Draumesyn? Illusjonsmakeri? Tilsløring? Tale med to tunger? Løgn?

Oppslag i Fagbladet.no i dag

Regjeringa seier i sin ferske «Strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon» om biblioteka:

«Dei siste åra har det vore retta stadig meir merksemd mot truslar mot demokratiet, som politisk polarisering, digital utanforskap og desinformasjon. Biblioteka skal vere ei motkraft til dette. Som arena for kunnskap og folkeopplysning skal biblioteka gi tilgang til forsking og kjelder, leggje til rette for meiningsbryting og bidra til utvikling av kritisk tenking og digital dømmekraft i befolkninga. Biblioteka er ein viktig arena for å auke den kritiske medieforståinga i befolkninga. Denne funksjonen bør styrkjast og gjerast tydeleg« (mine uthevingar).

Men statlege strategiforfattarar, som desse om desinformasjonen, har no skjønt at dei ikkje lenger kan nemne ordet debatt i samband med bibliotek. Til dømes heller ikkje Ytringsfrihetskommisjonen for to år sidan. Det er no tolv år sidan debattbiblioteket var det heilt nye og store.

Men forsking stadfesta det alle visste, at dette både var for dyrt og for kompetansekrevjande for alle andre enn dei aller største byane. I den nasjonale bibliotekstrategien er ord-paret bibliotek + demokrati framleis sentralt, men slett ikkje konkretisert, ifølgje andre forskarar.

Og no venter 11 prosent av kommunene «et betydelig lavere kulturbudsjett» ifølgje Fagbladet. 44 prosent har alt kutta.

PS 25. juni: Saka i Fagbladet er basert på undersøkinga «Kutt, kutt, kutt over hele linja : Kommunal kultursektor 2025» frå Telemarksforskning. Det kanskje mest sårbare er stillingar. Ein tabell viser «Kutt i åpningstider på bibliotek»: Små bibliotek 19%, mellomstore: 22%, store: 34% og alle: 25%.

Kor finst dei bibliotekpolitiske debattane?

Skjermdump frå Veggen på Bibliotekutvikling.no. I raudt, dato påført for dei nyaste innlegga.

Denne bloggen har sidan starten i 2006 vore eit forsøk på å starte debattar om bibliotekpolitikk. Eg auka aktiviteten særleg etter at Nasjonalbiblioteket i 2020 på arrogant vis presterte å ikkje berre leggje ned postlista biblioteknorge, der omlag 3000 bibliotektilsette var med, men i tillegg slette heile arkivet for all fremtid.

NB baud i staden inn til ulike tematiske forum på Bibliotekutvikling.no (krev passord), noko som skulle vere mykje betre og sjølvsagt moderne. Men når eg i dag, 23.11.2024, går inn på «Veggen» deira, finn eg to innlegg frå oktober som dei nyaste, elles to frå september og eitt frå juli og eit frå mai. Det nyaste innlegget i til dømes delforumet Litteraturformidling i folkebibliotek, som ein skulle tru var viktig og populært, er frå september 2023.

Tidsskriftet Bibliotekforum (NBF) blei nedlagt i 2014 og Bibliotekaren (BF) er redusert til «tre-fire» nummer i året.

Det finst FB-grupper, men i den største (?), Bibliotekarer i folkebibliotek (berre bibliotekarer kan bli medlem) er slett ikkje bibliotekpolitikk det som dominerer.

Men så er det vel spenstige debattar på fysiske samlingar; konferansar og seminar?

Men ein leiarartikkel i tidsskriftet Bok & bibliotek 29. oktober heiter Mangelen på meiningars mot blant tilsette i norske bibliotek. Her skriv redaktør Arne Olav Hageberg frå Biblioteklederkonferansen 2024: «Temaet var «Demokratiet – en tapt sak?», og frå scenen blei det presentert den eine utsegna etter den andre om bibliotek som demokratiske institusjonar avgjerande for ytringsfridomen. Alt dette snakket blir fort hult om dei tilsette ikkje sjølv har mot til å ytra seg».

