Ho går altså no ut av både Venstre-leiinga og regjeringa. Bloggaren opplevde Trine S.G. første gongen på eit ope møte om eit eller anna bibliotekpolitisk tema i foredragsalen på Deichman for truleg meir enn tjue år sidan. I lilla husflidantrekk framstod ho som ein ekstremt offensiv bibliotekforsvarar. Etter kvart blei ho ein heilt vanleg borgarleg politikar, med taktiske haldningar til bibliotek og med repetitive referansar til barndomens bibliotek i Overhalla. Men ho har trass alt inspirert oss til i alt trettito blogginnlegg, på godt og vondt. Og i det siste vi skreiv om henne forsvarte vi henne mot kunnskapslause journalistar og fleipande partifeller.
Forfatter: Anders Ericson
Garantert Coronafrie bibliotektilbod
>> Sist oppdatert 12.3. kl 15.00. + Sjå også.
No stengjer stadig fleire bibliotek, men på bibliotekheimesider og på plakatar må folk sjølvsagt få informasjon om det som trass alt finst av opne digitale tilbod, som e-bøker i tekst og lyd gjennom Bookbites (eBokBib går over i soga 1. april).
Men no er vel tida inne for at Kulturdepartementet, Nasjonalbiblioteket og Forleggerforeningen kjem saman og forbetrar e-boktilgangen for utlån i folkebiblioteka, anten permanent eller mellombels. Det same gjeld NB og Kopinor, som no bør kome i mål med forhandlingane som lenge skal ha vore i gang om å rullere Bokhylla-avtalen frå noverande tidsramme, til og med år 2000, til nærmare dags dato.
Bergen offentlige bibliotek har elles ei god oversikt over mengda av frie e-bøker. Corona opnar også for at fleire bør oppdage Filmbib.no. Dei mange som besøker biblioteka for å bruke Pressreader må kunne få hjelp til å bruke det andre stader. Og hugs at på Nasjonalbiblioteket har dei også ei mengd interessante podcastar, som du finn under Arrangement.
På mange bibliotekheimesider er det godt synlege, men døde lenker, som til dømes til Bærum bibliotek sin no nedlagde Nettguide. Og til sånt som dette om Pressreader: «Her finn du ei enkel brukarrettleiing på fleire språk». Kort sagt: Bruk denne publikumsfrie perioden til å gjennomgå og forbetre heimesidene grundig.
PS 1: Ei side som denne ved Københavns biblioteker burde vere eit mål også for norske folkebibliotek i desse tidene. Ei naturleg oppgåve for Nasjonalbiblioteket, men med opning for lokale tilpassingar.
PS 2: Den US-amerikanske bibliotekforeininga ALA har ei side om Pandemic Preparedness, naturleg nok med vekt på innanriks ressursar.
Amerikansk angst
Sensur i dagens USA er ikkje «berre» vulgære Trump-tiltak som å kaldkvele sin eigen nasjonale klimakompetanse (men der bibliotekarar snøggt kom med mottiltak). No ser vi også døme på sensur som resultat av angsten for å krenke, noko som i USA kan medføre saksøking i stor stil og sosial og økonomisk ruin. Klassekampen (på papir og abonnement) skriv i dag om tilbaketrekkinga av biografien om filmregissøren Woody Allen. Boka var klar for utgjeving, men ein protest frå ei gruppe tilsette stoppa heile prosessen.
Allen har hatt skuldingar mot seg om seksuelle overgrep sidan lenge før metoo, men har ikkje blitt dømd.
Klassekampen intervjuar Reidar Mide Solberg i Gyldendal. Han seier at «Hvis man skal la seg presse av trender i tida, politisk opinion eller sine egne ansatte, vil et forlag raskt bli drevet fra skanse til skanse. … Woody Allen er ikke dømt, og jeg synes ikke at et forlag skal sette seg over loven, sier Solberg og viser til at bøker er ytringer som skal vernes av ytringsfriheten».
Avisa siterer også Stephen King. Han er uroa over «hvem som får munnkurv neste gang». Og i PEN International er dei opptekne av at «readers will be denied the opportunity to read it and render their own judgements».
Jättebra om NPM
På Bis-bloggen i går skreiv Nick Johnson Jones ei innhaldsrik og utfyllande, men høgst lesbar sak: «En berättelse om tjänstepersonen och NPM». Altså New Public Management.
