Falske fakta fører til aha-opplevelser på journalistutdanningene. Tormod Utne, førstelektor i journalistikk på Høgskulen i Volda, sier til M24 16. juni:
– Kanskje ein burde ha ein eigen tilsett i kvar mediebedrift med spesielt ansvar for faktasjekking.
Ingen dum idé. Vi minner bare om at det for få år siden var helt nødvendig å kvitte seg med flere titalls bibliotekarer i norske avishus og kringkastere.
Ronny Spaans i Dag og Tid har i dag ei dobbelside om kulturpolitikk med tittelen «Kulturfallet». Mest handler det om at folk svikter «finkulturen». Men (eller burde jeg skrivi og?) biblioteket er også nevnt. Spaans har møtt «tre på gata», og en av dem er Georg Arnestad. Vi tar sjansen på å gjengi det meste av budskapet hans fra papirutgåva (D&T kan du tinge her): Les mer «1,5 bibliotekmilliard»→
Eksempel: I Londonforstaden Haringey vil de fjerne alle barnebibliotekarene. Men folk kjemper imot!
Bloggeren besøkte nabolandet vårt i vest i 2002 og skreiv om det i Bok og bibliotek. Om positivt spennende ting, f.eks. den første Idea Store i London, men også om konkurranseutsetting av bibliotekdrift til et kommersielt firma, trolig det første i større omfang i Europa. Etter en tilsvarende tur i høst ble det reportasje i Bibliotekaren. Nå er rundt 10 000 stillinger og over 600 bibliotek fjerna siden 2010, som ledd i en bevisst nasjonal sulteforing av kommunene, kopla med oppfordring til både konkurranseutsetting og frieri til frivillige grupper om å overta hele ansvaret for mengder av landsbybibliotek. Rikspolitikerne, med unntak av to småpartier, omfavner også overdreven bruk av unstaffed libraries og private «mikrobibliotek» på gatehjørner.
Medlemsmøtet i Bibliotekarforbundet, avdeling Oslo, 6. juni fikk et foredrag og en god debatt om dette. Presentasjonen ligger her og vil kanskje bli oppdatert nå og da.
Alexandria Algard er president i NAL – Norske arkitekters landsforbund og ifølge Romdals Budstikke (på nett bare for abonnenter), «en av hovedattraksjonene» på Tettstadkonferansen i Åndalsnes i uka som gikk. Avisa siterer henne i tittelen på intervjuet «- Framtidas byer må jakte på mennesker».
Det er vel og bra. Hun mener «byplanlegging ikke lenger handler om å sikre trafikkflyt og oppbevaring av biler, men om hva slags liv folk kan leve der». Hun vedgår at «byer og kommuner [ikke] kan bygge store konsertsaler og masse andre tilbud i det uendelige». Men likevel:
Et tegn i tida? Lesing (Dewey 028) henvist til det aller minste rommet?
I vinter måtte vi notere flere tilfeller av uteglemming eller ignorering av biblioteket i viktige utredninger og planer, med kunnskapsminister Røe Isaksen foreløpig på «topp». Nå er det NTNU i Trondheim som må i skammekroken: De planlegger et nytt og ombygd campus, men «Biblioteksbygget har vært merkelig fraværende i campus-debatten hittil», sier førsteamanuensis Margrethe C. Stang til Universitetsavisa 26 mai. Og hun fortsetter:
Innimellom forskjellige dødsseriøse anliggender vil vi på lørdager framover slippe noen gode biblioteksitat (som samles under «Sagt om biblioteket» i stikkordskya til høyre). Vi begynner med en «dialog» mellom en sportskommentator og en forfatter:
For de godt over to tusen som har lest bloggposten er det meste kjent stoff, men Morgenbladet følger opp forslaget vårt om å organisere frilansere og faglitterære forfattere for å oppnå høyere status ved UH-biblioteka. Håkon Gundersen har ringt Tore Slaatta, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Og da kan baller begynne å rulle. For Slaatta sier: Les mer «Fløgstads fjernlånsforviklingar del 2»→
Vil bare minne om at det p.t. ligger 17 bibliotekrelaterte foredrag på TED. Det nyeste handler om radikal fornying av skolebiblioteka i New Yorks østlige bydeler. Det fins 47 foredrag om bøker, fordelt på seks kategorier. Foredraga varer bare et kvarters tid og du kan slå på undertekster, noen ganger også på skandinaviske språk.
