Sverige markerer seg som annerledesland når det gjelder folkebibliotek: I dag, 16. januar, gikk Kulturrådet i Stockholm ut med signaler om hvordan de 225 årlige millionene skal brukes i 2018, 2019 og 2020. Rådet bekrefter den tidligere informasjonen fra flertallet i Riksdagen og fra kulturministeren og sier at «bidragen ska utjämna ojämlikheter och lägga grunden för en långsiktigt stärkt biblioteksverksamhet i hela landet».

Da vi blogga om dette i september sa initiativtakerne i partiet Vänstern (SVs søsterparti) at pengene «kan till exempel handla om att starta nya verksamheter, förändra öppettiderna, se till att bokbussen kommer till orten på landsbygden eller skaffa fler bokbussar». Altså ikke primært til prosjekt, slik de statlige midlene blir brukt som Nasjonalbiblioteket vårt disponerer.

Foran det norske stortingsvalget i høst var fire småpartier mer eller mindre positive til svenskliknende øremerking til kommunal bibliotekdrift. Nå har Venstre, ett av de ivrigste, gått med i regjeringa, men tydeligvis ikke fått gjennomslag for noe sånt.

Apropos norsk øremerking: Like før jul ble rapporten Områdegjennomgang av øremerkede tilskudd til kommunesektoren overlevert kommunal- og finansdepartementa. Her går det fram at de øremerka statsmidlene til ulike formål utgjør 44 milliarder eller ca. 3 prosent av statsbudsjettet. Og regjeringa vil redusere dette med 5 enda milliarder.

Fredag 22. september oppsummerte vi den siste ukas svenske bibliotekbegivenheter i form av en kronikk i Klassekampen. Hovedbudskapet er at når det går an å få 3/4 milliard i statlig, øremerka driftstilskudd til kommunale bibliotek i Sverige, så bør den stadig tydeligere «bibliotekalliansen» på det nye Stortinget også kunne prøve dette.

29.9. svarte kulturminister Linda Hofstad Helland i samme avis (ikke på nett), hovedsakelig ved å ved å liste opp gammelt nytt om hva hun og NB har gjort, men som ikke kan sammenliknes med biblotekmilliarden. Og ved å dra det forutsigelige sjølstyre-kortet. I poker er det greit å satse frekt, men vi har spilt før. Dessuten ser hun ikke viktigheten av folkebiblioteket og har dermed liten forståelse for behovet for krisehjelp i mange kommuner. Dermed måtte det bli et motinnlegg.       Klikk «Les videre» >> Les mer «En bibliotekmilliard truer IKKE kommunalt sjølstyre» →

Sveriges kultur- og demokratiminister Alice Bah Kuhnke (Miljöpartiet) annonserte i ei pressemelding i dag at regjeringa vil bruke en kvart milliard svenske kroner hvert år i tre år framover for å styrke folkebiblioteket. Det er foreløpig sagt lite konkret fra ministeren om hvordan pengene skal brukes, bortsett fra formuleringa «Fler bibliotek gör att fler mäniskor får möjlighet att låna böcker och läsa tidningar» (vår utheving).

På hjemmesida til Vänsterpartiet går det fram at det er de som har fremma og forhandla fram forslaget med regjeringa (ei mindretallsregjering av Socialdemokraterna og Miljöpartiet, men der Vänstern ofte er med og sikrer regjeringas politikk). Og her sier de konkret at «Pengarna ska gå till kommunerna och sen är det upp till kommunerna att avgöra vad i biblioteksverksamheten det ska satsas på. Det kan till exempel handla om att starta nya verksamheter, förändra öppettiderna, se till att bokbussen kommer till orten på landsbygden eller skaffa fler bokbussar» (vår utheving).

Og, tilføyer de: «Tanken är att det blir permanent efter 2020«.

Er det mulig med øremerking i Sverige, bør det være mulig i Norge. Dette er politikk, også kalt det muliges kunst, som vi skreiv 7. september, før vårt hjemlige valg.

Mye tyder på at også Norge får en slags mindretallsregjering. Som vi så i valgkampen er det i alle fall tre norske stortingspartier (SV, Rødt og Venstre) som ønsker en bibliotekmilliard, for ikke å si rundt regna fire og et halvt, som NBF Buskerud hadde fått opplyst (MDG og KrF). En kvart milliard i året er småpenger, så denne nyetablerte «bibliotekalliansen» på Tinget bør satse på å bevege et AP som har behov for å blomstre litt, eller også kanskje et Høyre med behov for å friske opp litt kulturkonservatisme.