– a concept, an attitude – and this blog
Breaking News lissom: Kulturminister Linda Hofstad Helleland har satt i gang arbeidet med en helhetlig gjennomgang av kulturfeltet. Resultatet vil bli den første kulturmeldingen på 14 år.
Regjeringa er i gang med ivrig fanesvinging foran valget. Men som for Transportplanen innebærer oppstart av kulturmelding på dette tidspunktet liten risiko for å bli ansvarlig for slappe eller manglende resultater.
Noen spenningsmomenter i utdypinga som snart kommer: Les mer «Kulturmelding med Frp i regjering»
Bare kjapt innpå om søttiårsjubilerende bibliotekar Halfdan Wiik, Stord, som blir grundig hylla i Klassekampen i dag for initiativet sitt og aktivismen i Besteforeldrenes Klimaaksjon. Blant annet. Her på bloggen legger vi til at han i 1977 var en av de første som våga å kritisere det biblioteknorske establishment, nærmere bestemt halve biblioteksjefstanden i landets største kommuner, for å bedrive sjølsensur ved ikke å kjøpe inn ei bok fordi enkelte aviser hadde påstått at den inneholdt militære hemmeligheter. Les om dette i boka «…videst mulig informasjon..».
Halfdan er dermed sjølskriven på lista over «Barske bibliotekarer». Gratulerer!
Det handler om boka «Bibliotekernes dybe krise — Er der en vej ud?» Forfatteren Ole Münster kritiserer den danske biblioteksektoren for å ikke ville innse at eReolen, folkebibliotekas «strømmetjeneste» for e-bøker og e-lydbøker, er sjanseløs i konkurransen med de kommersielle. Men Münster har samtidig forslag til kulturpolitiske satsinger som kan sikre bibliotekets framtid.
Mikael Böök er i følgende bokomtale enig i mye hos Münster, men er overraska over at han ikke ser ut over landegrensene og på dominansen til GAFA; Google, Apple, Facebook og Amazon. Bibliotekas nasjonalisme er «djupt paradoxal, ty vilken institution är mer universell och global både i sin strävan och till sitt innehåll än just biblioteket?»
Flere blogginnlegg om bibliotekets utfordringer og framtid:
Utfordringene i Norge med å komme videre fra forsøksstadiet rammes også av Münsters kritikk. Münster – og Böök – bør altså leses og debatteres i Norge. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.
Les Mikael Bööks bokomtale:
Danske bibliotek kan til enhver tid tilby rundt 600 fyldige, aktuelle og profesjonelt redigerte artikler med samfunnsinformasjon og kunnskap gjennom tjenesten Faktalink.dk. Et abonnementstilbud fra DBC, som omtrent tilsvarer den norske Biblioteksentralen.
Der har biblioteka gjennom et par tiår bygd opp langt større forventninger enn norske når det gjelder elektronisk innhold. Dermed kan Faktalink for eksempel notere seg 63 000 nedlastinger av artikler om IS og terror osv. etter den siste terroren i Paris.
Den kommersielle pressa har sjølsagt mange flere lesere, men med bibliotekets Faktalink slipper du blant annet de stadig hyppigere personvinklingene og sensasjons- og skandalestoffet. Dessuten er tjenesten gratis for sluttbrukerne.
NB: Vi som ikke har lånekort ved et bibliotek som abonnerer, får ikke se hele artiklene. Dermed kan heller ikke jeg uttale meg skråsikkert om kvaliteten.
Når har broderfolket i øst fått seg sin kulturanalys, omtrent som den Anne Enger og co. leverte om norsk kultur og bibliotek i 2013. Hovedinntrykket er stagnasjon og svært varierende tjenester fra kommune til kommune, omtrent som her til lands. Men noe vi faktisk måtte sett på som et relativt lyspunkt, var om det følgende også gjaldt hos oss:
«Filialer som läggs ner, kompenseras till viss del av bokbussar. Men antalet bokbussar har inte ökat i den takt som filialerna lagts ner».
I Norge kan vi de siste tjue åra bare snakke om taktfast nedlegging av bokbusser.
Temaet for Bok og bibliotek nr. 1 i år er biblioteket og offentlig informasjon (1). Der også bloggeren er intervjua (side 15-16). Det inviteres til gjensyn med boka «videst mulig informasjon», som jeg skreiv for femten år siden (2).
Men her og nå vil jeg utdype noe jeg legger større vekt på i intervjuet. Innledningsvis lytter vi til Øivind Frisvold i samme nummer: «Folkebibliotekenes nettsider handler nå mest om formidling av etterspurt litteratur og invitasjoner til kulturelle arrangementer».
Han har utvilsomt et poeng, særlig når det gjelder mange bibliotek med de nye delikate, men «strippa» hjemmesidene. Det er blitt vanskeligere å oppdage faglitteraturen, kunnskapen og samfunnsinformasjonen, for ikke å si «folkeopplysninga» (i samme nummer skriver Sunniva Evjen om sistnevnte).
Og prioriteringa av de utlånsdrivende romanene og krimmen gjenspeiles på bibliotekas Facebooksider. Dette er virkelig et tankekors når både myndighetene og bibliotekarer for bare tre år siden feira folkebiblioteket som en demokratiforkjemper av rang. Les mer «Bibliotekaren som nett-troll!»
I serien sin om Facebook ser Mikael Böök denne gangen på nett-gigantens planer om å starte bankvirksomhet. Men hva da med de stadig viktigere e-ID-ene? Bankene er jo i praksis forvaltere av disse. Og: «Måste vi då lita på Facebook som «det høyeste sikkerhetsnivået» i förvaltningen av våra e-identiteter?»
I Sverige diskuteres det derimot nå om biblioteket bør overta utsteding e-ID!
