I sommer har blant annet Klassekampen tatt for seg et forslag fra studentorganisasjonen SAIH om «avkolonisering» av pensum ved UH-ene. De mener, ifølge KK, at flere fag bør «ta inn et større mangfold på sine pensumlister. Målet har vært å blant annet «unngå å reprodusere en ensidig vestlig kunnskapsforståelse». Det etablerte vitenskapssynet har vært karakterisert som «mannlig, vestlig og hvitt».

Vi for vår del støtter oss på Bjørn Vassnes når han i samme avis 9. august skriver (ikke på åpent nett): «Vitenskap er en singulær hendelse, akkurat som livet synes å være  … , noe som kun har oppstått en gang. Noen vil protestere på dette, og hevde at vitenskap har oppstått i flere kulturer – men da er det ikke vitenskap det handler om, men ting som målinger … og ulike teknologier».

Så til Morgenbladet 10. august (papirutgaven) som har oversatt en artikkel fra Die Zeit der ingressen sier det vesentligste: «India opplever en bølge av pseudo-vitenskap og bisarr historieforfalskning. Det ligger en politisk strategi bak forsøkene på å gi religionen æren for vitenskapelige nyvinninger».

I vitenskaps- og i bibliotekmiljøet har de lenge diskutert kvaliteten på mye av fagfellevurderinga som finner sted, og problemet med maskingenererte bøker og artikler. Men det er altså mer i kjømda, mye mer.

En hovedsak i Morgenbladet denne uka er en femsiders om vitenskap (krever at du har abonnement eller veit veien til biblioteket. Og at biblioteket har Morgenbladet). Vitenskapelige fakta er vel det vi dagstøtt hevder å formidle og favorisere i alle typer bibliotek. Men statistikeren Andrea Saltelli, for tida gjesteforeleser ved Senter for vitenskapsteori ved UiB og med bakgrunn som leder av Europakommisjonens avdeling for «økonometri og anvendt statistikk», mener, og begrunner, at vitenskapen virkelig er i krise. Utfordringa er ikke lenger å unngå tilfellene av bevisst falske forskingsresultater, men at «en fryktinngytende andel av forskningen vi betaler for, ganske enkelt er feil. Vitenskapen har mistet evnen til å selvjustis over produksjonen sin, og det virker ikke som om samfunnet har noen anelse om hva det skal gjøre.»

Vi siterer videre: «Studier med få deltagere, hemmelighold av data, dårlig designede eksperimenter og misforstått bruk av statistiske analyser, er blant forklaringene på fenomenet. Ikke minst peker mange på målstyring og publiseringspress i akademia som den grunnleggende årsaken: Skaper belønningssystemene overproduksjon av artikler og en overflod av bortkastet eller dårlig forskning? Blir det for fristende å ta snarveier for å få flere eller mer sensasjonelle artikler på trykk?»