Samfunnsklimaet krev sjølvmedvitne bibliotekarar

Skjermbilde 2020-01-14 12.29.07Bloggaren har på ny gjort eit intervju for tidsskriftet Bibliotekaren, med bibliotekprofessor Joacim Hansson ved Linnéuniversitetet i Växjö. Det kan lesast i nummer 4, 2019 på papir og på pdf. Og i ein litt lengre versjon her:

Samfunnsklimaet krev sjølvmedvitne bibliotekarar

I Sverige har ytre høgre starta ein målretta kamp mot bibliotekpolitikken. Utviklinga krev meir sjølvmedvitne bibliotekarar, meiner den profilerte bibliotek- og informasjonsvitskapsprofessoren Joacim Hansson.

Tekst og foto: Anders Ericson, frilansjournalist og bibliotekbloggar

Om du høyrer til den litt aparte rasen som tingar siteringar i Google Scholar, kjem svenske Joacim Hansson på sitat-toppen blant bibliotekforskarane, med nær nitti hittil i år. Så har han då vore svært produktiv i sine tjue år som bibliotek-doktor, med 12-13 bøker og rapportar på tre språk i Libris, den svenske nasjonalbibliografien. Pluss ei mengd artiklar. Og mykje handlar om bibliotekarrolla, -identiteten og -etikken. 

Bibliotekaren drog til Linnéuniversitetet i Växjö for å høyre meir om dette temaet, som litt uforskyldt har kome i aktuelt fokus i Sverige, også fordi ytre høgre har starta ein målretta kamp mot kultur- og bibliotekpolitikken.  Les mer «Samfunnsklimaet krev sjølvmedvitne bibliotekarar»

Stille lesesirklar

Bloggarkollega Peter Alsbjer har i dag fanga opp eit sympatisk US-fenomen som har spreidd seg: Stille lesesirklar. Til skilnad frå typiske lesesirklar og -klubbar finst det ikkje press her for å bli ferdig med ei felles bok til ein frist eller å bidra med høgttravande analysar. Du vel den boka du vil, du sit saman med dei andre i sirkelen og les eitt kapittel, for så etter ein time å presentere kva du har lese. Om du vil. Altså låge ambisjonar, men likevel, eller nettopp derfor, populært, for etter starten i San Francisco i 2012 er det no 180 klubbar i 20 land.

PS: Erkebiskop Ambrosius av Milano (340 – 397) skal ha vore den første som las stille.

Informasjonsflaumskadeførebygging?

Skjermbilde 2020-01-13 12.13.22
I Danmark er Nivå ei elv. Klikk og kikk

Den danske biblioteksentralen DBC reklamerer i dag med at dei har utstyrt nesten 1,4 millionar katalogpostar til danske tidskriftartiklar med kodar for fagleg nivå. Til dømes kan no ein elev på vidaregåande søke i bibliotek.dk (førebiletet og supervarianten av norske Biblioteksøk) og få treff avgrensa til «gymnasieniveau». Dei tre andre nivåa er «alment», «fagligt» og «forskningsniveau». I norske Biblioteksøk har vi to slike nivå: «Barn og ungdom» og «voksne».

Men er alt arbeidet verdt det? For korleis får dei elevane, for ikkje å seie studentane og forskarane, til å ikkje gå rett til Google kvar gong?

E-bok- og lydbokløysing gjennom ny statleg lesepolitikk?

 

Skjermbilde 2020-01-13 06.56.09
Betre vilkår for lesing? Bruce Naigles’ «Kristian leser», avduka av Anne Cath. Vestly ved Moss bibliotek i 2005

Vi blogga i går om eit oppslag i Klassekampen 10. januar (ikkje på ope nett) om eit notat frå desember frå bokbransjen til statsrådane for kultur, høyere utdanning og kunnskap med krav om ein ny lesepolitikk.

Det siste av dei fem punkta i notatet er behovet for «Et bedre grunnlag for politikkutforming». Dette må bety meir forsking, og Klassekampen intervjua her Steffen Sørum, leiar av Barnebokinstituttets forfatterutdanning:

«– Men hva skal forskes på? At papirboka dør, og om man skal bruke millioner av kroner på å forhindre det? Eller skal man akseptere at lesing går over til andre plattformer og undersøke hvordan litteraturen kan henge med?»

