Archive for ‘Det digitale biblioteket’

februar 3, 2019

Papirboka aleine på toppen av pallen!

pallet-686317_640

På dei fleste pallane i verda er det ingen topp

Desse pallane har blitt noko av det viktigaste for oss norskingar, særleg vinterstid, så kvifor ikkje også rangere dei tre viktigaste blant dei mange bok-formata? Det gjer Anne-Britt Gran i kronikken i Klassekampen laurdag (sjå på nett hos BI), «Ipad-eksperimentet – Hvor kommer den fikse ideen fra, at digital teknologi skal trumfe all annen teknologi i klasserommet?» Gran er professor ved Handelshøyskolen BI og prosjektleiar av DnD – «Digitization and Diversity», der blant anna også Nasjonalbiblioteket deltar.

PS: Men kvifor finn vi ikkje meir enn ei fattig lenke til dette prosjektet på NB sine sider, eit prosjekt som alt har produsert relevante publikasjonar for bibliotekfeltet, blant anna rapporten «Digitalisering av bok og bibliotek»? Kan nokon som er på talefot med NB-toppane tipse dei om verdien av å formidle til det bibliotekfaglege miljøet? Apropos: Har nokon sett eller høyrt reaksjonar frå NB på til dømes saka vår om bibliotekstatistikken og bokhylla.no? Derimot har fleire andre gjeve konstruktive kommentarar.

Kronikken til Anne-Britt Gran, som inneheld mykje viktig, ligg ikkje på ope nett hos KK, så vi får vel avgrense oss til å sitere berre noko av det (avisa finst jo i biblioteket, ikkje sant?):

read more »

januar 24, 2019

Staten burde sikre eit «nytt» Atekst

Skjermbilde 2019-01-24 15.50.32.png

Ikkje alt i avisene er like verdefullt, men …

For eit par veker sidan hjartesukka vi høgt her på bloggen om nesten-kollapsen til Atekst: Dei store aviskonserna har pressa Atekst til å leggje inn 48 timars forseinking på artiklane deira. Frå før har Dagens Næringsliv hoppa heilt av, og til dømes Dag og Tid og Morgenbladet har innført forseinking på ei veke eller meir.

Klassekampen tok saka 18. januar, men noko lys i tunnelen var ikkje å sjå. Avisene opplever no Atekst som ein alvorleg konkurrent, særleg når dei no tar i bruk stadig høgare betalingsmurar, annonsesalet går ned og dei må leve av å selje abonnement. Men som på den akademiske tidsskriftfronten er det dei små og fattige som får svi. Statsetatar, mediehus og advokatkontor har råd til abonnement på dei enkelte avisene, mens til dømes frivillige organisasjonar og frilansarar, som underteikna, har ikkje tjangs. Når nytta er blitt så lita, må vi seie opp abonnementet ved første høve og heller satse på gode venar som har den og den avisa.

Til dei tapande partane høyrer også biblioteka. Til Klassekampen seier bibliotekaren Lars Egeland, nestleiar i Norsk bibliotekforening og læringssenterdirektør ved OsloMet:

read more »

januar 11, 2019

Kva har Bokhylla.no å seie for biblioteka?

skjermbilde 2019-01-11 00.45.22>> I botnen av artikkelen samlar vi i ettertid tal for bruk, økonomi osv. som gjeld bokhylla.no og som vi får tips om eller kjem over.

Dette har vi lenge lurt på og prata litt her og der med bibliotekfolk om. Men ingen har visst noko særleg og heller ikkje tenkt så mykje på det, for det har vel knapt vore tema i faglege samanhengar. Det kjem ein del info om kor mange hundretusen bøker, aviser, filmar og foto som blir digitaliserte ved Nasjonalbiblioteket, men burde ikkje bruken vere endå meir interessant?

For folk og politikarar må år etter år lese om stagnasjon i utlånet. Til barn og unge går det opp, men til vaksne ned. Men her har vi «gløymt» suksessen til Bokhylla.no, og den er det vel akkurat vaksne som bruker mest.

I går kunne vi lese at NB har starta ei grundig, uavhengig evaluering av heile den nasjonale bibliotekstrategien (2014-18), og kan vi då håpe at også bruken av Bokhylla.no kjem under lupa og blir offentleg kunnskap? Vi er ikkje trygge på dét, sjå nedanfor:

read more »

desember 17, 2018

Mediehistorisk! Men så ei oppfordring til NB

Skjermbilde 2018-12-17 23.19.44M24 bringer i dag en hyggelig nyhet til mediefolk, kulturinteresserte, historikere og bibliotekfolk, nemlig at alle årgangene av Mediehistorisk Tidsskrift (MT) og forgjengeren Pressehistorisk Tidsskrift nå ligger som gratis pdf-filer på nett.

  • Men: Tru ikke at søkeruta på startsida gir treff i artiklene, bare i noen kortfatta blurber og innholdsfortegnelsene. Du må åpne det enkelte heftet om du vil leite på djupet.
  • Og: Ikke alle heftene er OCR-lest. Vi tok stikkprøver og fant at ett av fem er enkleste sort pdf-bilde.

Så da oppfordrer vi Nasjonalbiblioteket (som ennå ikke har lagt ut dette tidsskriftet): Be om å få forsyne dere og OCR-lese filene og legge dem ut i Bokhylla.no. Da blir ikke bare alt søkbart, men søkbart sammen med alt annet i basen. Pluss at det kanskje sparer et ledd i prosessen?

