Akkurat dette er ikkje blant dei kulturnyheitene som uroar underteikna aller mest: «Publikum svikter tidenes juletilbud fra kulturlivet», men trist er det, relativt sett, at «Billettsalget til de kjente og etablerte konseptene selger greit, men de mindre kjente aktørene sliter mer». NRK hadde også dette ganske nyleg: «Visesanger Erik Lukashaugen er en av flere artister som merker at folk ikke går like mye på konsert som før».

Endå verre, tenkjer vi, er det at det såkalla «debattbiblioteket» opplever det same. I går såg vi: «Avlyser bokaften i Drøbak». På grunn av svært få påmelde. Og vi var på eit «bokbad» i oktober, der det berre kom fire tilhøyrarar, og der to av dei var tilsette på biblioteket.

Likevel fortalde den svenske forfattaren Stig Claesson oss om ein nærmast uslåeleg negativ rekord: Ein gong han skulle lese opp på eit bibliotek på ein mindre tettstad, blei han overraska over det store frammøtet. Heilt til han var ferdig og sette seg. Det var éit punkt til på programmet, nemleg korsang, og alle dei andre i salen gjekk opp på scena og utgjorde koret.

5. mai i år blei det litt «banning i kjerka» her på bloggen: «Berekraft: Konsensus eller «debattar som det sprutar av»?». Denne laga vi også på utanlandsk. Og då Nordisk Netværk for Voksnes Læring (NVL) etterlyste innlegg til ei «inspirationsbok för hållbar utveckling inom vuxenutbildningen i Norden», sende vi det dit.

Her om dagen fekk vi vite at artikkelen kjem med i boka, som blir lansert 14. desember. Her er nettutgåva av artikkelen på NVL.

Det er usikkert om det blir mest strøyming eller fysiske bibliotekarrangement over sommaren, men noko blir det jo. Og kva slags tema vil samle folk no? Det er vel ikkje heilt utenkjeleg at 2. verdskrig i Noreg, jødeforfølgingane og kva i all verda visste heimefronten vil bli etterspurt. Her finst det jo etter kvart eit heilt koppel av forfattarar og potensielle debattantar (noko vi nyleg var inne på). Men mykje tyder på at dei berre vil føre debatten vidare i bokform, eller dei blir så etterspurde at bibliotekbudsjetta ikkje har ein tjangs.

OBS: Marte Michelet kjem no i veke 24 med boka «Tilsvar», ei motbok til motboka til Berggren, Bruland og Tangestuen. Først som e-bok og noko seinare på papir, men ifølgje Klassekampen berre i «et mindre papiropplag»! Underteikna er ikkje lenger oppdatert på kor lett og snøgt sakprosaiske e-bøker er tilgjengelege for biblioteka, men Biblioteksentralen må vel kunne hive seg rundt her? Med begge formata.

Men når det gjeld debattar og i alle fall bokbad finst det alternativ. Svært gode alternativ, vil vi påstå, etter ein seanse vi overvar på Litteraturhuset i Fredrikstad her om dagen. Og som no finst som podcast: «Bokprek: Mattis Øybø i samtale med Richard Aarø».

Det handlar om Øybøs nye roman «Den siste overlevende er død», som ifølgje arrangøren …

I Klassekampen i dag, 28. mai, er det fire heilsider om debatten om debatten om kva heimefronten visste eller ikkje visste om jødeutryddingane før dei fann stad. Den eine artikkelen ligg open for alle og handlar om Espen Søbye si nye bok «Hva vet historikerne?». I tillegg finn vi ein to siders pedagogisk gjennomgang av dei tre bøkene, altså Marte Michelets «Hva visste hjemmefronten?», motboka «Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten?» av Berggren, Bruland og Tangestuen og til slutt «motboka om motboka» av Søbye.

Dei to førstnemnde finst i alle bibliotek, i alle fall i eitt eksemplar, då begge kom på innkjøpsordninga. Men Søbye står med null. Førebels.

Men her kan ikkje biblioteka vente på innkjøpsordninga, og sikkert er det jo ikkje at ho kjem der heller. For dette er ei av få sjansar til å få det norske folket til å lese, tenkje og meine noko meir enn om véret og MGP. Og til å bruke biblioteket sitt. Til hausten kjem i tillegg den reviderte utgåva av Michelet si bok.

Dei aller mest interesserte kjøper alle desse bøkene. Men dei andre interesserte – og dei er mange – treng biblioteket.

Og: I tillegg til å rokke ved ein del av den norske folkesjela er dette generelt ei «kunnskapsfilosofisk» viktig sak. Sjå kva Søbye seier om dette.

PS: Eit hjartesukk: Søket på Michelet si bok viser altfor tydeleg at Biblioteksøk manglar eit fungerande FRBR. Her får vi fire paralelle oppføringar på same tittel, pluss ei for NLB-formata. I tillegg finn vi at ei oppføring med feilskriven tittel har passert kontrollen. Kanskje det ikkje finst nokon kontroll?

Danmarks Biblioteksforening lanserer no «en fælles idestorm om lokale demokrati-aktiviteter», blant anna knytt til haustens kommuneval der nede. Danskane har ressursar og kompetanse, så det er viktig å følgje med på kva dei får til.