 

Svaret på Sørum sitt dilemma kan sjølvsagt ikkje vere eit anten eller. Dette betyr at heile Litteratur-Noreg, medrekna Norsk Bibliotekforening, som det i går ettermiddag gjekk fram at også sto bak notatet, no vil jobbe saman for ein lesepolitikk med gode løysingar også for bibliotekutlån av e-bøker og elektroniske lydbøker. Noko blant anna lesarane av denne bloggen veit at ikkje er på plass, for å seie det mildt.

Dei fem punkta i notatet er:

  • Handlingsplan for lesing.
  • Statusheving av norsk.
  • Videreføring og styrking av eksisterende lesetiltak.
  • Styrking av skolebibliotekene.
  • Et bedre grunnlag for politikkutforming.

PS: Etter at det viste seg at NBF er med på notatet, noko Klassekampen ikkje gav inntrykk av, har vi no sletta bloggposten av i går, der vi etterlyste akkurat dette med inkludering av biblioteksektoren.

Årets viktige bibliotek og bibliotektype

Andre har skrive det meste som er å seie om vinnaren av NBF-prisen «Årets bibliotek», nemleg Trøndelag fylkesbibliotek, så her er det berre å gratulere!

Men leggje til at vi trur at prisen til eit fylkesbibliotek no var i rett tid. Som vi alle veit, er mange av fylka ikkje som dei var, noko som også gjeld enkelte av institusjonane som har utgangspunkt i den tradisjonsrike fylkesbibliotek-ideen. Dei fylkeskommunale bibliotekoppgavene har eit tydeleg kapittel også i den nye bibliotekstrategien, men slik verda ser ut i 2020 veit ein aldri kva som kan skje med verken forvaltingsnivå eller styrings-trendar.

Og sjølv om vi har fått fleire storkommunar med styrking av fagkompetanse, er skilnaden mellom store og små bibliotek blitt større. Sjå berre på boka til prisutdelar Jo Straube.

Raudt lys for grøne bøker (det er fredag)

Danmarks Radio kjem no med ei åtvaring om at biblioteket ved Syddansk Universitet «potentielt kan dræbe 50-60 personer». Det handlar om at dei har tre gamle bøker med grønt omslag og som inneheld grunnstoffet arsen, så potensialet er faktisk 150-180 personar. Ein føresetnad er at personane et omslaga. Blading skal vere mindre risikabelt.

Vi las nyleg at under rydding og flytting frå Hammersborg fann Deichman bøker i utlånssamlinga med så høg verdi som 100 000 kroner. Kan vi få fleire overraskingar?

BI-rapporten: MYKJE interessant også om bibliotekbruk og «Bokhylla.no»

>> Oppfølging 10.1.: Bokbransjen vil ha ny lesepolitikk, men kva med biblioteka?

I Klassekampen i dag er hovudsaka på kultursidene at «Forlagene hevder nordmenn leser 13,6 bøker i året. En ny undersøkelse kommer fram til tallet 8,5.» Og forsidehenvisninga har vi som ingressbilete her, med tittelen «Knuser bokorm-myten!»

Det handlar om «Bokforbruk, bibliotek og lesing i digitale tider«, rapport nummer 4 frå BI sitt forskingsprogram «Digitisation and Diversity» (som vi har skrive om i tre tidlegare bloggpostar.)

Den dramatiske skilnaden i boklesing per nordmann kjem av at forlaga sine undersøkingar ikkje tar omsyn til utdanningsnivå. Dette meiner Anne-Britt Gran, leiar av programmet. Ho seier til avisa: «Begge undersøkelsene er vektet på kjønn, alder og geografi. Vi har i tillegg vektet på utdannelse, siden kulturforbruk i så stor grad korrelerer med lengden på folks utdannelse.»

Men verken Klassekampen eller dei som (i løpet av torsdagen) har sitert avisa eller publisert NBT-meldinga som byggjer på henne, nemner noko som helst av det svært interessante i rapporten om både bruken av «Bokhylla.no» og generell bibliotekbruk. Blant anna om lån i ulike former og på ulikt leseutstyr (framleis klår førsteplass til papirboka) og om ventetider på dei ulike boktypene (få klagar på nokon av dei).

