Lankes i landet

Bloggaren fekk ikkje med seg verken ALMPUB-sluttkonferansen eller referanse-evenementet i Tønsberg, og dermed ikkje amerikanaren R. David Lankes, eitt av dei hottaste namna i bibliotekverda dei siste åra. Men det finst jo strøyming, når vi får tid.

Men vi leser no ein fyldig European Trip Report på Lankes’ blogg og forstår at han var godt nøgd med alt han såg og høyrde her i landet, så vel som på kontinentet. Og vi nytter høvet til å gratulere Ragnar Audunson (og gjengen) med vel blåst prosjekt, og, etter det vi forstår, oppnådd pensjonering. Og med denne karakteristikken frå Lankes: « … the great Professor Ragnar Audunson of OSLOMet»!

Atekst snart berre for dei rike

unnamed-2
Gamle aviser må vel trykkast opp igjen no? Her ei viss 50-årsjubileumsutgåve

For eitt år og fire dagar sidan skreiv vi om krisa for Atekst når nokre aviser trekker seg og stadig fleire aviser innfører embargo på artiklane sine på ei veke eller meir. No har dette stått på eit år, og ved inngangen til 2020 har Retriever/Atekst valt ein ny betalingsmodell som for dei fleste vil bety ein sterk prisauke. Så mykje dyrare blir det, meiner i dag NBF-nestleiar og bibliotekdirektør på OsloMet Lars Egeland på Khrono.no, at fleire bibliotek må seie opp avtalane.

>> 31. januar: Retriever støttar delvis Egeland, men skuldar på avisene.

OsloMet forlenger avtalen med same sum som i fjor, men alt utpå våren vil pengane ta slutt, då den nye betalingsmodellen går på forbruk, artikkel for artikkel. Det blir ein prisauke på 170% om dei skulle halde fram med like mykje bruk som i fjor. Det same valet har UiO, UiB, UiT og NTNU gjort.

Kritikken til Egeland er skarp; han skriv blant anna at «avisarkivet er en monopolist som nå presser prisene oppover samtidig som folks mulighet til å kunne søke i gamle avisartikler i høyeste grad er av stor demokratisk betydning». Men han foreslår også konkrete løysingar baserte på røynslene med Lovdata i året som gjekk: Les mer «Atekst snart berre for dei rike»

Nettguiden?!

Då Lasse Christensen pensjonerte seg etter ei årrekke frå Bærum bibliotek avslutta han med at han var «glad for at nettguiden kanskje kan bli videreført i en eller annen form, ett eller annet sted. Hva som skjer, vil tiden vise». Men no er den søkk vekk. Dei mange biblioteka som lenker til Bærums guide må no fjerne lenkene.

Dette var ei raus deling av ressursar i mange år, og Bærum bibliotek skal først og fremst ha takk og ros så lenge det varte. Det einaste rimelege ville vere at Nasjonalbiblioteket vidareførte tenesta.

Veit nokon noko meir? Det var nyleg ein konferanse om referansearbeid og kunnskapsformidling i Tønsberg. Var saka oppe der?

Bruk kommentarfeltet.

Digitalisering på svensk. Men til ein pris?

Sveriges første bibliotekar? Eller boktrykkar? Frå Medeltidsmuseet i Stockholm

Til skilnad frå her i landet, kor det aller aller meste av bibliotekdigitaliseringa finn stad ved Nasjonalbiblioteket i Rana, har no det svenske nasjonalbiblioteket, Kungliga biblioteket (KB) i Stockholm, erklært at «Hela den svenska tryckproduktionen från 1400-talet fram till i dag ska göras digitalt tillgänglig», men det skal skje ved seks bibliotek rundt i landet, nemleg ved universiteta i Göteborg, Lund, Stockholm, Umeå og Uppsala, i tillegg til KB.

Nytt 29.1.: Sjå svar i kommentarfeltet frå bl.a. den svenske riksbibliotekaren. 

Materiale som har falle i det fri skal ha høgst prioritet, men det heiter at «samtliga böcker, tidningar, tidskrifter, läromedel och rapporter som getts ut i Sverige ska finnas digitalt tillgängliga».

Når det gjeld vilkåra for brukarane finn vi i den komplette erklæringa at «Så mycket material som möjligt ska tillgängliggöras enkelt och helt fritt eller till lägsta möjliga kostnad».

Mykje er uklart her, og det er altså to uttrykkelege atterhald, mot eitt i Noreg (at det nyaste (f.o.m. 2001) ikkje er med i den opne tenesta). Men meir alvorleg i Sverige er det at gratisprinsippet kan vere i fare.

Det siste var faktisk lenge uavklart også i Noreg då bokhylla.no var under utvikling. Vi presenterte nyleg den slett ikkje udramatiske og fleire månader lange prosessen i 2006 … Les mer «Digitalisering på svensk. Men til ein pris?»