Dei viser også til prosjektet Frirummet og kurset deira for «debatpiloter». Dette handlar om «undervisning i blandt andet konfliktanalyse, spørgeteknikker, debatstyring, kunsten at afbryde respektfuldt, opsummering mv». 

Her på bloggen i desember var vi også inne på kva vi konkret kunne gjere for å «få fart på» debattbiblioteket. Kurs for ordstyrarar var éitt av forslaga:

Kva med ein nasjonal dugnadsbasert «debattredaksjon» som på eit enkelt forum kunne:

1. Foreslå gode debatt-tema + relevant litteratur (analog og digital) å presentere for publikum og debattantar på førehand? 
2. Så lenge koronaen rår, og seinare, lage eit opplegg for å strøyme desse til andre bibliotek som er interesserte?
3. Lage og køyre kurs for ordstyrarar? Og lokale redaktørar = biblioteksjefar? [eller altså: debattpilotar]
4. Dele røynsler og videoar av lokale debattar, for å inspirere andre bibliotek?

The United Nations’ 17 Sustainability Development Goals (SDGs) have become a major issue in library communities across the world thanks to an enthusiastic follow-up by IFLA and several national library associations. But in few other areas is there a static consensus as strong as here. The UN represents something almost indisputable both in wide political circles and in mainstream media. This consensus also exists with the sustainability goals, in the Western world at least.

But libraries violate their own principles if they do not – also – present the existing criticism of the UN and the SDGs.

The social analysis in the UN’s 17 sustainability goals and IFLA’s follow-up is, to say the least, tame. In the wake of the pandemic, it appears even tamer and more cautious as the social and economic divide increases both globally and between the poor and rich in the individual countries.

The 17 challenges are serious and real, but several follow directly from the growing global capitalism of recent decades. Yet still the SDGs don’t invite systemic debate, despite the fact that criticism of aggressive, neoliberal capitalism has grown Internationally and in many areas, from various research communities to European football leagues.

No, this blogger is not against library commitment to a sustainable future, and, no, this blogger does not mean that the library should be neither anti-capitalist nor communist (except when it comes to the free flow of research literature, cf. co-blogger Mikael Böök on this blog when interviewing Sci-Hub founder Alexandra Elbakyan). For the leading ideas for the 2020 public library are and will be democracy, freedom of information and free exchange of opinions.

A comprehensive summary of the criticism of the SDG was given by sustainability researchers Kristin Linnerud and Erling Holden at CICERO, Norway’s foremost institute for interdisciplinary climate research (our translation from Norwegian):

Orda i hermeteikn er tidlegare NBF-leiar Mariann Schjeide sine frå Aftenposten då norske folkebibliotek gjennom biblioteklova for sju år sidan blei «utvida» til uavhengige møteplassar og «debattbibliotek».

Men først: FN og berekraftmåla (SDG) er blitt ei stor sak i bibliotekmiljø over heile kloden. Til dømes i Danmark: I prosjektet «DB2030» poengterer dei «folkelig forankring» og å «gøre FN’s verdensmål borgernære og forståelige».

Vil den ambisiøse danske satsinga kunne møte utfordringa vi peika på for ein månad sidan? Vi hevda at biblioteka bryt med sine eigne prinsipp om dei ikkje – også – presenterer den eksisterande kritikken mot FN og SDG. For, skriv vi, «på få andre område rår det ein nasjonal konsensus så sterk som her. FN representerer noko nærmast udiskutabelt både i vide politiske krinsar og i hovudstraums media. Dette smittar også over på berekraftsmåla og SDG».

Samfunnsanalysen i FN sine 17 berekraftsmål og IFLA si oppfølging er mildast talt tam. Etter pandemien blir det endå tammare, slik den sosiale og økonomiske kløfta aukar både globalt og mellom fattige og rike i det enkelte landet.

Dei 17 utfordringane til FN er alvorlege og reelle, men fleire følgjer direkte av den veksande globale kapitalismen dei siste tiåra, likevel innbyr ikkje SDG til systemdebatt med eitt ord. Trass i at kritikken mot den aggressive, nyliberale kapitalismen har vakse …

Mange har sikkert alt sett det og lenka opp til det på eiga bibliotekheimeside, men ei påminning skadar ikkje: Vi snakkar om temasida og videoane som Haugesund bibliotek har jobba fram under namnet «Bærekraftsbiblioteket». Dette er berre det nyaste provet på at dei vil noko med nettsatsinga si.

Det er altså FN sitt program med 17 berekraftsmål det handlar om (også kalla SDG, Sustainable Development Goals), noko som bibliotek og bibliotekorganisasjonar over heile verda har følgt opp (sjå no ein fersk oversikt over dei norske tiltaka hos NBF).

Haugesund bibliotek sitt bidrag rettar seg primært mot lesesirklar for 6- til 12-åringar. Men er det sidan 2014 lovfesta «debattbiblioteket» si samfunnsoppgåve oppfylt med dette? Nei, også kritisk informasjon høyrer heime i eit bibliotektilbod, i alle fall når det gjeld ungdom og vaksne. Då blir slikt som FN ei utfordring, for på få andre område …