Privatiseringskollaps for flere engelske bibliotek

~ Anders Ericson ~ 1 kommentar
croydon bibliotek
Hovedbiblioteket i Croydon

Regjeringspartia svarer oss fortsatt ikke på spørsmål om hva de mener med å gå inn for «nye modeller for drift av bibliotek». Men hvis de tenker på konkurranseutsetting, så bør noen fortelle dem om en nylig tildragelse i London. Der har nemlig firmaet som har drevet biblioteka i flere av forstedene (boroughs) i opptil atten år, nå gått konkurs.

The Guardian intervjua 17. januar et kulturstyremedlem i den store forstaden Croydon (over 300 000 innbyggere) som forteller at firmaet alltid lå etter i forhold til bibliotekplanene og at de har mislykkes i å levere tilfredsstillende bibliotektjenester. De ansatte har tatt støyten og holdt det gående, for noen skikkelig ledelse har de ikke hatt. De har også måttet betale materialer til aktiviteter for de minste av egen lommebok.

Croydon, med flere som er ramma av dette, går nå tilbake til kommunal drift.

Fine greier, syns vi. Og gjentar at bibliotekvenner som er opptatt av sånt, bør følge bloggeren Ian Anstice og hans Public Library News og tvittreren Alan Wylie.

– Hvorfor regner det?

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar

Dette kan nå en datamaskin svare på (akkurat nå ville vi i Oslofjordområdet heller stilt spørsmålet om hvorfor det snør). Ifølge cnet.com samarbeider Microsoft og kinesiske Alibaba om kunstig intelligens (AI) og har nå pønska ut programvare som viser seg å være minst like god som mennesker når det gjelder å svare på sånne spørsmål. Konkret i denne testen handler det om å tolke typiske Wikipediaartikler.

På bloggen skriver vi om kunstig intelligens under blant annet taggen Bibliotekframtida og Teknologisk arbeidsledighet.

Vi kunne også hatt taggen «Referansebibliotek», men når var dét sist et tema i artikler eller bibliotekkonferanser og kurs??

Privatisering splitter bibliotekmiljøet i Sverige

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar

Mens vi fortsatt venter på hva den nye regjeringa av H+FrP+V mener med «nye modeller for drift av bibliotek»,  ser vi på hva noen «nye modeller» har ført til i Sverige. Der har høyrepartia ei lang historie med konkurranseutsetting og privatisering, riktignok med svært blanda resultater. Nå går de også «foran» når det gjelder å sette ut bibliotekdrift til private. To av landets bibliotekorganisasjoner, Svensk biblioteksförening og Bibliotek i samhälle (bis), har forskjellig syn på dette: Les mer «Privatisering splitter bibliotekmiljøet i Sverige» →

Sverige: Statlig milliard til DRIFT av bibliotek

~ Anders Ericson ~ 2 kommentarer
øremerke sau
Omtrent eneste form for øremerking på norsk

Sverige markerer seg som annerledesland når det gjelder folkebibliotek: I dag, 16. januar, gikk Kulturrådet i Stockholm ut med signaler om hvordan de 225 årlige millionene skal brukes i 2018, 2019 og 2020. Rådet bekrefter den tidligere informasjonen fra flertallet i Riksdagen og fra kulturministeren og sier at «bidragen ska utjämna ojämlikheter och lägga grunden för en långsiktigt stärkt biblioteksverksamhet i hela landet».

Da vi blogga om dette i september sa initiativtakerne i partiet Vänstern (SVs søsterparti) at pengene «kan till exempel handla om att starta nya verksamheter, förändra öppettiderna, se till att bokbussen kommer till orten på landsbygden eller skaffa fler bokbussar». Altså ikke primært til prosjekt, slik de statlige midlene blir brukt som Nasjonalbiblioteket vårt disponerer.

Foran det norske stortingsvalget i høst var fire småpartier mer eller mindre positive til svenskliknende øremerking til kommunal bibliotekdrift. Nå har Venstre, ett av de ivrigste, gått med i regjeringa, men tydeligvis ikke fått gjennomslag for noe sånt.

