Hos Bibliotekarforbundet i dag har forbundslederleder Jannicke Røgler en så utfyllende kommentar som mulig på dette tidspunktet til den nye regjeringserklæringa. Hun skriver blant annet: «En anbudskåt regjering kan fristes til å endre denne paragrafen [paragraf 4 i lov om folkebibliotek] slik at kommuner kan be om tilbud på hele folkebibliotekdriften gjennom Doffin, ikke bare kjøp av enkelte elementer i driften. Dette vil i så fall kaste bibliotekansatte ut i store utfordringer når det gjelder arbeidsforhold, tariffavtaler, lønnssystem, osv.»
Mens vi venter på G… rande?
Tirsdag eller onsdag … eller seinest torsdag … får vi vite hvilke av Norges ledende liberalistiske politikere som kommer og hvilke som må gå fra regjeringa. Noe kulturredaksjonene gjør til en skjebnesak, som om Linda eller Trine vil bety være eller ikke være for hele landets kulturliv. Vi regner, som sagt, med at de tre regjeringspartia mener konkurranseutsetting av kommunale bibliotektjenester når de i regjeringserklæringa snakker om «nye modeller for drift av bibliotek».
Til støtte for dem som ikke ønsker å bruke mer krefter på ministerspørsmålet innen det blir avklart, vil vi bidra med et alternativ. For eksempel: Hvorfor ikke kontemplere over noe BF-leder Jannicke Røgler nevnte i foredraget sitt under NBFs innspillkonferanse om kulturmeldinga, sitert fra Bibliotekaren:
«Hun understreket poenget med at bibliotek handler om læring, ved å trekke fram New York Public Library:
– I sin nye visjon for bibliotektjenesten står det ingenting om kultur. Alt handler om læring og kunnskap, sa hun».
Her er visjonen. Les den og tenk over den i fem minutter.
Michael Moore gir til bibliotek i Gaza. Gjør du?
UK: Big bokhandlerboss slakter biblioteknedlegginger
I Daily Mail i dag uttaler sjefen for Waterstones, en av øyrikets største bokhandlerkjeder, at politikerne som nå legger ned bibliotek i rekordtempo er noen korttenkte spareknivsvingere (min relativt frie oversetting, men én jeg er godt fornøyd med) og at det vil påføre samfunnet alvorlige problemer i framtida.
Vi kan samme sted lese at bibliotekforeninga Cilip har regna ut at de mange nedleggingene har redusert bibliotekbevilgningene med 66 millioner pund, eller bortimot en omvendt bibliotekmilliard. Eller nærmere 10% reduksjon. Bloggeren Ian Anstice har mer om dette.
Jeløya 2018: Blir kulturpolitikken kunstpolitikk?
I disse dager opplever Jeløya i Moss stor trafikk av delegasjoner og lobbyister fra interesseorganisasjoner og andre verdig trengende. Og for en gangs skyld i slike regjeringsforhandlinger er kultur et synlig tema. Mye takket være Venstre og Trine Skei Grande, som ifølge seg sjøl og flere kommentatorer er en sterk kandidat til å overta kulturdepartementet. Om det blir enighet, og det ser det ut til å bli.
> Nytt kl. 17 i ettermiddag: Skei Grande & co. har likevel tenkt på bibliotek da de skreiv regjeringserklæring: Men sannsynligvis tenkt feil. De vil ha «nye modeller for drift av bibliotek». Dette lukter konkurranseutsetting etter svensk modell.
Nytt 7. februar: Abid Raja (V) forsikrer at den nye regjeringa ikke mente finansielle modeller da de i «Jeløy-erklæringa» gikk inn for «nye modeller for drift av bibliotek». De mente sånt som «prosjektene på Tøyen og Furuset»
I norske aviser (i Retriever) teller vi 29 oppslag når vi søker på kultur + Venstre + Grande. Men når vi tilføyer «bibliotek», får vi bare ett. Og ser vi for eksempel på to større oppslag i Klassekampen i uka som gikk, er både avisa og politikerne som blir intervjua mest opptatt av vilkåra for kunstnergrupper. Momsfritak for e-bøker ville vært bibliotekvennlig, hvis det ikke var for at forlaga helst ikke vil selge til bibliotek uansett.