Har ikkje tid no til å gje denne ein fortenestefull omtale, men du bør bruke 15-20 minutt på å lese denne om du har tenkt tanken at måten dei offentlege velferdstenestene blir styrte på, til dømes folkebiblioteket, ikkje er ideell. Som at fokuset på utlån og besøk er så stort, jamfør Sunniva Evjen og Ørjan Persen i Klassekampen i går.
Dette er den tredje bloggposten vår med taggen NPM.
«En litt breiere diskusjon av hva det innebærer at bibliotekene er ‘demokratihus’»
Hovudsaka på Klassekampen sine kultursider i dag tar utgangspunkt i Ørjan Persen sin kritikk av departementa sin bruk av tal for bibliotekbesøk i den nye bibliotekstrategien, som vi her på bloggen forsøkte å gjere dei ansvarlege merksame på for ein snau månad sidan. Det kom, som vanleg, ingen respons, men i dag må dei faktisk svare i Klassekampen.
Avisa intervjuar først bibliotekforskar Sunniva Evjen ved Oslomet, og ho seier seg langt på veg einig med Persen: «Det er grunn til å gå tallene etter i sømmene for å se hva som kan gjøre at de er så ulike».
Avisa spør Evjen om det har vore ei einsidig satsing på arrangement: «Det kan hende. Det har vært en nødvendig satsing, samtidig som at det å satse på arrangementer kan skygge for en del andre behov, som kompetanseutvikling hos bibliotekarene, oppgradering av samlingen eller å sikre gode lokaler for ulike aktiviteter … Jeg ønsker en litt breiere diskusjon av hva det innebærer at bibliotekene er «demokratihus». Det er ikke bare arrangementer og debatt som danner grunnlag for det».
Jau, de på ABI på OsloMet har forskarar og kvart år nye masterstudentar som kunne gjere delar av arbeidet og sikre eit godt fagleg nivå. Tenkjer eg.
Klassekampen har også intervjua dei ansvarlege, Nasjonalbiblioteket og Kulturdepartementet, men om dei hadde noko å melde kunne dei imøtegått Persen meir konkret.
PS: På Bibliotekutvikling.no svarer Nasjonalbiblioteket velvillig på alle innlegg og spørsmål, men enno ikkje på det eg skreiv om dette 20. februar. Det er framleis muleg for NB å utdjupe forsvaret sitt for talbruken her.
Corona i biblioteket? Ikkje prøv innpoding av bøker i marsvin
>> Dette blei skrive 6. mars då vi enno kunne lese at «Korona-hilsing kan være kult, men ikke nødvendig ifølge ekspertene» (TV2).
Over hundre norskingar er no i karantene på grunn av virussmitte. Statistisk sett er omlag halvparten av dei bibliotekbrukarar med truleg auka lese- og lånebehov i denne nye situasjonen. Dei får ikkje gå på biblioteket, men dei har kanskje vener som kan hjelpe dei. Men kva gjer biblioteket med returnerte bøker frå isolerte og karantenerte lånarar? Det store spørsmålet er: Kor lenge smittar viruset på ei bok?
Først litt historikk: For hundre år sidan hadde vi både tuberkulose i stort monn og spanskesjuken, ein influensa som tok millionar liv, av desse femten tusen her i landet. Sidan kunnskapen var mykje dårlegare enn i dag, var det ikkje rart bibliotekarar blei urolege for smitte både i lokala og gjennom bøkene. Wenche Blomberg skreiv ein svarthumoristisk artikkel om dette i Bok og bibliotek nr. 6, 1991. Epidemien blei ein opptur …
Les mer «Corona i biblioteket? Ikkje prøv innpoding av bøker i marsvin»Bibliotekdugnad for dommedag?
På IFLA-konferansen i dag om publisering i bibliotek foreslo med-bloggar og bibliotekaktivist Mikael Böök i føredraget sitt ein internasjonal dugnad (crowd concerted effort) blant bibliotekarar for å omsetje Daniel Ellsbergs bok «The Doomsday Machine» til flest mulege språk. Og gje dei ut som e-bøker.
Og at IFLA på konferansen i Dublin i august vedtar å slutte seg til ICAN – Den internasjonale kampanjen for forbod mot atomvåpen.
Meir frå ukas konferanse seinare.
Jøss
Forskingspushing
Under IFLA-konferansen i dag på OsloMet om publisering i bibliotek såg vi blant anna presentasjonar av videoar for å auke bruken av forskingsartiklar. Nedlastinga av fulltekstartiklane auka med 111 prosent, har dei oppsummert ved universitetet i Queensland, Australia. Streaming pågår.