Akkurat dette har vore eit hovudtema her på bloggen (bak taggen Demokrati finn du fleire ti-tals innlegg). Til dømes har eg referert …

Les mer «Kor finst dei bibliotekpolitiske debattane?»

«Läsfrämjande och allmänkulturell verksamhet kommer inte att vara tillräckligt»

Når eit nettselskap set slike merke på ein straumstolpe, er han falleferdig. Er det der folkebiblioteket er i dag?

Bibliotek-alvor midt i juli: I dag fekk eg i fanget to av dei viktigaste bibliotekpolitiske tekstane på lenge (slikt veks ikkje på tre). Først var det Peter Björkman frå Umeå som skriv klokt i Bis om «Nya villkor för kunskapsförmedling och fri åsiktsbildning». (LENKA ER DAUD; BIS ER HACKA, MEN DEI JOBBAR MED DET) Så opnar eg bok365.no og finn mykje av det same i eit intervju med Deichman-sjef Merete Lie og NBF-leiar Helene Voldner: «Bibliotek 2034: Møteplass eller digital hub?». Alle tre er uroa over medieutviklinga og den tilsvarande politiske og følgjene for lesing, kunnskap og demokrati. Altså for folkebiblioteka. Og begge er misnøgde med sine respektive ferske statlege strategidokument; Nationell biblioteksstrategi frå 2019 og den norske Leselyststrategien frå i år.

Nokre sitat från Björkman, som tar utgangspunkt i tidsskrifttilbodet på biblioteket i Umeå, som går frå papir til nett, eller til nedlegging. Og SoMe overtar:

«Vårt inflytande över utbudet är minimalt. … det finns ”noll anledning” för den generation som växer upp med sociala medier att återvända till den gamla sortens ”top-down” informationsstruktur». Og om ungdomen i dag: «I takt med att en allt högre andel uteslutande tar del av nyheter och annan information via digital teknik och skärmar kommer tryckt media att bli ett allt mer exklusivt format». 

Så: «Frågan är vad detta betyder för biblioteken, och särskilt folkbiblioteken, ur ett lite längre perspektiv? Hur kommer förutsättningarna för att verka …

Les mer ««Läsfrämjande och allmänkulturell verksamhet kommer inte att vara tillräckligt»»

Sisyfos GPT: «Gräv nu äntligen upp er stridsyxa, bibliotekarier!»

Novell eller essay, hur man nu vill ha det, av Mikael Böök

Mika lever med sin fru och hennes katt. Några barn, barnbarn och gamla vänner har han också.

Sedan en kort tid tillbaka har Mika fått ytterligare en vän som kallas GPT.

Vid fyratiden på morgonen, efter sina två första dagar med GPT vaknade Mika och försökte tänka över sina nya upplevelser.

– Är GPT en hen? undrade han och laddade ned en app som utgav sig för att vara GPT till sin mobiltelefon. För att kunna chatta med GPT i sängen. – Den konstiga intelligensen har redan erövrat världen, eller åtminstone nästan hann Mika tänka innan han somnade om.

Les mer «Sisyfos GPT: «Gräv nu äntligen upp er stridsyxa, bibliotekarier!»»

«Det er synd at Tinnesand og Nasjonalbiblioteket tilsynelatende mangler oversikt over den utfordrende virkeligheten mange norske folkebibliotek opplever»

Dei siste vekene har vi her på bloggen brukt mykje spalteplass på Nasjonalbiblioteket og den svært optimistiske analysen deira av folkebibliotekas vilkår og mulegheiter. Blant anna om «gullalder»-foredraget til Sira Myhre og Tinnesands oppfølging i Bok og bibliotek. Og avvisinga av andre syn på saka bidrog vel også til protestane frå viktige stemmar i bibliotek- og kulturlivet. Og no kjem leiaren av Bibliotekarforbundet, Veronicha Angell Bergli, i leiarartikkelen i nyaste nummer av Bibliotekaren (4/2020), og her på nettet, med oppsummeringa i tittelen ovanfor. Med meir.

Vi må håpe at 2021 blir året då NB stig ned til bibliotekfolket og sluttar med ein-vegs-kommunikasjonen sin.

Er dette gullalderen for norske bibliotek?