Apropos norsk øremerking: Like før jul ble rapporten Områdegjennomgang av øremerkede tilskudd til kommunesektoren overlevert kommunal- og finansdepartementa. Her går det fram at de øremerka statsmidlene til ulike formål utgjør 44 milliarder eller ca. 3 prosent av statsbudsjettet. Og regjeringa vil redusere dette med 5 enda milliarder.

Røgler spør – når vil kulturministeren svare?

~ Anders Ericson ~ 3 kommentarer

Hos Bibliotekarforbundet i dag har forbundslederleder Jannicke Røgler en så utfyllende kommentar som mulig på dette tidspunktet til den nye regjeringserklæringa. Hun skriver blant annet: «En anbudskåt regjering kan fristes til å endre denne paragrafen [paragraf 4 i lov om folkebibliotek] slik at kommuner kan be om tilbud på hele folkebibliotekdriften gjennom Doffin, ikke bare kjøp av enkelte elementer i driften. Dette vil i så fall kaste bibliotekansatte ut i store utfordringer når det gjelder arbeidsforhold, tariffavtaler, lønnssystem, osv.»

Mens vi venter på G… rande?

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar

Tirsdag eller onsdag … eller seinest torsdag … får vi vite hvilke av Norges ledende liberalistiske politikere som kommer og hvilke som må gå fra regjeringa. Noe kulturredaksjonene gjør til en skjebnesak, som om Linda eller Trine vil bety være eller ikke være for hele landets kulturliv. Vi regner, som sagt, med at de tre regjeringspartia mener konkurranseutsetting av kommunale bibliotektjenester når de i regjeringserklæringa snakker om «nye modeller for drift av bibliotek».

Til støtte for dem som ikke ønsker å bruke mer krefter på ministerspørsmålet innen det blir avklart, vil vi bidra med et alternativ. For eksempel: Hvorfor ikke kontemplere over noe BF-leder Jannicke Røgler nevnte i  foredraget sitt under NBFs innspillkonferanse om kulturmeldinga, sitert fra Bibliotekaren:

«Hun understreket poenget med at bibliotek handler om læring, ved å trekke fram New York Public Library:

– I sin nye visjon for bibliotektjenesten står det ingenting om kultur. Alt handler om læring og kunnskap, sa hun».

Her er visjonen. Les den og tenk over den i fem minutter.

UK: Big bokhandlerboss slakter biblioteknedlegginger

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar

I Daily Mail i dag uttaler sjefen for Waterstones, en av øyrikets største bokhandlerkjeder, at politikerne som nå legger ned bibliotek i rekordtempo er noen korttenkte spareknivsvingere (min relativt frie oversetting, men én jeg er godt fornøyd med) og at det vil påføre samfunnet alvorlige problemer i framtida.

Vi kan samme sted lese at bibliotekforeninga Cilip har regna ut at de mange nedleggingene har redusert bibliotekbevilgningene med 66 millioner pund, eller bortimot en omvendt bibliotekmilliard. Eller nærmere 10% reduksjon. Bloggeren Ian Anstice har mer om dette.

 

Jeløya 2018: Blir kulturpolitikken kunstpolitikk?

~ Anders Ericson ~ 2 kommentarer
jeløya vinter
Vinter på Jeløya

I disse dager opplever Jeløya i Moss stor trafikk av delegasjoner og lobbyister fra interesseorganisasjoner og andre verdig trengende. Og for en gangs skyld i slike regjeringsforhandlinger er kultur et synlig tema. Mye takket være Venstre og Trine Skei Grande, som ifølge seg sjøl og flere kommentatorer er en sterk kandidat til å overta kulturdepartementet. Om det blir enighet, og det ser det ut til å bli.

