Biblioteka i små kommunar – igjen

Denne fekk i 2018 prisen «Norges vakreste bok», så få fekk med seg at ho skildrar kor dårlege mange små bibliotek er. Klikk og kikk.

Eit ofte tilbakevendande tema i bibliotekfaglege og -politiske debattar og dokument er dei store skilnadane på bibliotektilbodet i små og store kommunar. Blant anna i Elin Golten si avhandling om problema med «debattbiblioteket» kjem dette tydeleg i dagen. Og med utgangspunkt i bibliotekstatistikken har vi skrive om følgjene av at majoriteten av kommunane har berre to årsverk eller mindre og at 89 (2019) hadde berre null komma noko årsverk å rutte med. – Kan det bli bibliotek av slikt?

Her om dagen kom NOU 2023: 9 med tittelen «Generalistkommunesystemet— Likt ansvar – ulike forutsetninger». Biblioteket er nemnt nokre gongar. Blant anna kan vi lese om ei spørjeundersøking som viser at «Når det gjelder fastlege, legevakt, brannvesen og folkebibliotek er innbyggerne mer fornøyde jo større kommunen er». Og mellom desse fire er skilnadane størst når det gjeld bibliotek; frå at ca. 58 prosent er nøgde i kommunar under 5000 innbyggjarar til 73 prosent i dei med 110 000 eller fleire.

NOU-utvalet skulle vurdere alternativ til generalistkommunestystemet for å utjamne slike skilnadar. Men dei konkluderer med at «generalistkommuneprinsippet videreføres. Utvalget vil derfor ikke anbefale oppgavedifferensiering… » og heller «ikke å flytte oppgaveansvar bort fra alle kommuner over til fylkeskommunene eller staten».

Men om tiltaka er det ulike meiningar i utvalet. Fleirtalet går inn for større kommunar for «å løse utfordringene med mangel på kapasitet og kompetanse». Dette fleirtalet vil «oppmuntre og legge til rette for lokale sammenslåinger, og bidra til en framtidsrettet kommunestruktur». Utvalet meiner samtidig at «det bør føres en aktiv politikk for interkommunalt samarbeid», blant anna «mer veiledning» og meir «interkommunalt samarbeid i faste konstellasjoner». Og det heiter at «mange kommuner særlig bør samarbeide mer på planområdet, for eksempel gjennom etablering av interkommunale plankontor».

Meir orka vi ikkje å lese no. Og elles når det gjeld NOUar, har kanskje tida gått frå dei … Og alt ved lanseringa har kommunalministeren «skote ned» hovudkonklusjonen

Oppsnappa veke 12

Rapporten der NTNU-bibliotekarane er høgt profilerte med «Data analysis and literature searches».

NTNU-BIBLIOTEKARAR FÅR SKRYT – FOR BIBLIOTEKARBEID! Mens Google, ChatGTP osv. overtar mykje av kunnskapsformidlinga som biblioteka tradisjonelt har stått for, er UH-biblioteka framleis høgt på banen. Vi høyrer berre ikkje så mykje om det. Og Universitetsavisa på NTNU i Trondheim gnir det inn i ei overskrift at det er «et lite kjent tilbud», men følgjer opp med at det «gjør forskning bedre og enklere». Reportasjen bør brukast aktivt av alle med behov for å overtyde (dei mange) bibliotekeigarane med lågt medvit om kva bibliotekarar gjer og om nytta av det svært avanserte arbeidet. Og ikkje minst om kommunikasjonen mellom forskarar og bibliotekarar.

BOKBÅL FØR OG NO  På svenske DagensArena skriv Lars Ilshammar om Bokbål som förändrat samhället. Dette konkrete bålet var Luther sitt i 1520, som førte til krig og elende, men som også innleia «den tidigmoderna tiden» med trykkekunsten, vitskapeleg framgang osv. Han minnar også om nyare bokbål, som nazistane sitt i Berlin i 1933, koranbrenningane i vår tid og russiske åtak på ukrainske bibliotek. PS: Han kunne også ha nemnd dei pågåande ukrainske utreinsingane av russiske forfattarar.

Ilshammar er historikar og inntil nyleg nestsjef ved det svenske nasjonalbiblioteket. Fleire vil også hugse han frå seminaret  ”Biblioteket – en ljuspunkt?” som vi arrangerte i Stockholm 31. mai, saman med Världsbiblioteket og BiS.

«MOT EN SMALERE OFFENTLIGHET?» er tittelen på ein artikkel i tidsskriftet Gnist av Isak Lekve, sosiolog i De Facto. Utgangspunktet er falske nyheiter eller fakta, ein mykje brukt artikkel-kategori her på bloggen, og eit tema for tallause bibliotekseminar. Men Lekve tillet seg å stille spørsmål ved kjende tiltak mot fenomenet. Konkret blant anna: Faktisk.no.

Han oppsummerer slik: «Faktasjekk forutsetter at kompliserte politiske spørsmål kan besvares med to streker under svaret, det forutsetter en interessefri offentlighet, og det tar ofte utgangspunkt i at ens egne snevre interesser kan generaliseres. Alt er feil. I tillegg bidrar faktasjekk effektivt til å utdefinere standpunkter som illegitime, og slik innskrenke offentligheten og demokratiet – til tross for at nesten alt vi tar for gitt i dag en gang har vært kontroversielt og radikalt».

– Kvar klasse får ei kasse med bøker som skal vare i omtrent to månadar

I 1954 var det trass alt skolebibliotek. Marienlyst i Oslo. Kjelde: Nasjonalbiblioteket

Overskrifta er henta frå ei sak på Nrk.no i kveld om stoda for skolebibliotek her i landet anno 2023. Dette «bibliotektilbodet» er alt dei har på Breim skule etter at bibliotekfilialen på Byrkjelo i Nordfjord blei lagt ned for to år sidan på grunn av dårleg råd i kommunen.