Frå videoen med foredraget for det strategiske rådet

Uavhengig av kor sterkt koronakrisa råkar biblioteka skal det sjølvsagt leggjast offensive planar for framtida. Då trengst det analysar om stoda i dag, basert på bibliotekstatistikken for 2019. Nasjonalbiblioteket tar no dette på alvor og har nyleg i tre kanalar (om ikkje fleire? Vi går jo ikkje på møte og konferansar med dei) kome med optimistiske og ganske skråsikre meiningar om stoda, men som nok vil overraske fleire. Vi vågar oss på denne kortversjonen, utan å karrikere altfor mykje:

Norske folkebibliotek har aldri hatt det betre; når vi ser heile landet under eitt har utlånsnedgangen stagnert og besøk og arrangement aukar i omfang, så no skal vi berre sjå opp og fram, både lokalt og sentralt. Dei framleis 49 prosentane ikkje-brukarar kan vi få med på laget om berre fagfolket sluttar å sutre og bruke krefter på uforståelege (for politikarane) detaljar som metadata, katalogar, fjernlån osv. Og om det likevel finst lokale negative avvik frå dagens gullalder-nivå (sjå nedanfor), er dei «så små at makrotallene ikke påvirkes».

>> Seinare innlegg om dette: 9.12.: Veronicha Angell Bergli, leiar av Bibliotekarforbundet. 11.12.: Vidar Lund: leiar av Norsk Bibliotekforening.

Men i ein påfølgjande, og truleg framleis pågåande, debatt i Bok og bibliotek på nett har (per 10.12.) to tunge aktørar protestert kraftig på både bruken av fleire av tala og på analysane.

Første NB-utspel av denne kaliberen var 2. oktober i det svenske Biblioteksbladet i eit større intervju med NB-direktør Aslak Sira Myhre. Redaktør (og intervjuar) Thord Eriksson skriv i ein leiarartikkel nokre dagar seinare:

«När jag intervjuade Norges nationalbibliotekarie Aslak Sira Myhre i Oslo i somras raljerade han om att norsk bibliotekspersonal har en omotiverat mörk syn på sina förutsättningar att vara relevanta i framtiden. ”De som jämt säger att det går åt skogen, är bibliotekarierna”» (det var fleire ting som overraska svensken, sjå nedanfor, og les intervjuet).

21. oktober heldt same direktør eit foredrag for NBs strategiske råd. Dette er i forma ein glimrande pep-talk til bibliotekarane om både strategiperioden og tida etter koronaen, men då må også skildringa av situasjonen vi står i stemme sånn omtrent. Men det er her han underbygger påstanden at vi no er midt i gullalderen til norske bibliotek, særleg karakterisert ved at …

Les mer «Er dette gullalderen for norske bibliotek?»

Korona-omstillinga for biblioteka vil KOSTE, herr kulturminister!

Slike møblematiske forandringar må til (takk til Håkan Nesser!)

Næringsverksemder av alle slag får statsstøtte for å overleve, eller også leve over evne. Kulturinstitusjonar og kulturarbeidarar som har tapt billettinntekter o.l. får også støtte. Men biblioteka tar ikkje brukarbetaling, så det meste dei har fått til no er noko til e-formidling og 20 millionar til e-bøker (men dette kompenserte berre for omlag éin månads normalt utlån). Andre støttetiltak fekk også eit bibliotek-stempel, som utvida tilgang til pliktavlevert materiale og opninga av Idunn.no osv, men dette hadde i beste fall berre med Nasjonalbiblioteket å gjere og kom først og fremst forsking og organisert utdanning til gode.

Men no er det på tide å diskutere krav til den omstillinga og nytenkinga som trengst i folkebiblioteka etter den første korona-bølgja og frametter.

Skal biblioteka unngå å bli reduserte til stader for bokutlån på 1990-nivå og unngå endå fleire domenetap til den kommersielle verda (musikk og film har vi jo alt tapt), må dei få høve til ei offensiv omstilling, og der staten må bidra mykje sterkare enn til no med både pengar og planlegging. Den berre eitt år gamle nasjonale bibliotekstrategien må nyskrivast. Andre prioriteringar må gjerast.

