Miles og Jensen med meir

Skjermbilde 2019-10-03 14.20.28
Frå ei skoleoppgåve av Axel Jensen frå 1948. Faksimile i Jazznytt

I serien blogginnlegg med taggen Hugs tidsskrifta tipsar vi om tidsskrift og idear om formilding av dei. Vi informerte Norsk tidsskriftforening om denne verksemda, og no er både e-postkassa og den fysiske fulle av leseeksemplar! Så må vi ta eitt av gongen. Denne veka det nyaste nummeret av Jazznytt, med blant anna små artiklar («minner») om Miles Davis, skrivne av folk som Bjørn Stendahl, Arild Andersen, Palle Mikkelborg … you name them.

Og ikkje minst ein forsmak på ein komande biografi om Axel Jensen av Torgim Eggen. Her om Jensen sitt tilhøve til jazzen. Som var nært. Jazzen var den første, av fleire, subkulturar han hadde kontakt med.

Kva med ei utstilling i biblioteket av bøker rundt dette nummeret av Jazznytt? Om og av Axel Jensen og Miles Davis? Og alle har vel ikkje skrota CD-samlingane? Jazzbøkene står vel der i alle fall.

PS: Kven trudde jazz var for gamlisar? Jazznytt har i alle fall dei minste fontane (10 eller 9-punkts?!) i norsk tidsskriftflora.

Tidsskriftformidling på bergensk

Skjermbilde 2019-09-18 22.36.02
Tidsskrift? Nei, men Bergen: Utsikt frå Trollhaugen

På Bergen offentlige bibliotek har dei slett ikkje ignorert tidsskrifta. Dei har relativt fyldige presentasjonar på heimesida, som til dømes av tidsskriftet Numer. Og her er det fleire.

Og for nokre år sidan hadde dei fysiske arrangement der dei presenterte tidsskrift.

Har fleire bibliotek noko liknande? Skriv om det i kommentarfeltet.

>> Sjå artiklane her på bloggen i serien «Hugs tidsskrifta».

 

Kva visste Quisling?

unnamed-2Vi held fram med presentasjonar av den norske tidsskriftfloraen, for å vise at her er det mykje stoff å presentere for lånarar i kvart einaste folkebibliotek i landet (sjå berre på Facebook kor mange – også seriøse – interesser folk har!). I går kom Nytt norsk tidsskrift med sitt nr. 3 for året (dette er ikkje Open Access, men folk på UH-ane med passord i Feide, pluss dei med Norgeskorta sine registrerte på NB i Oslo eller Rana, har likevel tilgang).

Vi fokuserer her særleg på to artiklar blant mange svært interessante. Den første om noko som biblioteka fekk stor respons på i fjor i og med boka til Marte Michelet om jødetransportane frå Oslo, og den andre som grip midt inn i ein kjernediskusjon der UH-biblioteka er involverte:  Les mer «Kva visste Quisling?»

Den fantastiske litteraturen, Kjerstads siste m.m.

edda_2019_03_2xVi held fram med å promotere seriøse norske tidsskrift, for vi reknar med at folkebiblioteka no førebur seg på auka og betre formidling av denne typen aktualitetsinnhald, etter det leiaren i Norsk Bibliotekforening signaliserte i Dagsnytt18 nyleg.

Denne veka kom det nytt nummer av Edda, Nordisk tidsskrift for litteraturforskning, ein verkeleg veteran i den norske tidsskriftfloraen, med oppstart i 1914. Og her kan vi blant anna lese «hvordan Jan Kjærstads roman Berge (2017) er knyttet til 22. juli-terroren og hvordan den tar del i en pågående kollektiv bearbeidelsesprosess.» Og ei bokmelding av antologien «Fantastisk litteratur for barn og unge» som kom i fjor: « … en innholdsmessig rik og variert innføring i hva fantastisk litteratur for barn og unge er og kan være nå.» Og heile greia er Open Access.

Og hugs: No er tidsskriftartiklar søkbare i Oria.no. Gode, gamle Norart-basen skal vere integrert der, pluss løpande tilvekst.

 

Går lærarar og NAV-tilsette på biblioteket?

Skjermbilde 2019-09-06 12.21.06I det nyaste nummeret av Norsk sosiologisk tidsskrift finn ein artiklar som bør interessere folk i desse yrkesgruppene, til dømes «Du vil ha behov for ytterligere arbeidstrening». En studie av begrunnelser i arbeidsavklaringsprosess» og omtale av boka «Elevenes psykososiale miljø. Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker i skolemiljøarbeidet.»

Ein enkel digital og/eller trykt plakat om dette i biblioteket vil: Les mer «Går lærarar og NAV-tilsette på biblioteket?»

Hugs tidsskrifta (3)

tfk_2019_03_2xPå denne bloggen er vi opptekne av seriøse norske tidsskrift, særleg kulturtidsskrifta, men også fagtidsskrift med relativt brei appell. Vi meiner folkebiblioteka bør formidle dei meir aktivt, noko også leiaren i Norsk Bibliotekforening signaliserte i Dagsnytt18 nyleg.