Interessant er det også kva bibliotekbrukarane trur om bibliotekframtida: Les mer «BI-rapporten: MYKJE interessant også om bibliotekbruk og «Bokhylla.no»»

Nasjonalbiblioteket no over alt. Nesten

Bloggaren er med ujamne mellomrom hundepassar i Sund på Sotra, sidan 1. januar i nye Øygarden storkommune (lang er han i alle fall, og smal). Så blir det turar i fjellet, mellom regnskylla og stormkasta. I dag fann vi, Pia (1) og eg, denne plakaten ved inngangen til fleire av dei flotte turstiane på øya som DNT og mange andre gode krefter står bak. Ved dette høvet også Nasjonalbiblioteket, sjå foto av plakaten. NB finst ftm. snart over alt!

Men er det så merkeleg? Ifølgje tildelingsbrevet deira for 2019 har dei eit budsjett på 0.58 milliardar. Det er over ein tredel av … Les mer «Nasjonalbiblioteket no over alt. Nesten»

Kampen mot bestseljarane (nytt om gammalt frå Fredrikstad)

3D72CF0D-05A7-4C96-AB8C-8787DB094B13Folkebibliotek har få gode grunnar til å etterlikne bokbransjens besteseljarlister, slik som til dømes Deichman til gangs gjer her (no skal det seiast at Deichman gjer mykje anna veldig bra med litteraturformidling).

Å auke og dermed skape endå meir fokus på utlånsstatistikk er ein typisk dårleg grunn. For det finst måtar å pense folk over på både nytt og gammalt som er viktig lesing. Éin metode er «Kikkhullet», som blant anna Bergen Offentlege har på sentral plass, der ein til dømes kan velje «tilfeldige, ledige faglitterære titler for voksne».

Aktuelt no er at Fredrikstad bibliotek har lansert ein lesekampanje og bokutstilling som oppfordrer til lesing av bøker frå eitt tiår per månad, rekna frå og med 2010-talet og attende gjennom heile 1900-talet; Les mer «Kampen mot bestseljarane (nytt om gammalt frå Fredrikstad)»

Politisk alvor på biblioteket

Skjermbilde 2019-12-27 20.42.56
Streikehistorisk i Klassekampen 21. desember 

No er det stille på bibliotekfronten, men vi fekk auge på eit par trådar som viser seg å løpe saman på eit vis. Det handlar om uredde bibliotekfolk. Og nokre i heilt motsett ende av skalaen.

Først går vi femtieitt år attende i tida: I desember 1968 arrangerte biblioteksjef Adolf Henriksson i gruvebyen Malmberget i Nord-Sverige ei utstilling av Odd Uhrbom sine fotografi i reportasjeboka “Gruva”, med tekst av Sara Lidman, om dei umenneskelege arbeidstilhøva ved gruvekonsernet LKAB der nord i landet. Lidman var på opninga og las frå boka. Der og då fekk biblioteksjefen stukke til seg eit ark med nokre hemmelege rasjonaliseringplanar for gruvene. Han hengte desse etter kvart ikoniske «31 tesane» opp på utstillinga. Dagen etter var dette i Stockholmsavisene. Noko som var med å leggje grunnen for den største gruvestreiken nokon gong i Norden.

Henriksson er ein av denne bloggen sine Barske Bibliotekarar. Og her kjem den femtande barske bibliotekaren:

Vi er ved årsskiftet 2019-20 og finn blant anna i Aftenposten at leiarar for det kinesiske skilandslaget har bedt om at biblioteket i Meråker fjernar «kinesisk litteratur biblioteket har. Blant bøkene de ønsket fjernet er en bok om Falun Gong-bevegelsen.» Denne filosofien og meditasjonsteknikken har vore forbode sidan 1999 i Kina. Kinesarane er i Meråker der dei blir trena av norske ekspertar, som ledd i den store oppmjukinga av tilhøvet til Noreg etter at Liu Xiaobo fekk Nobels fredspris. Vi hugsar jo pingpongdiplomatiet på 1970-talet

Biblioteksjef Anne Marken fekk vite «at hvis noen av de kinesiske skiløperne blir tatt med disse bøkene, er de redd for at de risikerer arbeidsleir eller fengsel i Kina.» Likevel avviser biblioteksjefen dette presset og viser til ytringsfridomen og biblioteklova.

leiarplass i VG får ho godt skussmål, til skilnad frå Erna Solberg: Les mer «Politisk alvor på biblioteket»

Aukar meir enn nokon gong

Skjermbilde 2019-12-29 21.55.17Godt nytt år!

