I Malmö stadsbibliotek har de sin egen vri på «debattmøter»: To improvisasjonsteatre inntar biblioteket med forestillinger der de kommenterer Og publikum deltar sjøl og påvirker forestillingenens innhold og forløp. Denne våren er det «forestillinger» om to høyaktuelle saker i Sverige: Om EU-immigranter og tigging og om Sveriges Radios «opartiskhetspolicy».
Kategori: «Debattbiblioteket»
«Debattbiblioteket»: – Tenk LOKALT og tenk PARTNERE!
Dette er den klare meldinga fra biblioteksjef Pål Ødemark i Nedre Eiker i et intervju i Bibliotekforum nr. 2 (lenke til bladet kommer). Han sier blant annet:
«Litteraturhuset i Oslo tar mange av de nasjonale debattene, sammen med NRK. Det har liten hensikt lokalt å kjøre repriser på «riksdebatter», særlig når de alt har gått på tv i beste sendetid. Vår suksess er avhengig av lokale saker og innfallsvinkler. … Det fins jo blant annet plan- og bygningssaker som hadde hatt behov for en breiere behandling». Les mer ««Debattbiblioteket»: – Tenk LOKALT og tenk PARTNERE!»
Aslak Sira Myhre: – Vedta redaktøransvaret i kommunestyret
Kommune-Norges viktige fagblad «Kommunal Rapport» (KR) har i et oppslag i dag (ikke på nett) endelig oppdaga «debattbiblioteket», men med en tittel og undertittel som slår inn åpne dører: «Strid om redaktøransvar – Folkebibliotekene skal arrangere debatter og offentlige møter. Men hvem skal bestemme hvilke temaer som skal debatteres?» Dette er det knapt noe spørsmål om lenger, blant annet etter ordførerens svar på et spørsmål i Drammen bystyre i januar. Nede i teksten kommer KR likevel fram til samme konklusjon.
Men Kommunal Rapport ser også på saken i Kristiansand nylig, der biblioteksjef Anne Kristin Undlien sa nei til å låne ut møtelokaler til den sterkt innvandringskritiske organisasjonen SIAN. Kulturdirektøren støtta biblioteksjefen, det samme gjorde rådmannen og til slutt kulturstyret, som «anerkjenner biblioteksjefens rolle som forvalter av bibliotekets formål som uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt». Som altså føyer seg til drammensordførerens svar.
Les mer «Aslak Sira Myhre: – Vedta redaktøransvaret i kommunestyret»
Drammensbiblioteket har tatt poenget: Kjører debatt om omstridt utbyggingssak
Det har vært en del skepsis rundt akkurat Drammensbibliotekets evne og vilje til å bli et «debattbibliotek» ifølge den nye formålparagrafen i biblioteklova, men p.t. er Drammen den eneste kommunen hvor spørsmålet om biblioteksjefens frihet til å styre debattvirksomhet har vært behandla politisk – og med et utfall som var til biblioteksjefens fordel. Og nå viser biblioteket at de har tatt poenget med den nye lovformuleringa:
«Hva skjer egentlig med Marienlyst?» er temaet på biblioteket i Drammensdebatten 12. mars. Debattarrangøren lister opp disse spørsmåla debatten bør gi svar på:
Siste 13. mars: Videoopptak fra debatten.
Bibliotek kopierer ikke litteraturhus
I Bok og bibliotek nr 1, 2014 (ikke på nett) skriver igjen professor Ragnar Audunson om bibliotek og litteraturhus. Han tar for seg litteraturhusa i Tyskland og Norge og konstaterer at de «først og fremst [har] de litterært interesserte som målgruppe». Men bibliotekas rolle på dette feltet på være en annen, presiserer han: «Møteplasser der litterært interesserte møter og har samtaler med andre litterært interesserte er ikke tilstrekkelig. Det må ikke være modellen når folkebibliotekene skal utvikles til uavhengige møteplasser og debattarenaer. Utgangspunktet må heller være hvordan bibliotekene kan utnytte det mangfoldet av interesser, verdier og kulturbakgrunner som brukerne deres representerer til å skape lokale offentligheter som nettopp uttrykker dette mangfoldet».
Noen folkebibliotek har i det siste valgt å kalle seg litteraturhus, enten enkeltvis eller som samarbeid på fylkesplan eller tverrkommunalt. Når disse presenterer seg som litteraturhus, gjennom f.eks. årets vinter- og vårprogram, kan de riktignok ha hovedvekt på det (skjønn)litterære, men verken disse eller flere andre som satser sterkt på arrangementer, ser ut til å trenge advarsler mot å kopiere litteraturhusa.
Og du trodde Gjøvik var en av de siste byene i landet som ville få litteraturhus?!