I løpet av vinteren har bibliotekverda flomma over av kampanjer, konferanser og kurs med formål å bekjempe fake news ogtilsvarende facts. Men når var det sist at norske folkebibliotek egentlig brydde seg om nyheter og fakta? For det kan jo ikke telles like enkelt som utlån.
Biblioteket omfavna Verdensveven på midten av 1990-tallet, og enkeltbibliotek og nettverk av bibliotek oppretta raskt emneportaler der de anbefalte innhold av høy kvalitet. Bare for å begynne å legge dem ned få år seinere (Bærum biblioteks Nettguide er den eneste overleveren av disse). Les mer «Folkebiblioteket og FAKE NEWS – et tankekors»→
Nasjonalbiblioteket gjør mye bra og viktig, men når de klarer å skrive navnet til en av landets mest profilerte pressefolk med to – 2 – skrivefeil, må man virkelig lure. I presentasjonen sin av en rapport om brukeratferd i norske storbybibliotek lister de opp bidragsyterne til «refleksjoner» rundt dataene. En av dem blir lansert som «pressemannen Svein Egil Omdahl». Vi tar sjansen på at det egentlig handler om pressemannen Sven Egil Omdal (nedlasta 31. mai kl. 20.55). Og gleder oss derfor til refleksjonen.
Skrivefeil kan skje den beste, men som landets klart største bibliotek med over 400 årsverk og ansvarlige ledere med lønninger på sikkert trekvart million hver (hva er bibliotekarlønna nå?), burde Nasjonalbiblioteket ha rutiner og kompetanse for kvalitetssikring av all ekstern informasjon.
«Most of the library’s holdings of about one million books were destroyed when U.S.-led coalition fighters launched an air strike on the library in March of 2016 because coalition forces believed it was being used as an Islamic State command center» …
Avisa Klassekampen påviste nylig at Avis-Norge nedprioriterer kulturstoffet, som et resultat av annonsekollapsen og «klikktyranniet» på nett. Redaktør Bjørgulf Braanen oppsummerer 30.5. at kanskje «kulturstoff for framtida er henvist til spesialmedier». Det skulle åpne muligheter for tjenester som ikke er avhengige av inntjening, som folkebiblioteka. For eksempel ved å markedsføre seriøse tidsskrift sterkere. Men biblioteka har over en tjueårs periode sagt opp hvert femte abonnement.
I første bolken i Klassekampens serie 20. mai kunne vi lese om A-media som i en undersøkelse har fått bekrefta at kulturstoff er noe av det aller minst leste og tilsvarende lite lønnsomme. Og det har for lengst gitt resultater: For eksempel har bloggerens lokalavis (Moss Avis, med et nedslagsfelt på 70 tusen mennesker) ikke lenger en eneste ansatt med ansvar for kultur.
23. mai leser vi at også riksavisene trapper ned. Aftenposten innrømmer at «det blir litt færre tradisjonelle anmeldelser enn før. Ikke så mye på grunn av vilje, men av økonomiske årsaker». «Litt færre» er ingen overdrivelse … Når avisene skal ha kulturstoff må det ha personvinkling, er gjennomgangstonen i dag. Les mer «Nye muligheter for TIDSSKRIFTET»→
Etter å ha gjennomgått de ferske partiprogramma finner vi lite annet enn «business as usual». Det meste er fromme ønsker og uforpliktende uttalelser om for lengst etablerte tjenester og ja til et sørvisnivå på det jevne. Med et tre-fire unntak, og bare hos småpartia, er det foreslått ting som kunne betydd noe, for eksempel «nasjonalt bibliotekløft» (SV, MDG og Venstre) og krav om øremerka statlig tilskudd (Rødt).
Det blir som for fire år siden og alle åra før dét; de store partia lener seg på kommunene, som de mener gjør det bra nok.
Obama gjorde seg populær i blant annet bibliotekkretser mot slutten av perioden sin ved å erstatte en utdatert pamp i sjefsstolen i Kongressbiblioteket med Carla Hayden, en tungt merittert bibliotekar og blant annet tidligere leder av den US-amerikanske bibliotekforeninga ALA. For ikke å forglemme svart og radikal. Les mer «Trump vil vingeklippe svart nasjonalbibliotekar»→