«Bibliotekarer til kamp mot bøker»

Vi trudde kanskje debatten var over i førre veke, men på Atekst ser vi eit nytt oppsving med åtte treff på «Potter AND bibliotek*» dei siste to dagane. På den positive sida kan vi slå fast at etter dei i alt 34 artiklane sidan starten må titusenvis avislesarar ha fått med seg at ingen bibliotek har tenkt å kassere eller setje bøker av Rowling på bakrommet. Og i tillegg kjem det fram i fleire av artiklane at det lokale biblioteket/biblioteksjefen sjølv avgjer kva dei skal kjøpe inn. Og kva dei vil arrangere.

Men likevel kjem vi over sånt som i Sørlandets store regionavis, Fædrelandsvennen, der kulturredaktøren (eller var det desken?) i gårsdagens store kommentarsak sette ein tittel som «Bibliotekarer til kamp mot bøker» (ikkje på ope nett).

Redaktøren skriv mykje klokt om ytringsfridom, naudsynt debatt, krenking osv., men også slikt som at (her må vi rasjonere for ikkje å overskride sitatretten):

Les mer ««Bibliotekarer til kamp mot bøker»»

Selt!

Ifølgje Finansavisen i dag er Deichman på Hammersborg, det gamle, fråflytta hovudbiblioteket, selt for 245 millionar kroner, mot prisoverslaget på 60 millionar! Kjøparen, Møller Eiendom, seier «Det vil bli flere serveringssteder, event- og arrangementslokaler og noen kontorer. Vi har flere spennende planer som har med fotografi å gjøre, sier markedsdirektør Pål Bøe».

Vi reknar med at Deichman Bjørvika får såpass mykje av dette at dei kan kjøpe ut dei private leigetakarane…

Fotoet: Det bør også bli eit lite heimefrontmuseum i lokala. Langt inne i magasin-fløya er det tronge gangar og trapper til eit lite rom der motstandsrørsla mot nazistane hadde hemmelege møte under 2. verdskrig. Sjå også eit NRK-program.

PS: Her på bloggen har vi ein bunke proffe, verkeleg proffe, fotografi med motiv frå blant anna Deichman: «Bjerks bilder».

Geir Vestheim er død

Tidligare professor Geir Vestheim ved Bibliotekshögskolan i Borås og Universitet i Sørøst-Norge fall om og døde under ein skitur 4. januar, 74 år gamal. I ein nekrolog i avisa Varden heiter det korrekt at «Han regnes som sentral i oppbyggingen av et norsk – og nordisk bibliotekforskningsmiljø på 1990-tallet». Boka hans frå 1997, «Fornuft, kultur og velferd : ein historisk-sosiologisk studie av norsk folkebibliotekpolitikk» var den første og til no grundigaste kritiske analysen av dette emnet, og ho er noko av det vi har sitert mest frå på denne bloggen.

Lokalhistoriewiki kan vi lese at han tok «cand.philol.-graden ved Universitetet i Oslo og seinere fil.dr.-graden ved Göteborgs universitet. Han var ansatt ved Elverum videregående skole, Østlandsforskning, Høgskolen i Hedmark på Rena, Högskolan i Borås og Göteborgs universitet før han ble ansatt ved Høgskolen i Telemark på Bø. Her jobbet han i omlag ti år; samme periode som institusjonen ble en del av Høgskolen i Sørøst-Norge. Hovedfeltet til Vestheim var forskning på kulturpolitikk».

Underteikna hadde gleda av å samarbeide med han blant anna om jubileumsboka om Statens bibliotektilsyn i 1999. Geir Vestheim var fødd på Eidskog og var ein stor kjennar av litteraturen i Hedmark frå 1900-talet, blant anna Hans Børli og Alf Prøysen. Dei fleste bøkene og artiklane skreiv han på eit velformulert og levande austlandsk nynorsk som har inspirert blant anna denne nynorskkonvertitten.

Koronabibliotek på gang!

Det blir spennande å følgje med på nye bibliotekprosjekt i inn- og utland og særleg korleis arkitektar og utbyggjarar, for ikkje å seie utstyrsleverandørar, tar omsyn til den nye situasjonen etter koronapandemien. Og for framtida, for ifølgje WHO er pandemien «likely to become endemic and the world will have to learn to live with it».

