
Bissnissblekka Forbes skriv om korleis John Hopkins-universitetet (mest kjent i Noreg for korona-verdskartet sitt) i ein rapport endra fare-kategoriseringa for bibliotek frå «low» til «medium to high risk» etter reaksjonar frå bibliotekmiljøet. I ein ny versjon av rapporten vedgår dei blant anna at dei i første utgåva berre hadde sett på smitterisikoen for publikum, ikkje for tilsette.
Forbes har intervjua bibliotekarar som understrekar at biblioteka ikkje lenger er stille, strenge kunnskapstempel, men samfunnshus og møteplassar. Og bibliotektilsette er «de facto social workers, community organizers and even first responders. They stand next to people to help them on the libraries’ free computers, give out food, and many have even been trained to administer the opioid-antagonist drug Narcan to prevent fatal overdoses».
Dei to siste aktivitetane er vel ikkje vanleg her i landet, men likevel er det kanskje denne myten om det stille, snille biblioteket som har fått Kulturdepartementet, Nasjonalbibliotekt og FHI til å flagge opning av norske bibliotek når som helst.
Dette gjeld i alle fall for forfattarane av det hemmelege notatet frå det danske Statens Serum Institut til partia på Folketinget, der det heiter at biblioteka kan grupperast med «kunsthaller» og «private museer» som noko av det første som kan opne.



Denne 

Når biblioteka opnar igjen (det skjer no enkelte stader i landet) vil det vere med ganske omfattande smittevern-tiltak, men likevel kan ikkje den nye «bibliotek-normalen» bli på langt nær som før koronaen. Blant anna fordi 

Biblioteksbladet har i dag to saker om verkeleg alvorlege korona-hendingar i den svenske hovudstaden. I påska
Bloggaren, eller meir presist frilansjournalisten, har i dag ei sak i Bibliotekarforbundet sitt tidsskrift «Bibliotekaren» nummer 1/2020, og i nettutgåva: