Under den internasjonale bibliotekkongressen som pågår i Lyon er det vedtatt en Lyon Declaration On Access to Information and Development. Det er flott med sterkere rett til informasjon, kopla til gode bibliotek. Så la oss bruke erklæringa for alt hva den kan være verdt. Men erklæringer om «tusenårsmål» (Millennium Development Goals) kan fort bli å ta kjeften altfor full. Hva blir effekten av velmente erklæringer fra FN osv., når vi ser diametralt motsatte virkninger av andre konstellasjoner som våre nasjoner og stater inngår i, f.eks. NATO, EU/EØS, WTO, Verdensbanken? Fattigdom, sult, landflyktighet og arbeidsledighet, som alle erklærer at de vil til livs, eksploderer likevel hver gang Nord og Vest intervenerer, med eller uten våpen. Les mer «Lyon-erklæringa er ikke nok»
Kategori: «Debattbiblioteket»
Om litteraturhus og bibliotek i Bodø og Stavanger
I Morgenbladet 11. juli handler det igjen om «debattbiblioteket» og ymse anna. Om det nye litteraturhuset i Stavanger, Kverulantkatedralen, eller Kåkå, som åpner i september og i all hovedsak skal holde til på nyrenoverte Café Sting. Og det handler om det snart åpningsklare («til høsten») Stormen Bibliotek og Litteraturhus i Bodø, med et areal på 6200 kvadratmeter og et investeringsbudsjett på 328 millioner.
Reportasjen er ikke på åpen nett, derfor bare noen smakebiter her:
Stavanger:
«Styret, som ledes av tidligere SV-politiker Hallgeir Langeland, vil lage en arena for lokaldebattene som ikke tas godt nok andre steder. – Den gode kverulanten kan bidra til det norske uenighetsfellesskapet, og gå løs på den oljestinne konsensusbyen Stavanger. … – I en årrekke har vi hatt et flertallsstyre av høyrepartier i Stavanger og Sandnes, og det er en kultur for at de politiske sakene er avgjort før de beste argumentene er funnet. Folks manglende deltagelse har ofte å gjøre med at sakene ikke når frem til dem». Les mer «Om litteraturhus og bibliotek i Bodø og Stavanger»
Kommunestruktur er aktuelt debattemne i Vestfold
Vestfold Litteraturhus har lagt fram høstprogrammet og fortsetter med gode debattmøter. Programmet dekker alle bykommunene i fylket, og her er vel ikke avstandene større enn at alle interesserte kan få med seg det meste.
Under vignetten «Debatt & mingling» spør de blant annet om «Har vi for mange eller for få kommuner?», de tar opp matpolitikk (Hva inneholder egentlig maten som vi kjøper i butikken og spiser? Er kortreist mat bedre enn annen mat?) og kommunale helse- og velferdstjenester. De fortsetter samarbeidet med Human-Etisk Forbund Vestfold.
TTIP – en sak for biblioteket?
Dagens kronikk i Dagbladet, både på nett og papir handler om TTIP. Hørt om det før? Det er forkortelse for The Transatlantic Trade and Investment Partnership, som er en serie med hemmelige forhandlinger om en gigantisk frihandelsavtale mellom USA og EU. Som nå er inne i sin femte – 5. – og avsluttende runde.
Som altså få har hørt om. Hva fins av informasjon? Store Norske Leksikon har ingenting. De lurer derimot på om du mente «tipi eller tapp». Heller ikke norsk Wikipedia, faktisk fins det bare på 12 språk.
Og avisene har knapt nok behandla saken – redaksjonelt. Dagens kronikk i Dagbladet er skrevet av Lars Gunnesdal i tenketanken Manifest. Se bildet av et søk jeg har gjort på Retriever nå nettopp: Stort sett bare Klassekampen og andre på venstresida har gjort redaksjonelt arbeid på dette (de 15 treffa på NTB handler bare om at TTIP har vært på «kalenderen» deres).
Når pressa og myndighetene svikter sin informasjonsplikt, kunne kanskje biblioteka bidra? Med fysiske debatter eller en tilsvarende ressurs-side som UBO har lagd om overvåking!
Kreativ, uredd, initiativrik og fleksibel
Kristiansand folkebibliotek (hurra for at noen fortsatt kaller seg dét!) er det første biblioteket (?) til å utlyse en stilling for Arrangementsansvarlig. Vi kopierer inn hele teksten nedenfor. Annonser forsvinner jo så brått fra Nettet, og denne kan andre vurdere å ta mønster av.
Angsten for biblioteket
I Bok og bibliotek nr. 2 i år, og i nettutgaven, skriver kunstkritiker Idun Knutsdatter Østerdal om «Biblioteket skal bli litteraturhus – mister vi da biblioteket?» Hun skriver blant annet følgende, noe som også må sies å være essensen i teksten hennes:
«Folkebibliotekene har holdt ved sin oppdragende funksjon som redskap for demokratiet siden den kritiske offentligheten vokste fram mot slutten av 1800-tallet. Men det er grunn til å stille spørsmålstegn ved om nettopp bibliotekets oppdragende rolle og kommunale rammer er kompatible med fri samfunnsdebatt i 2014».
Beskrivelsen av folkebiblioteket er jeg i hovedsak enig i. Men hvilken institusjon kan slå seg på brystet å si at den har en sammenhengende og plettfri tradisjon på dette? Jeg påstår nedenfor at pressa ikke har det, og når det gjelder litteraturhuset, har det en tradisjon så kort at den vanskelig kan oppsummeres ennå. (Denne bloggposten er nærmest identisk med kommentaren jeg ga til Østerdals artikkel på nettet (se lenka ovenfor). Hun har p.t. ikke besvart verken min eller Ole David Østlis kommentar): Les mer «Angsten for biblioteket»
Dansk interesse for «debattbiblioteket»
I det ferske nr. 3 av tidsskriftet Danmarks Biblioteker (pdf; se side 6-7), utgitt av Danmarks Biblioteksforening, har NBFs «formand», Mariann Schjeide, fått inn en godt plassert 2-siders artikkel med tittelen «Uafhængig mødeplads og arena for offentlig samtale og debat».
Det hun skriver er lite nytt for det norske bibliotekmiljøet, men det er såvidt vi kan se første gang et dansk tidsskrift har fatta interesse for den unike norske formålsparagrafen. Tidligere har det svenske Bibliotek i samhället, nr. 4/2013 (pdf; se side 26-27), dekket et seminar som foreninga med samme navn holdt i Nacka i november.
Bibliotekforum med gode råd til «debattbiblioteket»
Konstituert redaktør Ingrid Grønli Åm har i Bibliotekforum nr. 3 (som nå både er «på gata» og på nett – side 10-12) intervjua alt fra kulturministeren, en litteraturhussjef og en medieforsker, via en kringkastingsråds- til en PEN-leder. For ikke å forglemme de to biblioteksjefene som har vært mest i søkelyset i denne sammenhengen, nemlig i Kristiansand og Stavanger. Alle gir gode råd, utfra sine ulike innfallsvinkler.
Aller viktigst er det at kulturminister Widvey her slår fast at «Det er biblioteksjefene selv som velger og prioriterer hvordan de vil oppnå målene i den nye formålsparagrafen … biblioteksjefen skal stå fritt til å planlegge aktiviteter ved et folkebibliotek. Bibliotekledelsen … vil innta en redaktørliknende rolle». Og: «Jeg tror det er viktig at biblioteket løfter frem temaer som engasjerer innbyggerne lokalt, for å bevare sin relevans».
Les videre: Les mer «Bibliotekforum med gode råd til «debattbiblioteket»»
Syriafarerne i bibliotekdebatter?
På lista biblioteknorge i dag kommer Pål Magnus Lykkja med et konkret og spennende forslag til en nasjonal debattbevegelse i norske bibliotek: «Kva driv folk til å reise til Syria»? Og han føyer til: «og liknande tema». Altså aktuelle, brennbare spørsmål av nasjonal interesse.
Lykkja ser for seg «… ein nasjonal «intellektuell trim-rørsle» der det går sport i å verte så nyansert og fleirfoldig som mogleg, og ikkje skræmme og grumsekonkurranse som vi har sett så mykje av i kommentarfelta i det siste».
Biblioteka måtte «ynskt velkomen folk som er ekstreme på begge sider. Det må verte kult å vere nyansert og vilje til å forstå motparten må verte sett på som eit stort pluss».
Det ville være krevende. Lokale initiativ ville være nødvendig, men ideer, forslag på paneldeltakere og ikke minst erfaringer måtte kunne deles aktivt i et nettforum mellom biblioteka. Trolig kunne fylkesbiblioteka spille en rådgiverrolle her. Noe sånt ville virkelig kunne sette «debattbiblioteket» på kartet. Det ville sikkert også endre måten vi bibliotekarer ser på oss sjøl på.
Lykkja foreslår også at vi må få disse debattene spredt og gjenbrukt «i sosiale medier, på gode formater, og med lisensar som gjer at folk kan lenke til dei, gjenbruke og utnytte til forsking og utdanning».
Hva med å opprette en åpen ressursbase i form av en wiki, eller et annet delemedium, som biblioteka sjøl annoterer? UBO har gått foran her, med lenkelista Global surveillance.
Det farlige bibliotek – på dansk
Danske bibliotek har også kastet seg på en viss debattbølge. På det misunnelsesverdige nasjonale nettstedet litteratursiden.dk skrives det blant annet at «hvis vi mener det med at bibliotekerne skal vække til debat og være en aktiv medspiller i demokratiet, skal vi så ikke til at være lidt farligere? … Kunne man forestille sig at bibliotekerne i fremtiden skruer op for blusset, når det gælder debatarrangementerne. At vi begynder at sætte fokus på det farlige og forsøger at stille spørgsmål mere end at give svar». Man vil «satse mere på debatskabende arrangementer frem for konsensussøgende feelgood forfatterbesøg».
Lokale stridsspørsmål i debattmøte
Andebu bibliotek i Vestfold holder 21. mai en «folkedebatt med politikere» om viktige saker for bygda: Kommunesammenslåing, skole og oppvekst, eldrepolitikk, eiendomsskatt, stedsutvikling.
Andebu er ikke med i prosjektet Litteraturhus Vestfold, men er tydeligvis inspirert av dem. Eller også av Nedre Eiker bibliotek, et par åsrygger nordafor, der man også er mest opptatt av debattmøter om lokale stridsspørsmål.
Utvid perspektivet, ikke bare tenk fysiske debatter
Det kan synes litt overraskende at bibliotekmiljøet for tida bare er opptatt av de fysiske debattmøtene. For de nettbaserte debattene er jo både effektive og populære. Bibliotek 2.0 var sterkt i vinden for få år siden, men ser ut til å ha stoppa ved Facebook og liknende hurtigpublisering. Det er overraskende også fordi vi alle veit at publikum på arrangementer på biblioteket er et ekslusivt utvalg av den relative eliten som boklånerne allerede utgjør. I alle fall skal det noe til at ikke-lånere og andre bibliotekvegrere kommer på debattmøter.
Det er på tide å slutte å tolke den nye formuleringa i formålsparagrafen så bokstavelig, med vekt på «møteplass» og «arena». Det er på tide å utvide perspektivet og slappe av i forhold til litteraturhusbølgen.
Her kan vi få hjelp av svenskene. Og av R. David Lankes og boka hans «Atlas of Librarianship», der han begrunner at framtidig bibliotekvirksomhet må dreie seg om å utvikle samtalen, men i alle slags former og med mange ulike virkemidler. Les mer:
Les mer «Utvid perspektivet, ikke bare tenk fysiske debatter»
Morgenbladets jakt på den perfekte paneldebatten
I «påskenummeret» sitt (nr. 15, 2014) bruker Morgenbladet fire fulle sider på å kvalitetsvurdere, samt å intervjue involverte i et antall paneldebatter som fant sted i Oslo i løpet av uke 14. Temaene spenner fra el-biler via assistert befruktning til investeringsbeskyttelses-avtaler (!). Sistnevnte «vant» faktisk.
Og, ja, MB nevner det ferske tillegget til formålsparagafen i biblioteklova: «Samtidig skal biblioteker over hele landet ta opp kampen med de stadig flere litteraturhusene. I fjor oppdaterte Stortinget bibliotekenes formålsparagraf og vedtok at bibliotekene skal bli debattarenaer. Til Morgenbladet sier flere biblioteksjefer at tørsten etter debatt virker enorm, og at lokalbefolkningen strømmer til bibliotekenes debatter». Men ingen av MBs debatter fant sted i bibliotek.
Reportasjen med tittelen «Den evige dialogen» er på nettet bare tilgjengelig for abonnenter, men idet vi anbefaler et abonnement for dem som ikke har, tillater vi oss å gjengi noen «highlights» som vi skulle tro også har relevans for landets «debattbibliotek».
Les videre nedenfor:
Biblioteket – «ein polemisk plass»?
I påskestilla kommer vi i filosofisk modus og finner fram igjen en filosof, nærmere bestemt en bokomtale vi skreiv i Bibliotekforum i 2009 om ei bok av den franske filosofen Jacques Rancière. Vi omtalte boka på grunnlag av den svenske oversettelsen med tittelen «Hatet mot demokratin«.
Ranciere skriver om symptomene på det forvitrende demokratiet, lokalt, nasjonalt og i EU. Men, som vi skreiv: «… det finst også meir djuptgåande spørsmål rundt demokratiet som ikkje er kvardagskost korkje i pressa eller dei offentlege utgreiingane og debattane. Det er her Rancière kjem på banen».
Vi skreiv: «Rancière hevdar at reelt demokrati ikkje er ein regjeringsform, men ein kontinuerlig prosess for å etablere ”polemiske situasjonar” eller ”polemiske plassar”. I denne og andre samanhengar har han sagt at Internett og særleg bloggar er med på å skape slike plassar».
Og vi oppsummerte slik: «Bør ikkje også biblioteket, og særleg det lokalt forankra folkebiblioteket, sjå seg sjølv i rolla som ein slik ”polemisk plass”? Eller står vi ikkje tilstrekkeleg fritt i høve til eliten til å kunne takle det? Det vil innebere å stå i opposisjon til det etablerte ”demokratiet”, ifølgje Rancière».
Les hele teksten:
«Debattmøte» på svensk: Improvisasjonsteater om dagsaktuelle saker
I Malmö stadsbibliotek har de sin egen vri på «debattmøter»: To improvisasjonsteatre inntar biblioteket med forestillinger der de kommenterer Og publikum deltar sjøl og påvirker forestillingenens innhold og forløp. Denne våren er det «forestillinger» om to høyaktuelle saker i Sverige: Om EU-immigranter og tigging og om Sveriges Radios «opartiskhetspolicy».
Biblioteket tar saka #librarycase 