Mange av dei 19 punkta i denne artikkelen handlar om fysiske pandemi-relaterte forbetringspunkt i eksisterande og nye biblioteklokale.

Her på bloggen vurderer vi å opprette ei fast side med oversikt over prosjekt, planar og idear. Om ingen andre og meir ressurssterke gjer det.

Her ein smakebit; døme på bibliotekprosjekt ein bør følgje med på (tips oss gjerne i kommentarfeltet eller til frilanders @ gmail.com om fleire … alt etter éin time, takk for tre nye tips!):

OBS: Etter 7. mai 2021 held vi ikkje lenger denne lista ved like her. Men flyttar henne til ei side på bloggen: https://atomic-temporary-446487.wpcomstaging.com/nye-bibliotekbygg/

«Why do we live in a world where libraries are illegal?» An interview with Alexandra Elbakyan

Sci-Hub is since 2011 the world´s most celebrated – and despised – «shadow library», performing «pirate style» copying and republishing for free of subscription based academic articles. The initiator, Alexandra Elbakyan (32) of Kazakhstan, has given a number of interviews but here Finnish library activist and philosopher Mikael Böök in an e-mail interview asks his own specific and very current questions. Just now she´s in the news with a lawsuit against her by Elsevier, Wiley etc. We also get her opinions on Plan S, on joining IFLA and on her alleged Russian communist espionage. 

>> About this blog

First Mikael explains his idea and approach for his interview:

Les mer ««Why do we live in a world where libraries are illegal?» An interview with Alexandra Elbakyan»

Tid for personvernrevurdering?

Kjelde: NRK beta

Bloggarens kommunikasjon med bibliotek skjer stort sett med sms og e-post, men ein les og høyrer om bibliotek som bruker Messenger til varsling og anna. Vi er jo alt er på Facebook, lissom. Men no skriv NRK Beta at «Millioner av mennesker bytter meldingstjeneste. Dette trenger du å vite». Vi får blant anna stadfesta at FB sin Messenger er verstingen når det gjeld å spreie persondataen din til nettannonsørar og verdiskapande innovatørar av ulike slag. Heller ikkje protesterer dei altfor ivrig når slike data finn vegen til NSA- og FBI-liknande instansar, har vi høyrt.

Apropos (1) sistnemnde, så har vi tidlegare skrive utførleg om fire bibliotekarar sitt forsvar av lånarane sine persondata mot FBI, ulike regjeringar og The Patriot Act etter 9/11:

Les mer «Tid for personvernrevurdering?»

Det er fredag – igjen

Som aktiv tvittrar har Trump sikkert etterlate seg mange fleire «dokument» enn nokon annan US-amerikansk president, men ifølgje The Guardian har han hatt eit anna tilhøve til vanlegare arkivalia. Éin ting er at han hadde som vane å rive i filler dokument han ikkje likte, men der meir samvitsfulle i staben var raske med å tape dei saman igjen. Men i tillegg valde han å ikkje sende fleire viktige elektroniske dokument til arkivet. Dette kan no skape problem i riksrettsaka mot han, men i tillegg kan det eigne biblioteket som tradisjonelt blir oppretta etter avgåtte presidentar, ende opp med store hol i samlingane.

Vi lenka i desember (også då på ein fredag) til ei sak om eit ambisiøst arkitektutkast til dette framtidige biblioteket, men illustrasjonen vår i dag viser eit bibliotek av det litt enklare slaget.

Kva blir biblioteksaker?

Ikkje alt er innelåst hos Tanta. Klikk og kikk

Norsk rikspresse og kringkasting bryr seg sjeldan om noko viktig når det gjeld bibliotek; ikkje om e-bok- og lydboktilgangen som er nær null, ikkje om den svært varierande standarden rundt i kommunane, ikkje om den øyremerka koronastøtta som ikkje kjem og som alt i år vil gjere det urimeleg tungt å kome tilbake til før-pandemisk nivå.

Men svære oppslag blir det, og då går avishusa gåsegang, når bibliotek til dømes følgjer bibliotekprinsippet om sjølv å avgjere kva dei vil stille til rådvelde, og når dei tillet seg ikkje å boikotte ei feiring av viktige barne- og ungdomsbøker fordi forfattaren privat har sagt noko som nokre seier dei kjenner seg veldig krenka av.