Det aller ferskaste på tidsskriftportalen Idunn.no er Tidsskrift for kjønnsforskning, nr. 3, 2019. Statistikkane fortel oss at ein del fleire kvinner enn menn er bibliotekbrukarar, og kan hende er dei også i overtal når det gjeld interesse for kjønnsforsking og innhaldet i dette nummeret; kjønnsbalanse i politikken.

Så kvifor ikkje lage ein plakat i biblioteket, digital og/eller analog, om innhaldet i dette nummeret, og gjerne med forteikninga over innhaldet: Les mer «Hugs tidsskrifta (3)»

Den gode snublinga

tidsskrift lørenskogDebatten om kulturtidsskrifta, som vi tok fatt i for ei veke sidan, går no vidare på debattsidene i Klassekampen, men med vekt på om honorara for bokmeldingar i tidsskrift må følgje satsane til Norsk kritikerlag. I går svarte Therese Bjørneboe på eit innlegg om dette, men her på bloggen tar vi fatt i eit anna spor i debatten, nemleg om framtida til papirtidsskriftet. Bjørneboe avsluttar slik:

«De som ønsker omlegging til bare digitale formater, vender det døve øret til undersøkelser som viser at folks lesevaner endrer seg. Man bruker langt mindre tid på artikler på nett. Hva angår tidsskrift, har ting som publiseres på nett det med å «forsvinne». Når man blar i eldre årganger i hylla hjemme, eller på et bibliotek (apropos nedleggingen av innkjøpsordningen), snubler man over helt andre artikler enn man ville søkt etter på nettet. Anmeldelser som formidler noe om tidsånden, eller den nære idéhistorien. Tidsskrift har en annen historisk dokumentasjonsfunksjon på papir.»

NBs digitalisering på Stortinget

BAF-forum-1992-2-210x300
Ikkje digitalisert pr. 30.8.2019

Bibliotek var i førre veke ei sak i Dagsnytt18 og er i dag ei sak på Stortinget, men i begge høve berre indirekte. I Dagsnytt18 var biblioteket eit sidespor (men viktig nok) i saka om Kulturrådet sitt kutt i tidsskriftstøtta, og no på Stortinget er Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana nemnt fordi dei berre kan ta imot nokre få av dei arbeidsledige etter at NRKs lisenskontor blir stengt på nyåret. Utan at dét er NB sin feil.

Men 70 nye stillingar til digitalisering får altså NB. Vi håpar det skal få fart i digitaliseringa av tidsskrift, ikkje minst bibliotektidsskrift som per 30. august 2019, med eit par unntak, har store hol i Bokhylla.no.

I denne lista med eit utval bibliotektidsskrift kan du følgje med på framdrifta ved å klikke tidsskriftnamnet (Merk: Eit par opne spørsmål til NB nedanfor): Les mer «NBs digitalisering på Stortinget»

Tidsskriftrealitetane frå og med september

Narvesen Moss aug19 AI bakgrunnen for debattane om kulturtidsskrifta i Klassekampen og så i NRKs Dagsnytt18 fredag (oppsummert her på bloggen) ligg også at den svenske distributøren Tidsam har sagt opp avtalen om rundt tretti norske tidsskrift av denne typen. Så frå september vil dei ikke lenger finnast hos Narvesen.

Vi tok i går nokre foto på Narvesen på jernbanestasjonen i Moss som viser følgjene av dette.

Fotoet ovanfor er eit lite utsnitt av ein av veggane med tidsskrift som framleis vil vere tilgjengeleg i småbyen (trass i auke til over 50 tusen innbyggjarar etter samanslåinga med Rygge på nyåret).

Og her er fleire døme: Les mer «Tidsskriftrealitetane frå og med september»

– Å snakke ut tidsskrift av hyllene skal lite til!

Samanlikna med oppslaget i Klassekampen i går kom det noko nytt og bra ut av det ti minutters innslaget på NRKs Dagsnytt 18 i kveld (frå 50 minutt ut i programmet). NBF-leiar Mariann Schjeide avslutta med det vi skriv i tittelen her: Formidlinga i biblioteket av innhaldet i dei norske kulturtidsskrifta er viktig. Bibliotekarane må snakke tidsskrifta ut av hyllene, «og det skal lite til»!

Her på bloggen skal vi halde fram med å bidra til utsnakkings-dugnaden med konkrete idear. Vi presenterte eit par idear i går og i dag. Vi har fleire på lur. Leve kunnskapsbiblioteket!

Toni Morrison i tidsskrifta

Skjermbilde 2019-08-23 09.12.42Når vi først er inne på biblioteka si litteraturformidling og aktuelle spørsmål i tida, så vil vi tru mange hundre tusen i dette landet har merka seg at nobelprisvinnar Toni Morrison døydde for eit par veker siden og at dei no går rundt og tenkjer på bøker dei har lese av henne. Eller at nye lesarar har fått interesse for forfattarskapen. Og mange bibliotek over heile verda har laga utstillingar med bøkene hennar, slik som her i Moss bibliotek.

Men kva med å tipse folk om meir stoff om Morrison og bøkene hennar. Ved i tillegg å leggje ut enkle ark med utval frå trefflister til dømes på relevante norske tidsskriftartiklar i Oria.no. Eller også på engelsk. Som biblioteket sjølvsagt kan skaffe. I Biblioteksøk får vi ikkje skilt ut tidsskriftartiklar, men vi får 197 treff på materiale i norske bibliotek om forfattaren og bøkene hennar, og som lånaren sjølv kan tinge med eit par museklikk.

Hugs tidsskrifta (2)

tfs_2019_03_2x.jpgPå bloggen er vi opptekne av lagnaden til tidsskrifta, både i og utafor biblioteka, jamfør ei sak i går, der vi kommenterte ein påstand om at biblioteka ikkje har råd til å betale 25 prosent av det femten abonnement på norske kulturtidsskrift kostar.

Straks etter utgjevinga presenterer vi kort ein ny artikkel eller eit nytt nummer av eit tidsskrift blant dei som har open tilgang i Idunn.no, og som vi meiner bør ha interesse for mange lånarar i folkebiblioteka.

Denne veka kom nummer 3, 2019, av Tidsskrift for samfunnsforskning. Fleire av artiklane grip direkte inn i aktuelle debattar, og vi vil sjå den kommunen der ingen av innbyggjarane vil ha interesse for noko av dette stoffet.

Har ikkje biblioteka råd til norske tidsskrift?

Skjermbilde 2019-08-22 22.52.51

>> Saka kom på Dagsnytt18 23. aug., med viktig fråsegn av NBF-leiaren.

Både i går og i dag handlar hovudoppslaga på Klassekampen sine kultursider om ulike problem for dei norske kulturtidsskrifta. I dag, torsdag 22. august, ser dei på følgjene for folkebiblioteka, og dei intervjuar NBF-leiar Mariann Schjeide.

Svaret hennar kan vi kort, men litt polemisk, oppsummere slik: Innkjøpsordninga må biblioteka få behalde, for dei har ikkje råd til å bruke meir på tidsskrift, fordi det er så vanskeleg å måle bruken av dei, og ikkje blir dei mykje brukte heller. Følgjeleg: Vi må prioritere det som synest på statistikken.

Det siste er det ikkje ho som seier, men det er vår svært nærliggjande konklusjon.

Men kan kunnskapsinstitusjonen det norske folkebiblioteket sjå seg sjølv i augo om dei lèt framtida bli slik?

I dagens avis får vi vite kva som kjem i staden for innkjøpsordninga, nemleg at «tidsskriftene kan søke om subsidiering av abonnementer til offentlige institusjoner. Kulturrådet tilbyr seg å subsidiere abonnementene med 75 prosent av ordinær pris.»

Dette er sjølvsagt ein nedtur for biblioteka. Og NBF-leiaren seier det er … Les mer «Har ikkje biblioteka råd til norske tidsskrift?»

Hugs tidsskrifta (1)

På bloggen har vi vore opptekne av lagnaden til tidsskrifta, både i og utafor biblioteka. Frå no av (men kanskje ikkje i juli) vil vi ein gong i veka presentere ein ny artikkel i eitt av dei norske kulturtidsskrifta som til kvar tid har open tilgang gjennom Idunn.no, og som vi meiner bør ha interesse for mange lånarar i folkebiblioteka.

Denne veka tar vi føre oss ein artikkel i Norsk medietidsskrift nr. 2/2019: «Et varslet folkemord? Dekning av Holocaust i norsk og svensk presse» av Rune Ottosen, professor i journalistikk ved Oslomet.

I innleiinga heiter det: Les mer «Hugs tidsskrifta (1)»

Eit vendepunkt for open publisering?

Skjermbilde 2019-04-24 00.30.11
Frå endå ei sak på Khrono.no i dag. Klikk og kikk

Ting kan tyde på at den norske avtalen med Elsevier kan bli starten på eit internasjonalt vendepunkt i favør av Plan S i Europa og kan hende også Open Access globalt. På Khrono.no i dag skriv vise- og prorektorar for dei fire største norske universiteta, dei som under leiing av Unit tok del i forhandlingane med Elsevier, blant anna: 

«Det betyr to av fire publiser- og les-avtaler nå er i havn. Vi kan nå være i en unik posisjon til å være med å påvirke utviklingen av landskapet rundt åpen publisering. Dette er et landskap som er langt ifra ferdig utformet – mye er i spill i endringsprosessen vi nå står midt inne i. Vi må følge med på hvordan de inngåtte avtalene vil virke, og ikke minst se på resultatene av øvrige pågående forhandlinger.

Tidligere trakk vi frem at forskersamfunnet og forlagene i fellesskap må komme frem til nye modeller som fremmer åpen tilgang, god kvalitet og internasjonalt forskningssamarbeid. Publiseringsavtalen med Elsevier viser at dette lar seg gjøre, og gir nye muligheter for å fremme norsk forskning internasjonalt.»