Vi har – til det kjedsommelige mener kanskje noen – vært opptatt av bibliotekkrisa som pågår i Storbritannia på sjuende året. Men vi gjør det fordi vi aner et forvarsel der om skjebna til det norske folkebiblioteket når innstramminga i kommuneøkonomien blir et par hakk verre. Under en høyreregjering med Frp, som kan bli resultatet i tredje valg på rad. I flere, særlig små kommuner er krisa en realitet, jamfør blant annet boka til Jo Straube og Frode Grytten, som nå alle bibliotek har fått fra Kulturfondet. Og en fersk analyse fra KS.

En understreking av alvoret i UK er når daglig leder i CIPFA, interesse- og profesjonsforeninga til revisorer og finansfolk i offentlig sektor, kommenterer nedskjæringene på bibliotekområdet:

«Cuts in local authority funding are forcing councils to make difficult choices about which services they can afford. Unfortunately for libraries and library users, this is a low-hanging fruit that continues to be picked.»

Han ser positive tegn, som at bibliotek fortsetter å modernisere, men fra ståstedet sitt mener han at også det økende antallet frivillige i biblioteket er noe positivt, da det viser at «libraries remain an important community asset.»

UCL (University College London) er et av metropolens største universitet, som også tilbyr bibliotekutdanning (og som har et gedigent hovedbibliotek, men der du ikke slipper inn om du ser ut som en turist, heller ikke med pressekort; you need an appointment). Men ved UCL har Gina Barber gjort en studie av den stadig mer omfattende bruken av frivillige i britiske bibliotek.

Et søk på frivillig.no viser p.t. 91 invitasjoner til frivillig innsats i norske bibliotek. Det dreier seg mest om språkkafér og seniorsurf, litt leseombud og litt leksehjelp. Men frivillige som mer eller mindre utfører arbeid i bibliotek hører vi lite om (bloggeren hadde riktignok praksis ved et bibliotek på begynnelsen av 70-tallet, der ektefellene til professorene ved stedets vitenskapelige høgskole hadde hevd på å få «jobbe» ved det lokale folkebiblioteket. På et tidspunkt var det tre av det slaget, mot to ansatte).

Men i UK og USA er dette en lang og «god» tradisjon. Ekstra omfattende er det blitt i UK etter at lånere har meldt seg for å overta lokale bibliotek etter ultimatum om nedlegging. Nå er misforholdet mellom ansatte og frivillige blitt virkelig dramatisk: Les mer «Frivilligfella» →

En bibliotekvenn i Bristol i England har starta en blogg med dette ikke veldig oppløftende navnet. 3. juli skal det avgjøres om 17 av 27 bibliotek skal legges ned eller reduseres til en skygge av hva de har vært, flere med åpent bare tre dager i uka. Som flere steder i det bibliotekraserte Storbritannia sier frivillige at de vil overta de lokale biblioteka sine, men som erfaringene viser, blir dette ofte kortvarig. Og sjølsagt dårlig.

Bristol er en by nesten på størrelse med Oslo, og den er rangert som den fjerde viktigste kulturbyen i England. Byen har to universitet og er en av Storbritannias seks «science cities».

En av øyrikets fremste bibliotekaktivister, bibliotekar Alan Wylie fra Nord-London, har nå endelig sprengt Twitter-ramma på 280 tegn og oppsummerer flere års kamp mot rasering av folkebiblioteket i en lengre artikkel på OpenDemocracyUK. Med lenker til diverse «gode» eksempler går han gjennom de ulike metodene som brukes av toryene og andre likegyldige politikere på alle politiske nivåer, fra utsetting av driften til private firmaer eller grupper av frivillige amatører blant bibliotekbrukerne, via omfattende automatisering og til og med fullstendig «personalfrie» bibliotek, til sammenslåing med all slags andre kommunale tjenester.

I forhold til oktober 2016, da vi gjorde en større reportasje i England for tidsskriftet Bibliotekaren, og blant annet intervjua Wylie, har forverringene akselerert: Les mer «UK: 40% færre barnebibliotekarer» →