Bibliotekarar gjev Digihjelp «så godt dei kan»

unnamed
Osse i DK

Ein verkeleg god reportasje på NRK Trøndelag i dag frå Trondheim folkebibliotek og tankevekkjande på fleire vis:

  • Når det gjeld kor mange som ikkje meistrar den stadig meir digitaliserte kvardagen (nyleg såg vi at 10% vaksne enno ikkje er på nettbank = nær ein halv million).
  • Når det gjeld korleis biblioteka (tre av fire på landsbasis, står det) er med på «Digihjelpen», men ofte kjem til kort på grunn av manglande kompetanse og stor pågang (og hugs, biblioteket i Trondheim blant dei største og mest kompetente).
  • Og tankevekkjande er det ikkje minst kor elegant kommunal- og moderniseringsminister og til nyleg digitaliseringsminister, for ikkje å gløyme mangeårig Minerva-redaktør, Nikolai Astrup skyv ansvaret frå seg med skikkeleg forretningsstandsmessig nytale: «– Kommunene må rulle ut dette, sammen med frivillige og lokale aktører».

Bibliotekminister med viktig presisering

Foto: Liv Aarberg / Venstre. CC-BY-SA-2.0 Wikipedia.

Den nye borgarlege regjeringa er på plass. Forskerforum intervjuar Abid Raja, den nye kultur- og dermed bibliotekministeren, som overtar etter Trine Skei Grande. Og vi får vite at «en del av kulturlivet kjenner han godt, for biblioteket var en viktig del av oppveksten».

Dette er jo nokre år sidan, men slett ikkje bortkasta. Men kan han løfte bibliotekpolitikken over det tradisjonelle nivået frå alle norske regjeringar vi kan hugse, og som ser omlag slik ut: » Biblioteket er såpass populært at vi ikkje kan kutte så det synast»?
Her på bloggen har vi sitert Raja éin gong tidligare, nemleg for to år sidan. Og då kom han med ei viktig avklaring; Les mer «Bibliotekminister med viktig presisering»

Global landsby?

Bjørn Vassnes skriv i dag i Klassekampen (på papir og på nett for tingarar) om «Skaleringsblindheten». Éitt auge å bli blind på er når du trur at alt som blir testa på mus er overførbart på menneske. Men fordi livsprosessane til små dyr som mus (eg kjem snart til landsbyen!) går så mykje raskare, utvikler dei også mykje raskare til dømes kreft.

Og så drar han inn media-guru Marshall McLuhan, ein forfattar som i alle fall var stor snakkis på bibliotekskolen på 70-talet og som fekk ein renessanse då internettet kom tjue år seinare. Vassnes skriv:

«Også på andre områder og andre fagfelter, kan «skaleringsblindhet» føre til feilslutninger. Som da Marshall McLuhan kom med sin tese om «den globale landsby». Med dette mente han at nye kommunikasjonsteknologier knyttet verden sammen på en måte som gjorde alle klodens mennesker til beboere i én og samme landsby, fordi vi nå kunne se bilder fra og kommunisere med folk på den andre siden av jorda. Men en landsby kan ikke skaleres opp … Les mer «Global landsby?»

Opnare Access på 2020-talet?

Lisensen CC BY er tilrådd i rapporten

Krono.no har i dag ein større sak om Plan S og den nye rapporten «Rettighets- og lisensspørsmål ved åpen publisering». Her kan vi blant anna lese at: »Forskerforbundet har vært kritisk mot den lisensen som er anbefalt i Plan S. Nå får de og andre kritikere langt på vei støtte i den ferske rapporten.»

Frå pådrivarsida for Plan S har Khrono sitert frå ein kronikk i Forskerforum av direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet. Han meiner rapporten «tydeliggjør … at våre krav om åpen tilgang ikke er i strid med akademisk frihet, og belyser også hvordan forskningsinstitusjonene kan sikre en overgang til full åpen tilgang».

Det var Unit som tinga rapporten, som dei la ut 23. desember. Vi følgjer opp på bloggen.

«- Kultur-Norge forandres dramatisk»

Overskrifta er frå Aftenposten i går. Og vidare heiter det:

«Regjeringen ser for seg at pengekrevende, offentlige institusjoner, som Hålogaland Teater, Rogaland Teater, Trøndelag Teater og Bergen Kunsthall, heretter skal konkurrere om midlene sammen med alt annet som trenger penger for at et fylkessamfunn skal kunne fungere. Skoleskyss. Antall linjevalg på videregående. Tannlegetjenester. Veiprosjekt. Men også kunstnerkollektiv, lokale musikkfestivaler og frie teatergrupper».

Dei fylkeskommunale bibliotekoppgåvene kjem i same sekken. Her om dagen gratulerte vi Trøndelag fylkesbibliotek med Årets bibliotek-prisen og håpa at denne merksemda rundt fylkesbiblioteka kunne demme opp mot ulike «teikn i tida». Her er eitt av teikna.