Sidan vi ikkje har tilgang til det aller meste av Aftenposten og ikkje orkar å leite meir etter FB-gruppene der debattane skal ha gått, avgrensar vi oss til vere heilt einige med BF-leiar Veronicha Angell Bergli i eit Aftenposten-innlegg (som gjekk klar av betalingsmuren):

Les mer «Kva blir biblioteksaker?»

Bibliotekarar på alle skolebibliotek!

Dette er forslaget i ei statleg svensk utgreiing ifølgje Göteborgsposten: «Skollagen ska ställa tydligare krav på skolbibliotek. Bland annat föreslås krav på att alla skolbibliotek ska vara bemannade, i första hand med personer med examen inom biblioteks- och informationsvetenskap». Utgreiinga krev også ei skjerping av kravet om skolebibliotek på alle skolar. «I dag är det vanligt att skolan i stället samverkar med ett folkbibliotek – något som endast föreslås vara tillåtet i undantagsfall framöver. I dag saknar över hälften av skolorna ett bemannat bibliotek på plats. – Det här är en illustration av hur likvärdigheten i svensk skola brister och vi hör fortfarande talas om skolor som inte ser till att eleverna har tillgång till skolbibliotek. I vissa fall för att spara pengar eller lägga pengarna till vinst, säger utbildningsministern».

Og dette med profitt til eigarane av privatskolar er ein lang tradisjon i Sverige. For sju-åtte år sidan hadde dei blant anna John Bauer-skandalen, der eigarane tente seg søkkrike ved blant anna å ikkje følgje lova om skolebibliotek, men heller rekne med at elevane brukte det lokale folkebiblioteket. JB-skolen gjekk konkurs, men systemet er stort sett uendra.

Forsvar det lykketreffsikre biblioteket!

Det populære skal sikrast med algoritmar. Biblioteket i Århus «løyste» dette alt i 2008

Her om dagen blogga vi om biblioteket i Malmø som har sleppt laus algoritmane i medievalet. Det er eit dansk firma, Lyngsoe Systems, som leverer IMMS, eit såkalla intelligent datasystem for mediehandtering, som dei seier kan bidra til at:

  • «Branches will never have too many or too few items
  • No over-stocking (Up to 20% saving on individual title cost)
  • Item location known at all times
  • Extensive and accurate reporting
  • Up to >30% savings on Material handling time»

Medrekna Malmø finst dette i dag i fire nordiske storbybibliotek, så også eit bibliotek nær deg sit nok no og vurderer tilbodet. Systemet har klart sine fordelar, og finansrådmannen og politikarar vil sikkert fatte interesse, men særleg dei to første kulepunkta ovanfor bør få ein biblioteksjef til å tenkje seg om.

Samlingsutvikling er ei av kjerneoppgåvene i eit folkebibliotek, og i kor stor grad skal ein outsource slike oppgåver? I tillegg til det treffsikre, det å skaffe akkurat det ein lånar er ute etter, og helst på ein effektiv og økonomisk måte, må vi ikkje gløyme verdien av serendipitet eller litterære «lykketreff» under fysisk og virtuell hyllevandring i biblioteket.

Innføring av dette bør ikkje skje utan uhilda testing, utgreiing og debatt. I Sverige følgjer bloggen Systembibliotekarien saka, og også Bibliotek i samhälle (Bis) seier dei vil «återkomma till» dette.

Klar for lydbokfiske?

Det finst lydbøker på norske bibliotek. Men …

I Klassekampens Bokmagasinet laurdag hadde Bjørn Ivar Fyksen ei oppsummering av den relativt dramatiske heimlege lydboksituasjonen den siste tida. Forslaget hans er ingenting mindre enn «Strømmestans»! (betalingsmur, men sjå heile på Forfatterforeningen). Han noterer seg at «Lydbokøkonomien er plutselig blitt viktig, ikke minst hvis det er slik at lydbokmarkedet spiser av markedet for papirboka. Litteratur-Norge trenger inntekter». Samtidig som forfattarane berre får ti kroner per strøyma tittel, som er 2-8 kroner mindre enn det alt låge oppgjeret per paperbackeksemplar. Han drøfter også skilnadene mellom bestseljarane og dei andre; problemet med det vesle språkområdet vårt. Og han er innom vaksen- versus barnetitlane. Utviklinga er altså ganske innvikla.