Nei, Gjøvik har rett og slett omdøpt og utvida bibliotekideen, så det nå heter Gjøvik bibliotek og litteraturhus! De har en spenstig blogg med vekt på arrangementene til enhver tid.
Mye av innholdet er litterært og kulturelt. Men de har dette halvåret også hatt et foredrag om Steinerpedagogikk av en av Steinerbevegelsens egne. Dette kunne de med fordel ha gjort til et debattmøte, syns vi. Og med lavere inngangspenger. Men 6. mars handler det om «Informasjonssikkerhet og samfunnet». Foredrag ved viserektor ved Høgskolen i Gjøvik, Morten Irgens. I samarbeid med Høgskolen i Gjøvik. Og 3. april: «Refleksjoner over veien videre for forskning og høyere utdanning i Norge» ved statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad. I samarbeid med Høgskolen i Gjøvik.
Samarbeid om arrangement er viktig for et litteraturhus, det gjelder også i Oslo.
Og du trodde Trondheim ikke har litteraturhus?!
For et drøyt år siden var det regelrett dramatisk omkring den politiske behandlinga av en søknad om støtte til et privat initiert litteraturhus i Trondheim. Et halvt år seinere ble det flertall for kommunal støtte til noen forberedende tiltak. Hadia Tajik åpna i september den statlige pengesekken, men da var hun praktisk talt på vei ut av kontoret. Etter det finner vi få tegn til utvikling.
Men den hundreogtolv år gamle institusjonen Trondheim folkebibliotek har en type tjeneste de kategoriserer som «Delta», med undertittelen «Arrangementer», der det flommer av litteraturhusliknende tilbud.
Til Adressa 21. januar sier biblioteksjef Berit Skillingsaas Nygård (samtidig som hun kan vise til et ferskt kommunalt vedtak om å opprette to nye filialer!): «- Vi har fått et videre samfunnsoppdrag ved at vi både skal formidle litteraturen og samtidig være en debattarena. Vi nærmer oss det å bli et litteraturhus. Vi er et terskelfritt tilbud og skal være en møteplass».
Og du trodde Tromsø ikke har litteraturhus?!
Tromsø har hatt et eget litteraturhus på trappene ei tid. Men det ble visst bare med trappa. Den daglige lederen slutta i juni i fjor, da det var slutt på penger til lønn.
Men ta en kikk på vinterens/vårens program for BIBLIOTEKET (pdf-fil)!
Her er det arrangementer både i form av engangsforeteelser og mange faste, ukentlige poster. Som litteraturgrupper for ungdom og for flerspråklige kvinner, Ordførerens lyttepost og hyllevandringer med forskjellig innhold; Tromsøforfattere, en kriminell gjennomgang av Deweys klassifikasjonssystem (!), historisk «byvandring», Tre Formidable Fiaskoer – oppdagelsesreiser vi aldri vil glemme og Sant –ikke sant? et knippe romaner med virkeligheten som råstoff.
Sant –ikke sant? et knippe romaner med virkeligheten som råstoff
–>Her finnes det dette halvåret store og små festivaler: SPARK! Tromsø poesifestival 2014, Scenetekstivalen – et sambarbeid mellom stiftelsen Ferske Scener, Dramatikkens Hus og biblioteket og Slektsforskningsseminar i samarbeid med DIS.
Biblioteket huser også 25-30 ganger i året Internasjonalt Seminar – et informasjons- og debattforum i Tromsø, med nord/sør-problematikk, miljø/klima, fattigdom/utvikling og krig/fred som sentrale tema. Dette står FN-sambandet bak, med støtte fra NORAD.
Hamar: – Biblioteket kan være motoren i et litteraturhus
I Hamar Arbeiderblad handla kronikken 5. februar om «Biblioteket = litteraturhus». Kronikken sto i papirutgaven, men kan også leses på NBF Hedmarks hjemmeside. For forfattere var Karianne Hagen, leder av NBF Hedmark, og Karianne A. Aam, varamedlem samme sted.
Også på Hamar er ideen om litteraturhus kommet opp. Men samtidig har byen nettopp fått nytt kulturhus, med nytt hovedbibliotek. De to bibliotek-kronikkørene siterer her avisas egen kulturredaktør som har skrevet at «Vi venter i hvert fall ikke på å få bygget et litteraturhus, for det har vi snart uansett – hvis vi vil. For i det nye kulturhuset i Hamar vil biblioteket være en sentral del. Og i samarbeid med blant annet biblioteket vil et litteraturhus ha de beste muligheter til å utvikle seg.»