> Nytt kl. 17 i ettermiddag: Skei Grande & co. har likevel tenkt på bibliotek da de skreiv regjeringserklæring: Men sannsynligvis tenkt feil. De vil ha «nye modeller for drift av bibliotek». Dette lukter konkurranseutsetting etter svensk modell.

Nytt 7. februar: Abid Raja (V) forsikrer at den nye regjeringa ikke mente finansielle modeller da de i «Jeløy-erklæringa» gikk inn for «nye modeller for drift av bibliotek». De mente sånt som «prosjektene på Tøyen og Furuset»

I norske aviser (i Retriever) teller vi 29 oppslag når vi søker på kultur + Venstre + Grande. Men når vi tilføyer «bibliotek», får vi bare ett. Og ser vi for eksempel på to større oppslag i Klassekampen i uka som gikk, er både avisa og politikerne som blir intervjua mest opptatt av vilkåra for kunstnergrupper. Momsfritak for e-bøker ville vært bibliotekvennlig, hvis det ikke var for at forlaga helst ikke vil selge til bibliotek uansett.

Den ene artikkelen der bibliotek er nevnt, er i Dagsavisen 4. januar, under tittelen «Kulturkuttreverseringsministeren«. Ingen andre har funnet grunn til å nevne Venstre som ett av bibliotekmilliard-partia.

12. januar har Klassekampen intervjua kulturforsker Per Mangset, men på konkret spørsmål tror ikke han at Venstre vil bidra til dramatiske endringer i kulturpolitikken:

«– Har Venstre et ufortjent rykte som kulturparti?

– Venstres kultursosiale basis, med velgere fra middelklassen, gjør at de er lydhøre for liberale kulturelle verdier. Men ut fra det jeg har sett, har de ikke markert seg noe voldsomt utover det å reversere kuttene i kulturbudsjettet de siste årene».

Synliggjør bibliotekforfatterskapa!

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar

skjeseth gamleKlassekampens journalistveteran Alf Skjeseth hedrer i avisa 5. januar andre skrivende veteraner med overtittelen: «Utan pensjonistar ville historieskrivinga tørke inn». Eksempelet han nevner, Ingolf Vislie, fullførte nylig, i en alder av åttiåtte, en biografi på 639 sider om politikeren og diplomaten Jens Evensen: «Vislie er ein ruvande representant for hærskaren av eldre menneske som gjer ein formidabel innsats for folkeopplysning og kulturformidling rundt i landet».

Og gamlingene veit hvor de finner kunnskapen. Skjeseth ser dem hele tida: «Dei siste månadene har eg sysla med saker som har ført meg til lesesalar i fleire arkiv og bibliotek, og det er slåande kor mange pigge pensjonistar som sit med nasen i arkivboksar, kyrkjebøker, protokollar og oppslagsverk».

I mai i fjor blogga vi om en forfatter i i toppdivisjonen, Kjartan Fløgstad, som er like avhengig av biblioteknettverket som Skjeseths pensjonister når han skriver, men som også har erfart at enkelte fagbibliotek begynner å prioritere «egne» framfor «eksterne» brukere. Sånne historier har vi ennå ikke hørt om i folkebibliotek, men vi veit at fjernlånssystemet er svekka på visse punkt de siste åra.

Når rådmenn, politikere og media er opptatt av det lokale biblioteket handler det mest om det som er lettest å kvantifisere, nemlig utlånstall og antall besøk. De siste åra telles også arrangement og debatter. Men hva om vi også forsøker å dokumentere bøkene som blir til på biblioteket? Det kan bli solide lister, per bibliotek eller per fylke. Og bibliotek kan be om å få intervjue noen av forfatterne. På debattscena, på video eller i tekst. Alt med forfatternes samtykke, så klart.