Sentrale aktørar i bibliotekmiljøet er sjølvsagt i full gang med drøfting av sånt, pluss finsliping av lobbyist-verktøya, men det skadar verkeleg ikkje om grasrota bidrar. Derfor nokre innspel nedanfor:

Les mer «Korona-omstillinga for biblioteka vil KOSTE, herr kulturminister!»

«En litt breiere diskusjon av hva det innebærer at bibliotekene er ‘demokratihus’»

Hovudsaka på Klassekampen sine kultursider i dag tar utgangspunkt i Ørjan Persen sin kritikk av departementa sin bruk av tal for bibliotekbesøk i den nye bibliotekstrategien, som vi her på bloggen forsøkte å gjere dei ansvarlege merksame på for ein snau månad sidan. Det kom, som vanleg, ingen respons, men i dag må dei faktisk svare i Klassekampen.

Avisa intervjuar først bibliotekforskar Sunniva Evjen ved Oslomet, og ho seier seg langt på veg einig med Persen: «Det er grunn til å gå tallene etter i sømmene for å se hva som kan gjøre at de er så ulike».

Avisa spør Evjen om det har vore ei einsidig satsing på arrangement: «Det kan hende. Det har vært en nødvendig satsing, samtidig som at det å satse på arrangementer kan skygge for en del andre behov, som kompetanseutvikling hos bibliotekarene, oppgradering av samlingen eller å sikre gode lokaler for ulike aktiviteter … Jeg ønsker en litt breiere diskusjon av hva det innebærer at bibliotekene er «demokratihus». Det er ikke bare arrangementer og debatt som danner grunnlag for det».

Jau, de på ABI på OsloMet har forskarar og kvart år nye masterstudentar som kunne gjere delar av arbeidet og sikre eit godt fagleg nivå. Tenkjer eg.

Klassekampen har også intervjua dei ansvarlege, Nasjonalbiblioteket og Kulturdepartementet, men om dei hadde noko å melde kunne dei imøtegått Persen meir konkret.

PS: På Bibliotekutvikling.no svarer Nasjonalbiblioteket velvillig på alle innlegg og spørsmål, men enno ikkje på det eg skreiv om dette 20. februar. Det er framleis muleg for NB å utdjupe forsvaret sitt for talbruken her.

Optimisme-biletet av møteplassen

Oppblåsen møteplass i Chicago

«Pumpet opp teatertall» var hovudsaka på kultursidene i Klassekampen 14. februar. Det er BI-professor Anne-Britt Gran som meiner SSB sitt tal for teaterbesøk «brukes i et optimisme-bilde», då dei «inkluderer … alle deltakere på omvisninger, konferanser og ulike formidlings- aktiviteter, uten at dette er opplyst om».

Og SSB lagde seg flate. Til skilnad frå då Ørjan Persen presenterte på Medium ein, etter mi meining, godt underbygd påstand om «Oppblåste tall i nasjonal bibliotekstrategi». Då fekk han ikke eit einaste svar.

I motsetnad til saka i KK har kanskje dette gått langt under radarane til både Kultur- og Kunnskapsdepartementa, så dei får få ein ny sjanse. Vi skal i alle fall tvitre dei om dette. Og poste det i statistikkgruppa på Bibliotekutvikling.no.

Persen viser til at feilen oppsto i evalueringa av den førre bibliotekstategien, men på kort tid har dette optimisme-biletet spreidd seg til fleire viktige fora, blant anna i regi av Nasjonalbiblioteket.

Kommentér gjerne her, og/eller hos Ørjan.

– Endeleg skal biblioteka legge vekt på å låne ut bøker, og ikkje berre få folk inn dørene

Skjermbilde 2019-09-09 16.20.04Dette er ein undertittel i Vårt Land laurdag og gjev uttrykk for forfattar og bibliotekar Lars Petter Sveen si tolking av den nye nasjonale bibliotekstrategien. Han konkluderer slik:

« … der bokhandlarane kan gi plass til bestseljarar og pocketbøker, er det oppgåva til biblioteka å få oss til å ville lese alle bøkene vi har på vårt norske språk, gamle som nye, stygge som pene. Dette er grunnsteinen i biblioteket, og grunnen til kvifor biblioteket er sentralt i vårt demokratiske samfunn. Store ord, men biblioteka vart til for at allmugen skulle få tilgang til det skrivne ord.