Bibliotekar-mat
Klassekampen i dag tar opp igjen dette påståtte problemet for norske bokforlag at Nasjonalbiblioteket gir ut bøker. Dei (forlaga) meiner at «Dersom man savner utgivelser, er det bedre å sette ut forlagsarbeidet som oppdrag til bransjen … Nasjonalbibliotekets aktivitet kan gå ut over andre forlags mulighet til å tjene penger på sin virksomhet».
NB på si side tviler på at «lønnsomhetskravet ville gjort en slik utgivelse (Erlend Hegdals kritikerpris-nominerte «Charleston i Grukkedalen») mulig i et kommersielt forlag. Salgsmessig favner den ikke bredt nok, og utgivelsen er kostbar reint produksjonsmessig».
Dette blir nok bibliotekar-mat på ein IFLA-konferanse på OsloMet denne veka: «Mid Term Meeting IFLA Special Interest Group On Library Publishing». Vi har blogga om dette eit par gongar alt blant anna fordi med-bloggar Mikael Böök skal halde eit foredrag der og har kome med ei lita e-bok om dette på førehand.
803
Det går opp og ned for bloggarar, har vi skjønt. På den herverande bloggen har vi svært lite å melde om inntektene, for dei er lik null og vil verken gå opp eller ned, men i går, fredag 28. februar, sette vi i alle fall dagsrekord for nedlastinger: 803.
«Kjell Askildsen mot overdreven oppstemthet»
Inge Eidsvåg er ein av mange luringar som skriv petitar på baksida av Klassekampen. 18. februar skreiv han blant anna dette:
«Jeg har ofte tenkt at legekontorene burde ansette leseterapeuter. Kloke mennesker som kunne foreskrive bøker mot alle milde lidelser. På blå resept. For eksempel Kjell Aukrust mot depresjon, Kjell Askildsen mot overdreven oppstemthet, Agnar Mykle mot manglende lyst, Sigrid Undset mot hukommelsestap – og Knut Hamsun mot alt det andre. Av erfaring vet jeg at lesemedisiner er sterkt vanedannende, har vidunderlige bivirkninger og gir varig vekkede sjelsevner».
Ungarsk rapsodi? Neppe
>> Nytt 7.3.: Khrono.no har gjort nokre endringar i artikkelen sin, bl.a. om skolebiblioteka.
Rapsodi betyr brotstykke, noko som er lausrive. Optimistar kan håpe at det dei skriv om på Khrono.no i dag, om fjerning av jødiske forfattarar frå den ungarske nasjonale litteraturlista og frå skolebiblioteka, berre er rapsodisk.
Men meir sannsynleg er det at bibliotekfolk og andre demokrati-vener må kjempe imot!
Foto: Den jødiske nobelprisvinnaren Imre Kertész sine bøker må ut av skolebiblioteka. Csaba Segesvári/Wikipedia (CC BY-SA 4.0).
Kulturfonna går?
I Klassekampen i dag er overskrifta til hovudsaka på kultur: «Skal bremse bokskred». For intervjuobjekt Anne Oterholm, leiar av fagleg utval for litteratur i Kulturrådet, er Kulturrådets økonomi det store problemet: «Det finnes ingen maksgrense for hvor mange bøker som kjøpes inn årlig, og dermed kan utgiftene bli høye når antallet påmeldte bøker stiger, slik som har vært tilfelle de siste årene. I september i fjor meldte Klassekampen at Kulturrådet «drukner i påmeldinger». Mens det i 2016 var 274 påmeldte bøker, kom det 346 påmeldinger i 2019».
Kulturrådet innfører no fire endringar som dei håper vil hjelpe.
Men fleire får problem. For dei fleste lesarane av denne bloggen er det ikkje noko nytt at auken i nye bøker frå «Fondet» ikkje er heilt problemfri for biblioteka heller. Bibliotekarar eg snakkar med er ofte i tvil om …
Les mer «Kulturfonna går?»Publisert samtale om publisering i folkebibliotek
Med-bloggar Mikael Böök skal på OsloMet 5. mars snakke On the public library as publisher. Undertittelen lyder: «Thoughts about a greater engagement than hitherto in library publishing for the common good». Dette skjer under konferansen «Mid Term Meeting IFLA Special Interest Group On Library Publishing».
Det hender føredragshaldarar leverer «papers» ved slike høve, men Mika har gjort ein e-booklet i fire format, der han samtaler om temaet med Ralph Amissah (NYC) og underteikna. Heilt gratis, sjølvsagt.
Biblioteket tar saka #librarycase 