Fyksen har lese blant anna Sigmund Løvåsen og Anne Oterholm i VG 24. oktober og skriv: «Rigg strømmetjenestene på nytt. Regn ut hvilken sum per avspilling som trengs for å gi en sunn økonomi for både forfatter og forlag, og sett abonnementsprisen ut fra det». Vi må finne på noko nytt, eller noko gamalt, meiner Fyksen, «som for eksempel å selge lydfiler til stykkpris – dere vet, sånn man gjør med bøker».

Om vi trur på dét, når vi no skriv 2021, vil det kanskje då vere muleg for biblioteka å fiske i opprørt vatn? Eller betyr det berre at …

Les mer «Klar for lydbokfiske?»

Fagfellefeil

The Scientist skriv om ei metaundersøking av koronaforskinga som blei publisert den første tida etter utbrotet. Faktisk mangla fleirtallet av dei tidlege kliniske studia originale data, og dei som hadde, var forserte, og forfattarane kompenserte ikkje for metodefeila.

Undersøkinga omfattar 10 000 artiklar på engelsk og kinesisk til og med mai månad. I dei fagfellevurderte artiklane mangla 56,1 percent nye data, og mange av dei første artiklane kan berre karakteriserast som gode råd («advice») og personlege synspunkt («personal reactions»). Berre 9,6 prosent inneheldt pasientdata.

Mange viktige koronatiltak blei baserte på denne typen forsking, og det var fleire døme på at forsking måtte trekkast tilbake, jamfør blant anna «the Lancet Gate».

Ti tusen bibliotekarar!

I dag har The Guardian slått fast at det vil hjelpe lite å utestenge Trump frå sosiale media, men så har dei spurt ulike ekspertar om andre metodar for å gjenreise det øydelagte internettet. Joan Donovan, forskingsdirektør ved Harvard Kennedy Schools Shorenstein Center on Media, Politics and Public Policy, er klar på dette (vår omsetting):

«Vi må tilsetje 10 000 bibliotekarar med mandat å fikse informasjonsøkosystemet vårt. Denne arbeidsstyrken vil vere «global in size, but local in scope» og fokusert på å byggje system for å organisere rettidig, lokal, relevant og presis informasjon på tvers av sosiale medieplattformer».

Donovan viser til dei føderale krava til «allmenne» (public) radiostasjonar. Dei skal «serve the public interest, convenience and necessity».

Bokbad utan bølger

Frå sjølve ur-bokbadet i 1997. På godt og vondt! Klikk og kikk

I Aftenposten 3. januar skriv bokmeldar og forfattar Erle Marie Sørheim frigjerande om «Koseprat og humring preger scenesamtalene. Det er på tide å gi forfatterne litt motstand». Og ho held fram: «Når litteraturformidlingen forflytter seg fra spaltene til scenen, forsvinner kritikken med det samme. Den litterære scenesamtalen vil bli en av de mest sentrale historiske kildene til vår tids litterære miljø – og debatt. Så hvor blir det av debatten? Vi trenger ikke anse disse samtalene som et fristed hvor forfatter og samtaleleder kan plapre litt mens publikum drikker vin, ser på mobilen eller strikker skjerf. Vi kan ta dem på langt større alvor. … Å snakke om litteratur på en scene betyr ikke at man må bli mikrofonstativ for forfatternes ønskede lanseringsstrategi. I særdeleshet ikke når arrangøren er en festival, et offentlig bibliotek eller et litteraturhus».

Sjølvsagt kjem det straks ein lokal bokbademeister som meiner at «Dette er skivebom. En samtale mellom forfatter og bokbader er ikke en konfronterende debatt, men en meningsfylt samtale. … Det er noe som et litteraturinteressert publikum vet å sette pris på».

Men korleis går det eigentleg med litteraturformidlinga og bokbadinga i bibliotekbassenget? For ikkje å seie …

Les mer «Bokbad utan bølger»