Archive for ‘Bibliotekstrategiar’

september 17, 2020

Korona-omstillinga for biblioteka vil KOSTE, herr kulturminister!

Slike møblematiske forandringar må til (takk til Håkan Nesser!)

Næringsverksemder av alle slag får statsstøtte for å overleve, eller også leve over evne. Kulturinstitusjonar og kulturarbeidarar som har tapt billettinntekter o.l. får også støtte. Men biblioteka tar ikkje brukarbetaling, så det meste dei har fått til no er noko til e-formidling og 20 millionar til e-bøker (men dette kompenserte berre for omlag éin månads normalt utlån). Andre støttetiltak fekk også eit bibliotek-stempel, som utvida tilgang til pliktavlevert materiale og opninga av Idunn.no osv, men dette hadde i beste fall berre med Nasjonalbiblioteket å gjere og kom først og fremst forsking og organisert utdanning til gode.

Men no er det på tide å diskutere krav til den omstillinga og nytenkinga som trengst i folkebiblioteka etter den første korona-bølgja og frametter.

Skal biblioteka unngå å bli reduserte til stader for bokutlån på 1990-nivå og unngå endå fleire domenetap til den kommersielle verda (musikk og film har vi jo alt tapt), må dei få høve til ei offensiv omstilling, og der staten må bidra mykje sterkare enn til no med både pengar og planlegging. Den berre eitt år gamle nasjonale bibliotekstrategien må nyskrivast. Andre prioriteringar må gjerast.

Sentrale aktørar i bibliotekmiljøet er sjølvsagt i full gang med drøfting av sånt, pluss finsliping av lobbyist-verktøya, men det skadar verkeleg ikkje om grasrota bidrar. Derfor nokre innspel nedanfor:

read more »
mars 9, 2020

«En litt breiere diskusjon av hva det innebærer at bibliotekene er ‘demokratihus’»

Hovudsaka på Klassekampen sine kultursider i dag tar utgangspunkt i Ørjan Persen sin kritikk av departementa sin bruk av tal for bibliotekbesøk i den nye bibliotekstrategien, som vi her på bloggen forsøkte å gjere dei ansvarlege merksame på for ein snau månad sidan. Det kom, som vanleg, ingen respons, men i dag må dei faktisk svare i Klassekampen.

Avisa intervjuar først bibliotekforskar Sunniva Evjen ved Oslomet, og ho seier seg langt på veg einig med Persen: «Det er grunn til å gå tallene etter i sømmene for å se hva som kan gjøre at de er så ulike».

Avisa spør Evjen om det har vore ei einsidig satsing på arrangement: «Det kan hende. Det har vært en nødvendig satsing, samtidig som at det å satse på arrangementer kan skygge for en del andre behov, som kompetanseutvikling hos bibliotekarene, oppgradering av samlingen eller å sikre gode lokaler for ulike aktiviteter … Jeg ønsker en litt breiere diskusjon av hva det innebærer at bibliotekene er «demokratihus». Det er ikke bare arrangementer og debatt som danner grunnlag for det».

Jau, de på ABI på OsloMet har forskarar og kvart år nye masterstudentar som kunne gjere delar av arbeidet og sikre eit godt fagleg nivå. Tenkjer eg.

Klassekampen har også intervjua dei ansvarlege, Nasjonalbiblioteket og Kulturdepartementet, men om dei hadde noko å melde kunne dei imøtegått Persen meir konkret.

PS: På Bibliotekutvikling.no svarer Nasjonalbiblioteket velvillig på alle innlegg og spørsmål, men enno ikkje på det eg skreiv om dette 20. februar. Det er framleis muleg for NB å utdjupe forsvaret sitt for talbruken her.

februar 20, 2020

Optimisme-biletet av møteplassen

Oppblåsen møteplass i Chicago

«Pumpet opp teatertall» var hovudsaka på kultursidene i Klassekampen 14. februar. Det er BI-professor Anne-Britt Gran som meiner SSB sitt tal for teaterbesøk «brukes i et optimisme-bilde», då dei «inkluderer … alle deltakere på omvisninger, konferanser og ulike formidlings- aktiviteter, uten at dette er opplyst om».

Og SSB lagde seg flate. Til skilnad frå då Ørjan Persen presenterte på Medium ein, etter mi meining, godt underbygd påstand om «Oppblåste tall i nasjonal bibliotekstrategi». Då fekk han ikke eit einaste svar.

I motsetnad til saka i KK har kanskje dette gått langt under radarane til både Kultur- og Kunnskapsdepartementa, så dei får få ein ny sjanse. Vi skal i alle fall tvitre dei om dette. Og poste det i statistikkgruppa på Bibliotekutvikling.no.

Persen viser til at feilen oppsto i evalueringa av den førre bibliotekstategien, men på kort tid har dette optimisme-biletet spreidd seg til fleire viktige fora, blant anna i regi av Nasjonalbiblioteket.

