I går, samtidig med lanseringa av debattutkastet til bibliotekstrategi, annonserte SKL (Sveriges Kommuner och Landsting; tilsvarer norske KS) at de har store innvendinger mot arbeidet og hele innrettinga. To av de fem medlemmene deres i referansegruppa har trukket seg.

Kritikken går på arbeidsmåter, der de mener at sekretariatet ikke har tatt hensyn til innspill fra referansegruppa, som i sin tur handler om den klassiske motsetninga mellom statlig og lokal (kommunal) styring av folkebiblioteket. I ultimatiske ordelag heter det at «En nationell strategi kan bara bli framgångsrik om huvudmännen [eierne, vår merknad] kan känna igen sig i den och stå bakom den».

Og videre: «… i sin nuvarande form är utkastet … biblioteksinternt. De föreslagna åtgärderna verkar snarare handla om att legitimera de olika bibliotekstyperna än att visa vad biblioteken ska bidra med».

Vi skal følge med også i denne debatten, for dette gjenspeiler grøtvandring som også praktiseres i Norge.

I dag la den statlige svenske bibliotekutredninga fram utkastet sitt til sluttdokument. Den planlagte tjuefem siders strategien skal være klar om et års tid, etter omfattende debatter, nasjonalt og regionalt. Ikke minst det siste. Utredningsleder Erik Fichtelius la i innledningsforedraget i dag stor vekt på det regionale bibliotekleddet. For trass i en fersk statlig satsing på folkebiblioteka som vi bare kan drømme om i Norge, sliter naboene våre i øst med de samme ujevne resultatene som vi gjør; i byene vanker det nye prestisjebygg og gode bibliotekplaner (som er lovpålagt i Sverige; les også Peter Alsbjer 7. mai om bibliotekplaner), mens små kommuner og bibliotek svært ofte sliter med å «få hodet over vannet».

I oktober kommenterte vi det første dokumentet til disse utrederne, for tidsskriftet Bibliotekaren.

I dag presenterte samtidig det norske Bibliotekarforbundet (BF) en høringsuttalelse til «ekspertutvalget som har vurdert nye oppgaver til fylkeskommunene». Og ikke overraskende støtter de forslaget om å styrke det regionale leddet ved at fylkesbibliotek o.l. overtar viktige statlige oppgaver, i vårt tilfelle fra Nasjonalbiblioteket.

I den norske utredninga og i BFs høringsuttalelse handler dette mye om fordeling av prosjektmidler. Men nettopp prosjektmidlene tar de svenske utrederne et generaloppgjør med. De sier rett ut:  Les mer «Den svenske bibliotekstrategien: – Ut av PROSJEKTMYRA!» →

Svenske bibliotek har alltid vært en viktig del av vår omverden, derfor dro vi til Stockholm 13. september og overvar den storstilte lanseringa av en omvärldsanalys for svenske bibliotek og derfor skreiv vi for tidsskriftet Bibliotekaren en omtale av den 476 sider tjukke delrapporten, som i 2019 vil resultere i en nasjonal bibliotekstrategi med varighet fram til 2030. Her burde vi kunne lært av svenskene, blant annet fordi vår egen omverdensanalyse ble utført så tidlig som i 2005, altså før Facebook og sosiale medier som vi kjenner dem i dag, før smartmobilene og før vi fikk breibånd i alle kriker og kroker. Men den norske forsøkte likevel å se lenger enn dagens svenske. Les mer om dette her.

Les dette og mer om svenske tilstander i Bibliotekaren nr. 8 som pdf.