Flere tidsskrift har gjort liknende. Kunne vi her ute tipse NB og få til liknende løsninger?

desember 14, 2018

«The remedy for Internet Alzheimer’s»

For noen år sida var det geiter. Her er enda en julegavedonasjonsopsjon.

desember 9, 2018

«De gule vestene»: Antall branner og arrestanter holder ikke

Skjermbilde 2018-12-09 23.43.48Hvor mange har fått med seg at protestene i Paris og andre franske byer ikke bare handler om dieselprisene og bøller på bytur? Etter en god del søking har vi på bloggen Midt i fleisen funnet ei norsk oversetting av det som ifølge France Télévisions skal være de nye, offisielle krava fra «de gule vestene», 42 i tallet.

Dette er et høyaktuelt tema som – igjen – er dårlig dekka i norske medier, ut over dramatiske videoer og oppdatering av antall arresterte fra dag til dag. Og dypsindige funderinger om «hva tenker Macron nå?»

På Atekst finner vi bare Klassekampen der Bjørgulv Braanen lørdag 8. desember hadde en kommentar der han nevner denne kravlista, men slett ingen gjennomgang av hele «pakka» med 42 krav.

Le Monde diplomatique kommer jo med stoff, men bare en gang i måneden.

Bøker fins det foreløpig ikke, sjølsagt. Men mer urovekkende: De skandinaviske Wikipediaene har ennå ingen artikler, i motsetning til på 39 andre språk (hva skjer med Wikipedia?)

Vi har gjort et søk i Google Scholar på «gilets jaunes», og et par tidsskriftartikler finner vi faktisk, men også relativt ordinære

read more »

desember 6, 2018

Kunstig intelligens og kunstig opphavsrett

Skjermbilde 2018-07-30 17.48.16

«We are all foolproof and incapable of error»

Nasjonalbiblioteket har mye spennende på gang. I går holdt de for eksempel konferansen «Fantastic Futures» om kunstig intelligens. Der snakka blant annet Svein Arne Brygfjeld om bibliotekets «innovation on machine learning and artificial intelligence».

Se strømming av konferansen ved å følge lenka «See the conference here».

Noe han også er blitt intervjua om i Rana Blad (ikke på åpent nett).  Her forteller han blant annet om det digitale systemet Nancy: «Ved klassifisering av vitenskapelige artikler har de matet henne med flere hundre artikler, hvor de vet hva artiklene handler om. Deretter har Nancy selv lært seg å klassifisere videre. Som mennesker lærer hun av erfaring, og blir stadig bedre.»

>> Nytt 10.12.: Morgenbladet har en større og mer informativ sak om dette. Avisa var på konferansen og referer også noe fra andre foredrag enn NBs Brygfjeld. 

Altså automatisert generering av metadata. For få år siden fnøys hele bibliotekmiljøet av sånt, men i dag? Dette bør NB informere mer om.

NB driver altså i stor stil med digital humaniora. Men der det er flere svarte skyer i horisonten. Ifølge NRK.no har …

read more »

desember 3, 2018

Om hundre år er all ensomhet glemt

Eller ikke? For et texansk universitet har, i samarbeid med OCLC, sluppet fri et digert digitalt arkiv om Gabriel García Márquez, blant annet et kjent bokmanus. Og de har tatt i bruk fri-kildekode-program som gjør det mulig å sammenlikne ulike versjoner av dokumenter, side ved side. Du kan enkelt hente inn dokument du finner på nettet for sånn sammenlikning. Og zoome i dem, annotere osv.

PS: Vi registrerer at teknologiene det her er snakk om blir gjenstand for en konferanse på Nasjonalbiblioteket torsdag 6. desember, altså denne uka. Den blir også strømma på nett.

november 16, 2018

Klassisk mimrestund

Serien Illustrerte klassikere vil de fleste med oppvekst på 40- til 60-tallet huske godt. Den var da, i alle fall for noen, en viktig inngang til verdenslitteraturen. Et utvalg av heftene ble gitt ut på ny i forrige ti-år. Vi ser at for eksempel at heftet om «De tre musketerer» fins i 12 norske folkebibliotek.

Men i digitalisert form, og på engelsk, kan vi nå lese alle (?) heftene på det fantastiske nettstedet Archive.org. Og i 12 forskjellige nedlastbare formater (inklusive Daisy for synshemma!). Vårt eget Nasjonalbibliotek har digitalisert utgavene …

read more »

september 12, 2018

Brussel i dag: Vedtok EU-parlamentet sensur og lenkeskatt?

>> Oppdatering 14.9: Viktige kommentarer nederst.
>> Oppdatering 13.9.: Dagens Næringsliv i dag gjør mer enn å gjengi NTB. Fra intervju med Torgeir Waterhouse i IKT-Norge: «Worst case scenario er at store konsern, med mange advokater i spissen, vil fjerne innhold over en lav sko med trusler om søksmål. Da beveger vi oss inn i et landskap som i verste instans vil hindre folk over hele verden muligheten til å delta, ytre seg og legge ut ting på nettet.»

eblida logo

Den europeiske bibliotekorganisasjonen engasjerer seg imot direktivet. Klikk og les

Ved sankthanstider skreiv vi om det nye opphavsrettsdirektivet til EU (og dermed EØS og Norge) som skulle til behandling i EU-parlamentet, og vi påsto i overskrifta at «Boktips på hjemmesida kan bli forbudt». Men både fram til da og i løpet av sommeren, etter at parlamentet ga seg sjøl en tenkepause, har det rast en skyttergravskrig med tildels svært sterke påstander, mellom grovt sett to parter:

read more »