, ved et høve som dette, vil kjøre reprise på Monty Pythons «Gorilla Librarian», må tro om igjen.
Stockholms stadsbibliotek følger i alle fall sanntida
Svenske bibliotek har alltid vært en viktig del av vår omverden, derfor dro vi til Stockholm 13. september og overvar den storstilte lanseringa av en omvärldsanalys for svenske bibliotek og derfor skreiv vi for tidsskriftet Bibliotekaren en omtale av den 476 sider tjukke delrapporten, som i 2019 vil resultere i en nasjonal bibliotekstrategi med varighet fram til 2030. Her burde vi kunne lært av svenskene, blant annet fordi vår egen omverdensanalyse ble utført så tidlig som i 2005, altså før Facebook og sosiale medier som vi kjenner dem i dag, før smartmobilene og før vi fikk breibånd i alle kriker og kroker. Men den norske forsøkte likevel å se lenger enn dagens svenske. Les mer om dette her.