Hvor ble det av debattbiblioteket, del 3

min middag med andre

Både restauranter og bibliotek kan være åsted for gode samtaler

>> NB: Teksten er oppdatert og utvida 20. august kl. 11.55.

Vi har i to blogginnlegg siden februar sett på bibliotekstatistikken for 2016 og 2017 og måttet konstatere at trass i fire år med lovpålegg og mange millioner i støtte fra både NB og Fritt Ord, makter bare et fåtall store og mellomstore bibliotek jevnlig å arrangere debatter og gode samtaler. Det aller meste av arrangementene i bibliotek er forfatterbesøk med opplesinger, foredrag og arrangementer i sekkeposten «opplæring».

Oppdatering 20.8.:

Men faktisk kan tilstanden være enda dårligere. Noen bibliotek i småkommuner opererer med tall på høyde med bibliotek i større byer, og blant disse har vi gjort tre stikkprøver, etter modell av Marite Juuls undersøkelse, (se innlegget hennes på nettforumet biblioteknorge for to år siden):

Det første av våre tre bibliotek hadde ifølge Facebooksida deres ingen arrangementer som verken ble presentert som debatter eller samtaler, og som heller ikke kan ha inneholdt dette i noen særlig grad. Sjølsagt blir forfattere som leser opp stilt spørsmål og svarer på dem, men ifølge Nasjonalbibliotekets ganske detaljerte veiledning kan dette vanskelig grupperes som debattmøte, men som kulturarrangement.
I det andre biblioteket vi testa er det i statistikken oppført tre ganger flere arrangementer enn det vi finner i Facebook-oversikten, og bare 12 prosent av møtene som er oppført som debattmøter, kan grupperes som dette.
Det tredje biblioteket hadde mange flotte arrangementer i 2017, men bare rundt 10% av antallet de oppgir kan kalles debattmøter eller der samtaler var en synlig ingrediens.

Så det er kanskje på tide å stikke fingeren i jorda og innrømme at å bli et skikkelig «debattbibliotek» blir for krevende for det gjennomsnittlige biblioteket i en norsk landkommune. Det handler om begrensa kompetanse og midler, kombinert med tynt befolkningsgrunnlag for noe så spesielt (dessverre; sånn er det blitt) som den gode debatten eller samtalen.

Nå skal en god del kommuner slås sammen, men vil det hjelpe? Neppe når vi snakker om arrangementer. Sammenslåing vil på kort og mellomlang sikt verken bety betydelig fortetting eller kortere avstander, så hvis debattmøter i kommune A hittil ikke har trukket publikum fra nabokommune B, vil sammenslåing sannsynligvis gi liten synergieffekt. Heller ikke hvis politikerne bryter løftene sine per i dag om at «ingen bibliotek skal legges ned». Da tilsier all erfaring at den samla oppmerksomheten om bibliotek blir redusert.

Debattbibliotekets skjebne er ikke aleine. Flere oppgaver er krevende i et moderne bibliotek, og det var ikke for ingenting at salige ABM-utvikling i en faglig ambisiøs prossess for tolv år siden foreslo omfattende konsolidering av eksisterende bibliotek så alle skulle få minst fem heltidsansatte (noe som riktignok ble tatt lunkent imot i andre deler av fagmiljøet og som departementet og Stortinget så helt bort fra i Stortingsmeldinga tre år seinere).

Look to Sweden

Men noe det nå kan være interessant å lytte til, er utviklinga av den svenske nasjonale bibliotekstrategien. Svenske kommuner er jevnt over større enn norske, men også der er det mange typiske landkommuner med liten og enda mer spredt bosetting. Og nivåforskjellene mellom by og land når det gjelder bibliotek er til forveksling like store som i Norge. Vi skreiv ganske mye om dette på bloggen i mai i år, og poengterte da blant annet det de svenske utrederne sier om «viktigheten av det regionale leddet i folkebiblioteknettverket for å kunne skape større likhet i tilbudet i ressurssterke og -svake kommuner». Dette er grundig behandla på side 57 i det foreløpige utkastet til strategien.

Noen norske fylkesbibliotek har forsøkt å gjøre ting rundt arrangementer og debatter i form av kurs for folkebiblioteka, og det kan også legges til rette programmer for sirkulering i fylket.

Men hva blir skjebna til det regionale bibliotekleddet i Norge etter kommune- og regionreformen? Lite kan sies om dette nå. Det er i beste fall usikkert.

 

 

8 Responses to “Hvor ble det av debattbiblioteket, del 3”

  1. Jeg er en av dem som tenker på hvordan denne paragrafen kan oppfylles. Det kan være tungt å trekke folk til debatt, for tenk om de må si noe?! Skummelt… Samtidig har jeg opplevd at det oppstår veldig gode samtaler i forbindelse med arrangementer som ikke kan krysses av i denne boksen i statistikken. Så la ikke alt håp fare.

  2. Enig. For det er jo mulig. Men jeg savner (helst uhilda) oppsummering av bruken av alle millionene fra NB og nå Fritt Ord. Aller helst det som har vært vellykka. Hadde jeg vært bibliotekstudent eller vært med på masterprogrammet i dag hadde jeg virkelig kasta meg over dette.

  3. Hei Anders!
    For å følge opp Lindas kommentar. I Bærum har vi mange gode samtaler og debatter. Vi har veldig ofte besøk av fagbokforfattere og andre som presenterer sin bok og tema, og etter det, blir deg nesten alltid en god samtale og diskusjon. Dette med debatter er ofte et økonomisk spørsmål. Skal vi lage en debatt må vi gjerne ha flere innledere. De kommer ikke ut til Bærum gratis. Et godt møte med samtale etter et foredrag av en interessant forfatter koster gjerne mellom 4 og 5 tusen kroner. Skal vi lage en debatt må vi gjerne ha to, tre innledere og kanskje en som kan lede debatten. Nå får vi noen ekstra midler av Fritt ord, og de blir øremerket debatt neste år (Romanforfatteren møter fagbokforfatteren) og det blir spennende. Vi skulle ønske at statistikken til Nasjonalbiblioteket kunne fanget opp alle de gode samtalene og debattene vi har i kjølvannet av arrangementene våre. Men i statistikken blir møtet kun en debatt hvis arrangementet først og fremst er debatt.

    • Viktige poenger, Lasse. Statistikken er unøyaktig fordi veiledninga til dem som skal rapportere kan tolkes i flere retninger. Jeg tenker: Hva om NB, eller Fritt Ord, brukte noen kroner på en djupere analyse av debatter og arrangementer? OG: Helt klart koster gode debatter penger. Men dette så ikke lovgiverne i 2013. Hvor lenge kan NB og ev Fritt Ord fortsette å dele ut penger uten a) en sånn analyse og b) uten engang å kreve egenrapporter fra mottakerne?

  4. Helt enig i at kunnskap isteden for synsing er å foretrekke! Og Christensens har et godt poeng mht kostnader.

Trackbacks

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: