Det er veldig bra at Norsk Bibliotekforening – og Erling Bergan i siste nummer (2/2017) av Bibliotekaren – tar opp kunnskapsminister Røe Isaksens ignorering av biblioteket i stortingsmeldinga «Kultur for kvalitet i høyrere utdanning».
Det er i det hele tatt skremmende at det offentlige Norge – fortsatt! – har et så ubevisst og likegyldig forhold til bibliotek. For ikke å si negativt forhold; det er faktisk dét som ligger under likegyldigheten i visse politiske miljøer og bransjer.
Bare siden nyttår registrerer jeg et annet konkret tilfelle:
1) 23. januar var det høringsmøte om åndsverklova. I innbydelsen påstår Kulturdepartementet at det var «bred deltagelse fra rettighetshaverorganisasjoner og brukerinteresser», men de sistnevnte, for eksempel bibliotekorganisasjonene, var i alle fall ikke særlig synlige på talerlista.
Til Lasse Midttun i Morgenbladet bekrefter her statssekretæren at «… hovedhensikten med loven er å styrke opphavers rettigheter». Balansen i forhold til brukernes behov ser vi lite til. Og representanten for Rettighetsalliansen snakker nå åpent om å erstatte lovgivinga og sannsynligvis da også bibliotekvederlaget med avtalelisens.
2) Den ferske NOUen om delingsøkonomi:
Her nevnes faktisk ordet bibliotek étt sted, men i hvilken sammenheng?!:
«Deling i seg selv er ikke et nytt fenomen, ettersom biblioteker, deling av ferieboliger med videre har eksistert lenge». (side 29)
FOR en sammenlikning og bås-setting i 2017! Jo, bibliotek var i stor grad deling på denne måten inntil for to hundre år siden. Men i dag er bibliotek en profesjonell tjeneste i (den rett nok skrantende) velferdsstaten, på linje med helse, skole og det hele.
Men om de ikke kan legge ned alle biblioteka over natta, så kan de, som i Storbritannia, overlate dem til frivillige amatører, som må bygge videre på gratisarbeid, almisser og bokgaver fra private.
Biblioteket tar saka #librarycase 
Leave a Reply