Dette er sluttlinja i diktet «Evolusjonens røst» av Torger Rebolledo Pedersen i kultsamlinga «Tidr» frå 1983. Det handla om nedskjeringar og elende under den første høgrebølgja og nyliberalismen, men i dag toler han nok å sjå det gjenbrukt om tendensen at tekstane rundt oss blir stadig kortare, med resultatet at lesarane i sin tur krev endå kortare tekster. Langlesing er på veg ut.

Dette er tema i A-magasinet til Aftenposten under den sjølvsagt lange tittelen «Silje Tretvoll mener voksne har en jobb å gjøre som lese-rollemodeller. Selv skal hun lese 100 bøker i år». Og ingressen: «Vi faller ut av handlingen og går i stedet på Instagram. Men det går an å lære å lese bok igjen».

Dette til trøyst. Leseforskar Anne Mangen leverer eit firepunkts kurs i dette i ei undersak. Men ho blir også intervjua, og her ein smakebit for dei som ikkje tingar:

Leiaren i Klassekampen 12. juni handlar om at «Barn leser mindre enn før, og leseferdighetene har gått tilbake bare siden 2015. Det er særlig lengre tekster det leses mindre av, og det er ikke bare barn som er mindre utholdende lesere, men også foreldrene deres».

Ifølgje redaktør Mari Skurdal er skjermen syndaren. Her polemiserer ho faktisk mot eit opprop før valkampen frå «et samla norsk språk- og litteraturfelt, hvor de stiller fem krav om et leseløft … : 1. Flere arbeidsstipend til forfatterne. 2. Kjøp flere bøker til bibliotekene. 3. … og til skolebibliotekene. 4. Styrk litteraturformidlingen. 5. Skaff mer kunnskap om lesing (noko opprop med ordrett desse fem punkta finn vi rett nok ikkje, men det må vel handle om dette på Foreningen !les si FB-side?).

Skurdal skriv: «Det er ikke evnen til å sitte stille det står på, for så snart det er en skjerm vi får i hendene, flyr tida. Ifølge tall fra SSB bruker norske barn mellom 9 og 15 år i snitt fem timer og fire minutter på skjerm hver dag. Og på bøker? Elleve minutter». Og vidare: «Da hjelper det ikke engang at bokhandler og bibliotek fylles opp av lettlestserier med store bilder. Skjermen er førstevalget nesten uansett hva bokbransjen forsøker å friste unge lesere med».

Forleggarforeininga har lansert ein Lesehelt-stafett: «Vi inviterer offentlige personer til å fortelle om sin lesehelt og hvorfor lesehelter er viktige for oss. Rollemodeller er verdifulle, og vi vet at voksne spiller en stor rolle for barn og unges leselyst og leseferdigheter». Kronprinsesse Mette-Marit er ein av dei, Siv Jensen og Guri Melby har også leseheltar å fortelje om på videoinnslaga som ligg ute.

Bloggaren måtte google éin av leseheltedyrkarane; Isabelle Ringnes. Ho ser ut til å vere mest kjend for å ha tent 36 millionar i fjor og for eit samlivsbrot med godt over middels medieappell.

Ein notis om stafetten i Klassekampen laurdag blir avslutta slik: «Om dette er en tilnærming som får ungdommen til å sprinte til biblioteket, gjenstår å se».

Nokon som kjenner seg igjen? I alle fall på dei tre første punkta i oppsummeringa bloggaren Peterals gjer av ein fersk analyse av «svenskarnas läsvanor för att ta ett samlat grepp på utvecklingslinjerna de senaste decennierna».