Böök tar saka:
Ifølge det viktige nettstedet Slate 6. februar har flere stater i USA nå avskaffa overdagspenger, med andre ord straff for for sein innlevering av bøker. Bibliotekstyret i Columbus, Ohio, hadde for det første erfart at de typisk små bøtene ikke førte til raskere retur av bøkene og for det andre at bøter betyr å motarbeide sjølve eksistensgrunnlaget for biblioteket.
Norske bibliotek som har kutta ut overdagspenger, eller vurderer det, oppfordres til å skrive om sine erfaringer i kommentarfeltet nedenfor.
I dag er poenget ganske enkelt å anbefale twitterkontoen til Alan Wylie der vi, nesten minutt for minutt, kan følge den pågående kampen for å bevare folkebiblioteka i dronningriket i vest. Dette er ikke for sarte sjeler, men kan være nyttig her også, med tanke på framtida.
Minner om reportasjen min fra England i oktober.
Det blir mye USA-stoff nå, men her handler det ikke direkte om Trumpageddon (bortsett fra at The Donald garantert vil mislike det, om han får kjennskap til det, og kanskje vil prøve å stoppe det):
I Library Journal 15. februar kan vi nemlig lese om bibliotek i USA som tilbyr registrerte lånere gratis eller sterkt rabatterte billetter til museer, teatre, vitenskapssentre og andre kulturarrangementer. I samarbeid med institusjonene. Og nå ekspanderer tjenesten fra papir til nett. Sjølsagt knytter biblioteket bok- og lesetips til det enkelte arrangementet eller kulturinstitusjonen.
Trolig en vinn-vinn-situasjon. Noe for norske bibliotek og kommuner også?
Bildet av bibliotekaren som den innadvendte, forsagte funksjonæren med knuter ikke bare i nakken, er virkelig i ferd med å endres. I USA begynner nå også mainstream media å interessere seg for «den nye bibliotekaren», se for eksempel på nettstedet til tvkanalen PBS i går.
Alt under valgkampen, da Trump (med flere) slengte ut løse påstander og ga uttrykket false news et solid løft, satte biblioteka i gang med å dementere og legge fram fakta for de som ville lese. Og når nå Trump-administrasjonen slår om seg med dekreter og vedtak, for eksempel mot innreise fra muslimske land og utkasting av folk uten papirer, står bibliotek over hele landet sammen om både motinformasjon og sabotasje. Blant annet i de sjølerklærte sanctuary cities, der også papirløse får opphold, spiller biblioteket en viktig rolle. Ideene spres effektivt via twitter og sosiale medier.
Artikkelen i PBS Newshour (se lenka i første avsnitt) er en svært god oppsummering av ståa per i dag. Og med alle de viktigste undertemaene og lenkene. Blant annet også om den indre konflikten som oppsto i ALA, bibliotekforeninga der borte.
Hvis du noen gang har vurdert å sette deg inn i dette, les denne artikkelen nå. Og styrk trua på framtida til biblioteket og yrket.
Det er veldig bra at Norsk Bibliotekforening – og Erling Bergan i siste nummer (2/2017) av Bibliotekaren – tar opp kunnskapsminister Røe Isaksens ignorering av biblioteket i stortingsmeldinga «Kultur for kvalitet i høyrere utdanning».
Det er i det hele tatt skremmende at det offentlige Norge – fortsatt! – har et så ubevisst og likegyldig forhold til bibliotek. For ikke å si negativt forhold; det er faktisk dét som ligger under likegyldigheten i visse politiske miljøer og bransjer.
Bare siden nyttår registrerer jeg et annet konkret tilfelle: Les mer «Det offentlige Norges sviktende biblioteksyn»
Klassekampen lørdag 22.januar har en fem siders artikkel om den økonomiske krisa i britiske kommuner. Her er situasjonen for biblioteka nevnt i flere sammenhenger. Analysen til forfatteren, Tom Crewe, er nok dessverre overførbar til Norge også. Han skriver blant annet:
«Når de offentlige midlene faller bort, forskyves grunnlaget for kommunens virksomhet. Det oppmuntrer til næringslivsvennlige initiativer og bygging av kostbare boliger som eneste måte å øke inntektene på. Tony Travers, som er ekspert på kommunalforvaltning, sier at [finansminister George] Osbornes reformer vil forvandle en gjennomsnittskommune fra en «minivelferdsstat til et lokalt verdiskapingsagentur»».
Artikkelen i Klassekampen fins på papir og på nett for abonnenter. Men originalen ligger åpent på London Review of Books.
Les også vår egen dekning av bibliotekraseringa i UK, en reportasje også trykt i tidsskriftet Bibliotekaren.
Advarslene om «the New Administration» i Amerikas forente stater står i kø. Bare det siste døgnet har vi registrert flere prominente. Men også på bibliotekfeltet er det bekymring.
Mange bibliotek, bibliotekarer og bibliotekorganisasjoner i USA har i noen år nå markert åpent at de solidariserer seg med ofre for den økende sosiale og økonomiske ulikheten, for eksempel med hjemløse, og med ofre for naturkatastrofer (typisk orkanen Katrina, 2005) og større sosiale uroligheter (typisk Ferguson, 2014). Les mer «Hva med Trump og biblioteket?»
Ifølge Forskning.no har man i Zimbabwe forsøkt å bøte på mangelen på profesjonelt psykiatrisk tilbud ved å kurse «bestemødre» i å samtale med folk med problemer. På egne «vennskapsbenker» utafor helsesentra: «Etter seks måneder hadde pasientene som snakket ut på benken langt færre symptomer enn dem som hadde fått standard behandling».
Møteplassen det norske folkebiblioteket har kanskje ledige benker til formålet?
Biblioteket tar saka #librarycase 