Debattbibliotek på fjorden

Bjørn Nilsenforfattar og tidlegare NRK-journalist og formann i Den norske Forfatterforening, fylte 85 i romjula. Han er ein av mange forfattarar som har vore med på bokbåten Epos gjennom tidene. Og ved eit høve i 1971 føregreip han det for tida aktuelle «debattbiblioteket» då han under ein stopp ved ei brygge langs Sognefjorden improviserte eit debattmøte ombord. Temaet var ein kontroversiell lokal plan om ein ny vegtunnell som han høyrde at nokre av lånarane snakka om.

Episoden er av det slaget som har fått plass på «Veggen». Vi gratulerer.

«- Etterspørsel etter bibliotek, trening og helsetjenester»

Hjørring 2018
Kjøpesenter, med bibliotek oppe til høgre. Hjørring, DK

Vi har fått høyre at vi har ubalanse i kjeldene våre; ei viss avis på venstresida, og med stalinistisk fortid, er blitt ein gjengangar her på bloggen. Då svarer vi gjerne at avisa er ei av dei klart beste kulturavisene (som dessverre ikkje seier så mykje lenger), og med ein del bibliotekrelevant stoff. Rett nok ikkje utan feil, ho heller. Men for å verkeleg forsøke å kompensere deler vi i dag ei sak frå «Retailmagasinet» – eit «uavhengig fagtidsskrift for drift og ledelse av kjeder og kjøpesenter».

Her kan vi lese om stoda i 2019 for Citycons kjøpesentre. Dei har hatt «såvidt vekst», men  leiinga er opptatt av «noen trender som kommer til å være avgjørende for å lykkes fremover. – Vi ser at folk vil ha mer mat og drikke og flere serveringstilbud på sentrene. Samtidig opplever vi økende etterspørsel etter bibliotek, trening og helsetjenester» (vår utheving).

Men bibliotek i kjøpesenter har vi skrive om før, og då med ein viss skespsis.

Når det gjeld den nemnde kulturavisa, så har dei i dag ei sak om Biblioteksentralen sin nye e-bok-app Bookbites, der dei tar i bruk «kreative metadata», som blant anna betyr at dei spør brukarane om kjønn: «Velg kjønn – og la oss gi deg anbefalinger». Men som dei likevel ikkje bruker. Meir vil vi ikkje seie, for balansens skuld. Men avisa skal finnast i mange bibliotek.

Ikkje Bokselskapeleg avliving

Skjermbilde 2020-01-16 12.06.45
Slik ser vi Skåden mellom sine gamle kollegaer på Bokselskap.no

Klassekampen har i dag ei stolpesak på kultursidene om vårt alles kjære Bokselskap.no. Dei digitaliserer som kjent norske forfattarar som har falle i det fri etter Åndsverklova og produserer e-bøker av dei av høg kvalitet. Men Klassekampens poeng er at mellom avdøde forfattarar som Per Sivle, Amaile Skram, Eilert Sundt og Magdalene Thoresen har Bokselskapet også lista opp den 44 år gamle, høgst levande forfattaren Sigbjørn Skåden.

Så oppegåande, tenkte vi først, at han har klart å hacke seg inn i Bokselskapet! Og tilsvarande mykje PR-kåt.

Men greia er at Bokselskapet ikkje berre lagar e-bøker av dei som opphavsrettsjuridisk har falle i det fri, men også opnar for forlag og forfattarar å inngå avtalar for ope publisering av nye bøker. Open Access, for å seie det slik. Slik har Skåden fått innlemma ei bok frå 2004 i denne samlinga: «Skuovvadeddjiid gonagas». Faktisk debutboka, som han også blei nominert til Nordisk Råds litteraturpris med.

Apropos å falle i det fri: Det finst gode nettstader for å få oversikt over sånt. Til dømes på Wikipedia, der dei i den engelskspråklege utgåva har artiklar som «1949 in literature«, der underkapitlet «Deaths» fortel oss … Les mer «Ikkje Bokselskapeleg avliving»

Doktorgrad om lesevanar

fullsizeoutput_160aI Klassekampen onsdag 15. januar (på nett berre for tingarar) var bodskapen som på ingressbiletet her til høgre. Saka er omsett frå danske «Information», og journalist Rasmus Bo Sørensen startar med sine eigne lesevanar og meiner «alt var betre før»:

«Den gangen var det færre distraksjoner, og konsentrasjonen var dypere. Man kunne sitte i skjæret fra et blafrende stearinlys og lese mens verden passet seg selv. Forestiller jeg meg. Men det er feil, sier bokhistoriker Tina Lupton, som nettopp har forsvart avhandlingen «Reading and the Making of Time in the Eighteenth Century» ved Københavns Universitet.»

Dei som verken tingar på KK eller «Information» kan lese presentasjonen av doktorgraden på heimesida til Københavns universitet. Sjølvsagt er det også lenke til heile avhandlinga.