Den ene artikkelen der bibliotek er nevnt, er i Dagsavisen 4. januar, under tittelen «Kulturkuttreverseringsministeren«. Ingen andre har funnet grunn til å nevne Venstre som ett av bibliotekmilliard-partia.
12. januar har Klassekampen intervjua kulturforsker Per Mangset, men på konkret spørsmål tror ikke han at Venstre vil bidra til dramatiske endringer i kulturpolitikken:
«– Har Venstre et ufortjent rykte som kulturparti?
– Venstres kultursosiale basis, med velgere fra middelklassen, gjør at de er lydhøre for liberale kulturelle verdier. Men ut fra det jeg har sett, har de ikke markert seg noe voldsomt utover det å reversere kuttene i kulturbudsjettet de siste årene».
Synliggjør bibliotekforfatterskapa!
Klassekampens journalistveteran Alf Skjeseth hedrer i avisa 5. januar andre skrivende veteraner med overtittelen: «Utan pensjonistar ville historieskrivinga tørke inn». Eksempelet han nevner, Ingolf Vislie, fullførte nylig, i en alder av åttiåtte, en biografi på 639 sider om politikeren og diplomaten Jens Evensen: «Vislie er ein ruvande representant for hærskaren av eldre menneske som gjer ein formidabel innsats for folkeopplysning og kulturformidling rundt i landet».
Og gamlingene veit hvor de finner kunnskapen. Skjeseth ser dem hele tida: «Dei siste månadene har eg sysla med saker som har ført meg til lesesalar i fleire arkiv og bibliotek, og det er slåande kor mange pigge pensjonistar som sit med nasen i arkivboksar, kyrkjebøker, protokollar og oppslagsverk».
I mai i fjor blogga vi om en forfatter i i toppdivisjonen, Kjartan Fløgstad, som er like avhengig av biblioteknettverket som Skjeseths pensjonister når han skriver, men som også har erfart at enkelte fagbibliotek begynner å prioritere «egne» framfor «eksterne» brukere. Sånne historier har vi ennå ikke hørt om i folkebibliotek, men vi veit at fjernlånssystemet er svekka på visse punkt de siste åra.
Når rådmenn, politikere og media er opptatt av det lokale biblioteket handler det mest om det som er lettest å kvantifisere, nemlig utlånstall og antall besøk. De siste åra telles også arrangement og debatter. Men hva om vi også forsøker å dokumentere bøkene som blir til på biblioteket? Det kan bli solide lister, per bibliotek eller per fylke. Og bibliotek kan be om å få intervjue noen av forfatterne. På debattscena, på video eller i tekst. Alt med forfatternes samtykke, så klart.
Teksten til Skjeseth er i papiravisa og på nett, for abonnenter, men han sendte oss den, med lov til å legge den ut: Les mer «Synliggjør bibliotekforfatterskapa!»
Om å tenke det digitale inn i det fysiske
Den danske bibliotekforeningas generalsekretær, Michel Steen-Hansen, anbefaler på bloggen sin 6. januar en kronikk i riksavisa Politiken med tittelen Internettet truer ikke bibliotekerne – tværtimod er det redningsplanken. En kronikk som er behørig murt inne, men som han siterer mye fra (tror vi — det er litt uklart når det er kronikørene og generalsekretæren som snakker). For noe er ganske råttent – ikke bare i det danske dronningriket: Les mer «Om å tenke det digitale inn i det fysiske»
– «Ubetjent åpningstid» skal det hete
Den oppgraderte nettavisa Bibliotekaren var raskt på banen etter NBFs innspillkonferanse om kulturmeldinga, med foredraget til Jannicke Røgler, den nye lederen av forbundet. Hun ga blant annet klar beskjed: «… meråpent er et problematisk begrep. Vi bør kalle en spade for en spade og si ubetjent åpningstid. Vi kjenner flere kommuner som har gjennomført kutt i bibliotekbudsjettene etter innføring av meråpent».
Finland på 90-tallet: Bibliotekløft imot alle odds
Bloggerkollega Peter Alsbjer fra Örebro er frampå med en fersk film om finske folkebibliotek, som også inngikk i «programhelheten för Finlands 100-årsjubileum 2017» (finsk tale, men klikk på CC-knappen for svenske undertekster). Noe som sier mye om bibliotekets sterke posisjon der borte.