Eit godt bibliotek har ikkje ei stor støvete samling. Eit godt bibliotek har ei stor samling som stadig er lånt ut. Derfor ­jublar vi for den nye nasjonale bibliotekstrategien.»

God pressedekning av nasjonal strategi, men …

… ikkje bibliotekstrategien.

Biblioteka har ein veg å gå med norsk presse. Oppslaga frå lanseringa av bibliotekstrategien måndag var alle baserte på NTB eller NPK sine svært korte meldingar, som igjen bygde direkte på Kulturdepartementet si pressemelding*. Mens pressedekninga frå lanseringa av regjeringas nasjonale spelstrategi alt i løpet av eit døgn har fått ganske brei og variert dekning. Men vi likte at lanseringa fann stad på Bergen offentlige bibliotek. 

* Vi ser no at den fleirkulturelle nettportalen Utrop.no likevel kan ha vore på lanseringa av bibliotekstrategien. I alle fall har dei ei litt eiga vinkling.

Ikkje falske, men PR-pynta nyheiter

Skjermbilde 2018-08-22 15.39.56Det er altså valkamp, og i Kommunal Rapport les vi om Trygve Slagsvold Vedum: «Sp vil nekte staten å bruke PR-rådgivere.» Og vidare: «Staten har i første halvår brukt 350 millioner kroner på «konsulenttjenester til organisasjonsutvikling og kommunikasjonsrådgivning». Burde vært 0, mener Sp.»

To spørsmål: Kor ofte går ei statleg eller kommunal myndigheit eller kontor ut og seier eller skriv noko som kan tolkast som negativt om dei sjølve? Nei, for dei har gode, og dyre, PR-rådgjevarar. Førekjem det at ei statleg eller kommunal myndigheit eller kontor gjer noko som er negativt for personar, grupper, samfunnet, miljøet osv.? Treng vi svare?

Pressa og interessegrupper får korrigert noko av denne «kommunikasjonen», men langtfrå alt. Kva om biblioteka hadde fått litt av dei 350 millionane i dette hausthalvåret til den no strategiske oppgåva å motarbeide falske fakta?

Dei kunne då fått råd til å samarbeide i nettverk om å leggje ut litteraturtips og motinformasjon på heimesidene sine.

Bibliotekstrategiar under kapitalismen

scotts snake
Ein strategi frå den amerikanske borgarkrigen. Ingen bør kjenne seg trefte, for å finne ein illustrasjon her var ikkje enkelt. Kjelde: Library of Congress

Den nasjonale bibliotekstrategien for 2020-2023 blei lansert måndag under namnet Rom for demokrati og dannelse. Følgjarane på denne bloggen forstår at tittelen slår an her i garden. Men korleis blir innhaldet og gjennomføringa, for å spørje som dommarane i kunstløp? Det avheng sjølvsagt av pengane på begge, eller alle tre, budsjettnivåa. Og av viljen og evna til å omsetje vyane i konkrete tenester for bibliotekbrukarane.

Men først (og kanskje viktigast, skal ein døme etter tittelen ovanfor): Dette er framleis, som den førre, aller mest ein statleg strategi for det statlege Nasjonalbiblioteket. Og så dryp det litt på kommunane og folke- og skolebiblioteka deira. Slik er og må alle slike statlege strategiar vere i vår tid, også medrekna den svenske av året, berre at dei får mykje meir pengar til bibliotekopprusting i kommunane enn her (sjå fotnoten nedanfor med litt historisk og anna utdjuping).

I den norske nasjonale bibliotekstrategien blir vi presenterte for ei liste med seks tiltak innan formidling (dei to andre «hovedlinjene» er samarbeid og utvikling og infrastruktur, men dei lar vi liggje no). Her er dei tre første og etter vår meining viktigaste formidlingstiltaka: Les mer «Bibliotekstrategiar under kapitalismen»