Kommentér gjerne her, og/eller hos Ørjan.

september 9, 2019

– Endeleg skal biblioteka legge vekt på å låne ut bøker, og ikkje berre få folk inn dørene

Skjermbilde 2019-09-09 16.20.04Dette er ein undertittel i Vårt Land laurdag og gjev uttrykk for forfattar og bibliotekar Lars Petter Sveen si tolking av den nye nasjonale bibliotekstrategien. Han konkluderer slik:

« … der bokhandlarane kan gi plass til bestseljarar og pocketbøker, er det oppgåva til biblioteka å få oss til å ville lese alle bøkene vi har på vårt norske språk, gamle som nye, stygge som pene. Dette er grunnsteinen i biblioteket, og grunnen til kvifor biblioteket er sentralt i vårt demokratiske samfunn. Store ord, men biblioteka vart til for at allmugen skulle få tilgang til det skrivne ord.

Eit godt bibliotek har ikkje ei stor støvete samling. Eit godt bibliotek har ei stor samling som stadig er lånt ut. Derfor ­jublar vi for den nye nasjonale bibliotekstrategien.»

september 5, 2019

God pressedekning av nasjonal strategi, men …

… ikkje bibliotekstrategien.

Biblioteka har ein veg å gå med norsk presse. Oppslaga frå lanseringa av bibliotekstrategien måndag var alle baserte på NTB eller NPK sine svært korte meldingar, som igjen bygde direkte på Kulturdepartementet si pressemelding*. Mens pressedekninga frå lanseringa av regjeringas nasjonale spelstrategi alt i løpet av eit døgn har fått ganske brei og variert dekning. Men vi likte at lanseringa fann stad på Bergen offentlige bibliotek. 

* Vi ser no at den fleirkulturelle nettportalen Utrop.no likevel kan ha vore på lanseringa av bibliotekstrategien. I alle fall har dei ei litt eiga vinkling.

september 5, 2019

Ikkje falske, men PR-pynta nyheiter

Skjermbilde 2018-08-22 15.39.56Det er altså valkamp, og i Kommunal Rapport les vi om Trygve Slagsvold Vedum: «Sp vil nekte staten å bruke PR-rådgivere.» Og vidare: «Staten har i første halvår brukt 350 millioner kroner på «konsulenttjenester til organisasjonsutvikling og kommunikasjonsrådgivning». Burde vært 0, mener Sp.»

To spørsmål: Kor ofte går ei statleg eller kommunal myndigheit eller kontor ut og seier eller skriv noko som kan tolkast som negativt om dei sjølve? Nei, for dei har gode, og dyre, PR-rådgjevarar. Førekjem det at ei statleg eller kommunal myndigheit eller kontor gjer noko som er negativt for personar, grupper, samfunnet, miljøet osv.? Treng vi svare?

Pressa og interessegrupper får korrigert noko av denne «kommunikasjonen», men langtfrå alt. Kva om biblioteka hadde fått litt av dei 350 millionane i dette hausthalvåret til den no strategiske oppgåva å motarbeide falske fakta?

Dei kunne då fått råd til å samarbeide i nettverk om å leggje ut litteraturtips og motinformasjon på heimesidene sine.

september 4, 2019

Bibliotekstrategiar under kapitalismen

scotts snake

Ein strategi frå den amerikanske borgarkrigen. Ingen bør kjenne seg trefte, for å finne ein illustrasjon her var ikkje enkelt. Kjelde: Library of Congress

Den nasjonale bibliotekstrategien for 2020-2023 blei lansert måndag under namnet Rom for demokrati og dannelse. Følgjarane på denne bloggen forstår at tittelen slår an her i garden. Men korleis blir innhaldet og gjennomføringa, for å spørje som dommarane i kunstløp? Det avheng sjølvsagt av pengane på begge, eller alle tre, budsjettnivåa. Og av viljen og evna til å omsetje vyane i konkrete tenester for bibliotekbrukarane.

Men først (og kanskje viktigast, skal ein døme etter tittelen ovanfor): Dette er framleis, som den førre, aller mest ein statleg strategi for det statlege Nasjonalbiblioteket. Og så dryp det litt på kommunane og folke- og skolebiblioteka deira. Slik er og må alle slike statlege strategiar vere i vår tid, også medrekna den svenske av året, berre at dei får mykje meir pengar til bibliotekopprusting i kommunane enn her (sjå fotnoten nedanfor med litt historisk og anna utdjuping).

I den norske nasjonale bibliotekstrategien blir vi presenterte for ei liste med seks tiltak innan formidling (dei to andre «hovedlinjene» er samarbeid og utvikling og infrastruktur, men dei lar vi liggje no). Her er dei tre første og etter vår meining viktigaste formidlingstiltaka:

read more »