Den 28 minutter lange filmen er vakker, sympatisk og inspirerer til bibliotekbruk (rosende omtale av Deichmanske inngår også!), men er nok mest beregna på inhemska publiken. Derfor får vi bare en liten aning om det mest interessante sett utenfra, nemlig de suksessrike forsvarskampanjene for finske folkebibliotek på 1990-tallet – faktisk midt under den økonomiske krisa som ramma landet mye hardere enn vi har opplevd på flere generasjoner.
Når vi i Norge gang på gang krever statlige bibliotekløft, men hver gang blir avvist og får høre at vi må snakke med og stole på kommunepolitikerne, kan det finske eksempelet være til inspirasjon: Les mer «Finland på 90-tallet: Bibliotekløft imot alle odds»
Lurte du på Nye Deichman?
Det har vært liten oppmerksomhet rundt forsinkelsene på Nye Deichman, Oslos kommende hovedbibliotek. På bibliotekets tidligere så aktive blogg heter det fortsatt at bygget skal åpne for publikum i 2019, mens avtroppende biblioteksjef Kristin Danielsen alt 20. juni 2016 sa til Dagsavisen at det blir utsetting til 2020. Men i dag presenterer Teknisk Ukeblad en rekke detaljer rundt utsettinga, om kostnadssprekken på en halv milliard og oppsigelsen og saksøkinga av «grunnentreprenøren» Atlant, som på sin side skylder på vanninnsiget som de mener hindra arbeidet deres.
Kommunen har fått seg eiendomsskatt og har vel råd til å tape rettssaka, men risikerer vi enda mer av arealene avsatt til utleie til eksterne?
Sannhetens øyeblikk
Nick Poole er leder for Cilip, den britiske bibliotekforeninga. Han er mye på twitter, og her om dagen oppsummerte han forholdet mellom politikerne og folkebiblioteka, etter flere år med alvorlig krise, for sistnevnte.
Når nedskjæringer har førsterangen, som i UK, og når Erna og Siv og dem har holdt på i tre år til, hjelper det altså ingen verdens ting hvor mye den enkelte politikeren lovpriser biblioteket.
2018: Nervepirrende svensk bibliotek-år
Bis-blogger Tobias Willstedt er kjapt ute i januar med et varsel om «Fem biblioteksfrågor att hålla ögonen på 2018».
Noen av de svenske utfordringene er sjølsagt felles med de norske, som stagnasjonen på e-bokfronten og ikke minst e-lydbøkene. Og er det i 2018 kommunene for alvor vil begynne å erstatte bibliotekfilialer med ubemanna «meråpne»?
Men på flere områder er faktisk våre to naboland i utakt. Eller ligger Sverige bare litt «foran» oss? : Les mer «2018: Nervepirrende svensk bibliotek-år»
Gratulerer!
En liten quiz på nyåret: Hva har disse felles: Sykkelen, Natur og ungdom, sykepleierne, forsikringsbransjen, Statens lærerkurs, Norsk Antikvarbokhandlerforening, Mattilsynet, rederinæringa, tekstilkunstnerne, tidsskriftet Journalisten og hoppsporten?
Svar: Les mer «Gratulerer!»
Rekordbloggåret 2017
Blogg er ifølge flere blitt veldig «ut» i det siste, men herværende eksemplar oppnådde i året som gikk en dobling av trafikken, til over 25 000 nedlastinger. Vi hadde da også rekordmange innlegg i fjor; 166 i alt.
Den hittil mest aktive måneden siden starten i 2006 var mai 2017, med over 3400 nedlastinger.
Antallet følgere på twitter er 604.
Og vi gir oss ikke med det.
Strindberg og bibliotekbrenning
”Bibliotek borde brännas då och då, eljes blir bagaget för stort att släpa på…” Forfatter og kongelig bibliotekar August Strindberg (1849 – 1912). Sitatet er ett av flere som er «smidda i rostfritt stål som lagts in i gatan mellan Drottninggatan 67-85».
Biblioteket tar saka #librarycase 