Men han er samtidig skeptisk til bibliotekets evne og ressurser når det gjelder å stå for det man venter av et litteraturhus. Her svarer de to NBF-erne kontant: «Bibliotekene skal og kan, med sin spisskompetanse på nettopp litteratur og formidling av denne, være motorer i et arbeid som de allerede utfører og utvikler». Og de nevner ei rekke bibliotek på begge sider av Mjøsa som er litteraturhus så gode som noen.
Tjøme bibliotek: Folkemøte om kommunesammenslåing
I Tønsberg Blad 11. februar (på papir) kan vi lese at «Biblioteksjefen på Tjøme har invitert til folkemøte om kommunesammenslåing. Biblioteksjef Hilde Dittmansen forteller at rådmannen og ordføreren vil orientere om prosessen og om hvor langt man har kommet. «- Så åpnes det for debatt».
Her har tydeligvis heller ikke kommuneledelsen noe imot at biblioteket arrangerer debatter.
Bergen offentlige bibliotek som «litteraturhus»: «Tid for tidsskrift»
Tidsskriftene har et stort og ubrukt potensial når det gjelder kultur- og kunnskapsformidling i folkebibliotek. BoB gjør noe med det, og lanserer nå møterekka «Tid for tidsskrift». Dette er et av bibliotekets «anbefalte arrangementer».
Filosofisk hjørne i Horten bibliotek
Avisa Gjengangeren skriver 28. 1. (bare i papirutgaven) om oppstarten med Filosofisk Hjørne på Horten bibliotek, som inngår i programmet til det tverrkommunale bibliotektiltaket «Litteraturhuset Vestfold», som vi tidligere har skrevet om.
Fagfilosof og filosofisk praktiker Camilla Angeltun er engasjert til å lede denne møteserien, og hun sier til Gjengangeren:
– På Filosofisk Hjørne ønsker vi å skape en møteplass for dialogen, et rom hvor spørsmålene stilles, hvor nysgjerrigheten på eget og andres perspektiver bor og hvor det inspireres til ny innsikt.
Noe som minner oss om den viktige boka The Atlas of New Librarianship av R. David Lankes. Om denne skreiv Mikael Böök i Bibliotekforum nr. 7, 2011:
«Avgjerande er bibliotekarens bidrag som tilretteleggjar, ein som gjer samtalen lettare, får han i gang, stør samtalepartnarane, fremjar danninga av kunnskap».
Også Jannicke Røgler har på bloggen sin lest og omtalt Lankes bok.
Debatt på biblioteket: Oljeavvenning nå!
2. februar: Grünerløkka filial av Deichmanske: «Kunstnere som jobber med olje- og miljøpolitikk møter folkeaksjonen mot oljeboringen i LoVeSE, Besteforeldrenes klimaaksjon og Norsk klimanettverk. Korte presentasjoner etterfølges av en åpen samtale med publikum. Vi møtes for å se hvor visjonære vi kan være for en reelt bærekraftig samfunnsutvikling».
Drammen: Biblioteksjefen står fritt som debattarrangør
Bibliotek-Norge har ved årsskiftet fått ei ny formulering i biblioteklovens formålsparagraf: «Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt». Men hvordan vil den bli praktisert, spør mange seg? Vil biblioteksjefene stå fritt i forhold til rådmenn og politikere når det gjelder å ta opp kontroversielle spørsmål til debatt, til og med kommunale stridsspørsmål?
I Drammen bystyre 17. desember ble den nye paragrafen såvidt vi kan skjønne for første gang satt på prøve i et kommunalt politisk organ da venstrerepresentant Ulla Nordgardens skriftlige spørsmål om dette ble besvart av ordføreren. Og svarene går i biblioteksjefens favør:
Private sponsorer ønskes velkommen til «debattbiblioteket»
Nasjonalbiblioteket utlyser nå det blåblå statsbudsjettets ekstra 12,1 millioner kroner til å «utvikle folkebibliotekene som uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt». Søknadsfrist er 17. februar.
Regjeringas nye kulturpolitikk kommer nå til uttrykk gjennom at sponsorer nå nevnes konkret som mulige kilder til delfinansiering. Som i utlysinga av prosjektmidler for 2013 (Internet Archive) heter det at «Egenandelen bør utgjøre minst 40%» og at «En del av finansieringen kan komme fra andre». Men nå konkretiseres dette til «f.eks. lokale samarbeidspartnere eller sponsorer» (detaljene for 2013 finnes i en pdf bak lenke til «veiledningen til prosjekt- og utviklingsmidlene»).
Sponsing av bibliotek forekommer i dag, men sjelden i mer påtrengende form enn en logo på bæreposer o.l. Men nå skal privat næringsliv kunne delfinansiere ikke bare tradisjonell, «ufarlig» bibliotekdrift, men en ny type tjeneste der biblioteket bør ha frihet til å være mer kontroversielt i sitt innhold enn noen gang.