Trafikken på denne bloggen aukar endå meir enn førre året, som var eit rekordår. Over 45 000 nedlastingar i år mot 34 000 i fjor. Ein annan rekord er talet på følgjarar, som per nyttårsskiftet er 805, fordelt på nyheitsbrev straks det er noko nytt, pluss twitter og facebook.

Denne lista viser dei ti mest lesne bloggpostane i 2019. Den prosaiske notisen om plasting av bøker er på topp (sukk), men resten av lista er til dels sterkt kontroversielle bibliotekpolitiske saker.

Og dette er dei mest lesne artiklane gjennom dei tretten åra bloggen har eksistert: Les mer «Aukar meir enn nokon gong»

Norden får endeleg glede av Nasjonalbiblioteket

Skjermbilde 2019-12-31 16.40.47Som kjent har berre norske datamaskinar tilgang til det digitaliserte norske materialet i Bokhylla.no, ei uforståeleg haldning frå avtalepartnar Kopinor, som altså må meine at tilgang for dei rundt 15 millionar andre som kan lese nordiske språk vil undergrave salet av norske bøker som (per dato) er atten år gamle og eldre!

Men det finst tenester som er frie. Det norske Nasjonalbiblioteket er eit formidabelt «debattbibliotek» for folk i hovudstaden, og no strøymar dei mange av arrangementa sine og legg dei fritt ut både på video og podcast. Til dømes Terje Tvedt sine seks foredrag nyleg «mot samtidens historieløshet». I tillegg til kor viktig dette temaet er i tida vi lever i (det sjette og siste foredraget heiter «Er verden på vei mot stupet?»), er det modig gjort av arrangøren. For om Tvedt kanskje er ein av dei mest profilerte og populariserande samfunnsforskarane i landet, er han ikkje lite kontroversiell.

PS 1: På Steigan.no er det tilløp også til sakleg debatt etter at foredraga blei pusha der. Men NB burde også hatt kommentarfelt. Ein så stor organisasjon har råd til moderering av viktige debattar.

PS 2: Her på bloggen har bibliotekvenen Terje Tvedt fått meir enn heiderleg omtale etter eit fordrag på bibliotekleiarkonferansen i Drammen i 2007.

Biblioteket og rusdebatten

I går leverte Rusreformutvalet NOU-en sin til helseminister Bent Høie. Alt ser vi sterke meiningar om dette i pressa. Men vil det bli gode lokale debattar i denne saka som skal gjennomførast i kommunane på halvtanna år? Og rus er ei utfordring i kvar einaste kommune i landet. Og i kvar kommune, i alle fall i kvar region, finst det brukarar, pårørande og fagfolk som har kunnskap, røynsler og meiningar. Og kvar kommune har eit bibliotek. Som i 2014 fekk pålegg om å vere ein «arena for offentlig samtale og debatt.»

Apropos den nemnde ruskompetansen som finst over alt: Er det sikkert at dei les Norsk sosialogisk tidsskrift? Dét kan biblioteket gjere noko med. I dag publiserte tidsskriftet, på portalen Idunn.no nummer 6, 2019, der temaet er rus. I ulike sammenhenger. Og alt er gratis. Noko å tipse dei aktuelle etatane og kontora om.

HQ digital julegåve til Bibliotek-Noreg

Bokselskap.no og Nasjonalbiblioteket lanserer i dag i Open Access det viktige manuset som tidlegare riksbibliotekar Gerhard Munthe (1919 – 1997) jobba med på slutten av livet: «Historisk oversyn over norsk bibliotekhistorie.»  Johan Henden ved NB har skrive eit godt forord.

Dette er noko meir enn dei digitaliserte bøkene på Bokhylla.no, for her kan du laste ned «hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.»

Ein smakebit om finansiering av bibliotek i 1827 i kapittel 15, «Almueboksamlinger og sognebiblioteker i bygdene»:

«I Rana fortalte sognepresten Iver Ancher Heltzen (1785–1848) at han der hadde hatt et godt håp om å få bygget opp et sognebibliotek i 1827. Da var nemlig et skipsmannskap blitt ilagt en bot på 18 Spd., og dette beløp hadde man nå bestemt skulle bli brukt til innkjøp av de første bøker til et planlagt sognebibliotek.»