Teksten til Skjeseth er i papiravisa og på nett, for abonnenter, men han sendte oss den, med lov til å legge den ut: Les mer «Synliggjør bibliotekforfatterskapa!» →

Om å tenke det digitale inn i det fysiske

~ Anders Ericson ~ 2 kommentarer

ensrettet konsensus

Den danske bibliotekforeningas generalsekretær, Michel Steen-Hansen, anbefaler på bloggen sin 6. januar en kronikk i riksavisa Politiken med tittelen Internettet truer ikke bibliotekerne – tværtimod er det redningsplanken. En kronikk som er behørig murt inne, men som han siterer mye fra (tror vi — det er litt uklart når det er kronikørene og generalsekretæren som snakker). For noe er ganske råttent – ikke bare i det danske dronningriket: Les mer «Om å tenke det digitale inn i det fysiske» →

– «Ubetjent åpningstid» skal det hete

~ Anders Ericson ~ 1 kommentar

Den oppgraderte nettavisa Bibliotekaren var raskt på banen etter NBFs innspillkonferanse om kulturmeldinga, med foredraget til Jannicke Røgler, den nye lederen av forbundet. Hun ga blant annet klar beskjed: «… meråpent er et problematisk begrep. Vi bør kalle en spade for en spade og si ubetjent åpningstid. Vi kjenner flere kommuner som har gjennomført kutt i bibliotekbudsjettene etter innføring av meråpent».

Finland på 90-tallet: Bibliotekløft imot alle odds

~ Anders Ericson ~ 3 kommentarer
bjerk-finsk-test-pa%cc%8a-biblioteket-nr2-mini-print-size
Magnus Bjerk:: «Finsk test på bibliotekets tålevne #2»

Bloggerkollega Peter Alsbjer fra Örebro er frampå med en fersk film om finske folkebibliotek, som også inngikk i «programhelheten för Finlands 100-årsjubileum 2017» (finsk tale, men klikk på CC-knappen for svenske undertekster). Noe som sier mye om bibliotekets sterke posisjon der borte.

Den 28 minutter lange filmen er vakker, sympatisk og inspirerer til bibliotekbruk (rosende omtale av Deichmanske inngår også!), men er nok mest beregna på inhemska publiken. Derfor får vi bare en liten aning om det mest interessante sett utenfra, nemlig de suksessrike forsvarskampanjene for finske folkebibliotek på 1990-tallet – faktisk midt under den økonomiske krisa som ramma landet mye hardere enn vi har opplevd på flere generasjoner.

Når vi i Norge gang på gang krever statlige bibliotekløft, men hver gang blir avvist og får høre at vi må snakke med og stole på kommunepolitikerne, kan det finske eksempelet være til inspirasjon:  Les mer «Finland på 90-tallet: Bibliotekløft imot alle odds» →

Lurte du på Nye Deichman?

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar
deichmanske vann
Vann i Deichmangropa 11. juli 2016

Det har vært liten oppmerksomhet rundt forsinkelsene på Nye Deichman, Oslos kommende hovedbibliotek. På bibliotekets tidligere så aktive blogg heter det fortsatt at bygget skal åpne for publikum i 2019, mens avtroppende biblioteksjef Kristin Danielsen alt 20. juni 2016 sa til Dagsavisen at det blir utsetting til 2020. Men i dag presenterer Teknisk Ukeblad en rekke detaljer rundt utsettinga, om kostnadssprekken på en halv milliard og oppsigelsen og saksøkinga av «grunnentreprenøren» Atlant, som på sin side skylder på vanninnsiget som de mener hindra arbeidet deres.

Kommunen har fått seg eiendomsskatt og har vel råd til å tape rettssaka, men risikerer vi enda mer av arealene avsatt til utleie til eksterne?

Sannhetens øyeblikk

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar

fullsizeoutput_ad4Nick Poole er leder for Cilip, den britiske bibliotekforeninga. Han er mye på twitter, og her om dagen oppsummerte han forholdet mellom politikerne og folkebiblioteka, etter flere år med alvorlig krise, for sistnevnte.

Når nedskjæringer har førsterangen, som i UK, og når Erna og Siv og dem har holdt på i tre år til, hjelper det altså ingen verdens ting hvor mye den enkelte politikeren lovpriser biblioteket.