Hvor ble det av debattbiblioteket, del 2

I ymse aviser får vi i dag det glade budskap fra Fritt Ord om 2,3 millioner som, etter søknad, tilfaller norske bibliotek til formidling av litteratur «blant annet gjennom paneldebatter, foredrag, forfattersamtaler og diskusjonsforum». De har gjort liknende ting i flere år, og ønsket om debatt, samtaler og diskusjon har vært sentralt hele veien. Nasjonalbiblioteket gir årlig enda mange flere prosjektmillioner til «debattbiblioteket». Men har det gitt resultater?

For et halvt års tid siden spurte vi derfor her på bloggen (retorisk), med utgangspunkt i 2016-statistikken: Hvor ble det av debattbiblioteket?  I halvparten av biblioteka fant vi det i alle fall ikke. Nå har vi sett på tilsvarende for 2017, men finner få tegn til forbedring:

I 2017 (kilde: Rådata-fila) var antallet bibliotek som ikke hadde ett eneste «debatt- eller samtalearrangement» riktignok blitt sju færre sammenlikna med 2016, og tallet er nå 211. Men det betyr at debattbiblioteket fortsatt bare kan påstås å eksistere i halvparten av kommunene. Men bare om vi legger godvilja til, for mange av disse har bare ett eller to sånne møter årlig. I de resterende 214 biblioteka/kommunene har antallet debattmøter økt noe, i gjennomsnitt fra sju til like oppunder åtte. Totalen var i fjor 1701 møter med innslag av debatt og samtale. I 2017 har 44 bibliotek hatt et tosifra antall debattmøter (10 eller fler, altså ca. ett i måneden eller mer), men dette er en økning på bare fire bibliotek.

Andelen debattmøter av det samla antallet arrangementer har også gått litt opp, men bare fra 6,4 til 6,8 prosent. «Kultur» (inklusive forfatteropplesinger osv.) er fortsatt den klart største gruppa av arrangement, men denne går nå kraftig ned, fra 60.5 prosent i 2016 til 51,7 i fjor.

Språkkafeene?

Det som har økt er gruppa for møter med «opplæring», med nærmere en dobling. Hadde det ikke vært for dette, hadde totalen gått ned med et par tusen. Hva økninga kan skyldes, kan ikke leses av NBs regneark, men kanskje var det i 2017 at språkkafeene «tok av»? Gruppa «opplæring» omfatter «Leksehjelp, slektsforskningskurs, skrivekurs, språkkurs, språkkafé, organiserte verkstedsaktiviteter og lignende …». Videre: «Spesielle typer rådgivning, som juridisk bistand og gatemekling telles her. Generelle kurs i bruk av informasjonsteknologi, for eksempel veiledning i internettbruk, telles også her». Altså «Seniorsurf» og sånt.

Stagnasjon

Men vi har altså stagnasjon for debattmøtene trass i at Bibliotek-Norge hatt enda et år på seg til å leve opp til lovformuleringa fra 2014 om å «være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt».

I forrige blogginnlegg om dette regna vi ut at Nasjonalbiblioteket har satsa i alt 77 millioner på «debattbiblioteket». I tillegg ser vi nå at Fritt Ord har satsa noen millioner gjennom flere år, til formidlingsprosjekt i folkebibliotek, og der debatter står på «kravlista».

Er dette vel anvendte penger, kan man spørre seg. Burde ikke noen se grundigere på erfaringene i alle fall? Skaffe noen rapporter etter avslutta prosjekt?

– – –

PS: Noen vil kanskje lure på hvorfor en gratisarbeidende blogger skriver om sånt som dette, og ikke Nasjonalbiblioteket sjøl. Det lurer vi også på. I alle fall det siste.

Gjennom 60- til 90-tallet sammenholdt og analyserte det daværende Statens bibliotektilsyn de årlige bibliotekstatistikkene og distribuerte det i form av hefter på 30-40 sider. Bloggeren jobba sjøl med dette ved SB, og det skjedde i mange år helt manuelt, med lesing fra papirskjema og overføring til svære ruteark, der vi forenkla analysearbeidet ved hjelp av fargekoder (ja, merketusjen var finni opp).

I dag får vi ei minimalistisk pressemelding i juni og lenker til noen regneark, og bare i et høyst proprietært format.