Nrk intervjuar også universitetslektor i skolebibliotekkunnskap ved Universitetet i Agder, Ingeborg Eidsvåg Fredwall. Ho er klar på at «Det må bli tydelegare i opplæringslova kva eit skulebibliotek er og kva krav som bør vere til eit skulebibliotek». Og vidare:

«Me veit at det berre er omtrent 20 prosent av dei som jobbar i grunnskolen som har ei bibliotekfagleg utdanning. Det må også bli strengare krav til skoleeigarar om å utrusta og kjøpe inn ei samling til skulebibliotek sånn at samlingane er gode nok, og det er nok litteratur».

Forbundsleiar i Bibliotekarforbundet, Veronicha Angell Bergli, seier at «Ein bokkasse er på ingen måte eit skulebibliotek, og eit skulebibliotek er heller ingenting utan ein skulebibliotekar». «Ho ser at det er store skilnadar på kvaliteten på skulebibliotek i landet, og at barneskulen er den store taparen».

Kampen for Internet Archive står no!

Klikk biletet og bli med på støtteoppropet

Her på bloggen har vi gjennom fleire år ikkje berre promotert og støtta tenesta Internet Archive og «filialen» Wayback Machine. Vi har også fleire gongar kunna dokumentere sletta nettsider og av andre grunnar døde lenker ved hjelp av WM. Sjå blant anna bloggposten Kampen mot 404. Og innsatsen deira under Koronaen var heilt spesiell. Men no vil bokbransjegigiantane i USA knekke tenesta gjennom ei omfattande rettssak der dei påstår at tenesta er rein piratverksemd.

Ein støttekampanje er på gang, og varm skriftleg støtte får dei frå aust og vest, blant anna frå ei gruppe biblioteksjefar ved store fagbibliotek på nettstaden Inside Higher Ed. Les denne!

Her på bloggen har vi kategoriar for blant anna Internet Archive og Open Access. Og vi skriv også om Sci-Hub, som statlege styresmakter forsøker å knuse, men som heile tida må gøyme seg på ulike tenerar verda rundt.

På ulike måtar er dette uttrykk for at kunnskap må vere fri!

Apropos debattar

Mange har dei siste par åra lånt, lese og diskutert Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten», nokre også éi eller fleire av dei tre kommentarbøkene, «Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten?», «Historie og moral» og «Hva vet historikerne?». Og Michelets «Tilsvar : svar på motboken til Hva visste hjemmefronten?».

Og i Aftenposten i dag har historeprofessor Jan Heiret ein kronikk om alt dette: «Hva kan vi vite om det norske holocaust?» Som byggjer på ein artikkel med same tittel i Historisk tidsskrift, som også i dag, 18. mars, er publisert, gratis, på tidsskriftportalen Idunn.no.

Norske kunnskapsbibliotek, som burde vere alle, lagar kanskje ei sak om artikkelen på heimesida og på digitale og andre plakatar i biblioteket? Og startar planlegginga av eit ope debattmøte?

Også i Aftenposten i dag: Ei bokmelding av Sylo Taraku: «Lettvint om trusselen fra islam» (ikkje på nett) og med ingressen: «Vi trenger kritiske bøker om islam, men «Midtøsten midt iblant oss» bidrar ikke til å løfte islamdebatten i Norge». Det handlar om Carl Schiøtz Wibyes nye bok «Midtøsten midt iblant oss». Vi har merka oss at den pensjonerte ambassadøren turnerer ganske ivrig i norske bibliotek med denne og tidlegare bøker, men sjeldan ser møta ut til å vere av typen debattar, trass i det store debattpotensialet, med blant anna antirasistar og muslimske miljø i alle kommunar.

Oppsnappa veke 11

Dette er gamalt nytt, men ikkje for bloggaren: «Jobbe fra biblioteket». Tru om fleire enn biblioteka på Gol, Hemsedal, Hol, Kongsberg, Nesbyen og Ål har starta med dette etter 2020. Då Viken fylkesbibliotek opna prosjektet «Desentraliserte arbeidsplasser i bibliotek – en pilot for å teste ut bibliotek som fleksible arbeidsplasser». Det heiter at: «På bibliotekene finner du moderne og trivelige lokaler, hjelpsomme ansatte, gratis internett og tilgang til skriver og skanner». Og videoar bak lenka.

«Jeg kan til tider få følelsen av at leselystne, unge gutter er et like sjeldent innslag på bibliotekene som enhjørninger i granskauen». Og vidare, frå Heidi Bøhagen sin reportasje i Periskop frå Nordisk barnebokkonferanse i Stavanger i februar: «Det var derfor ikke overraskende at pågangen var enorm på seminarposten «Gutteleserne». Her skulle deltakerne endelig få se den hellige gral i levende live: Fire gutter fra Sandnes videregående skole som likte å lese. Og ikke nok med det, de skulle fortelle hva de trodde man kunne gjøre for å inspirere flere gutter til å lese. Det var lang kø utenfor auditoriet lenge før programstart, og en stappfull sal da vi endelig begynte. For meg ble dette det mest inspirerende og tankevekkende innslaget på hele konferansen».

Dette handlar ikkje akkurat om sensitivitetslesing, men om kontant utradering av artiklar frå vitskapelege databasar og tidsskrift: Nettstaden Retraction Watch, som følgjer med på og informerer om slike artiklar, har publisert ei liste over Top 10 most highly cited retracted papers. Dei har også ei laaang liste over grunnar til å heilt eller delvis fjerne artiklar. Utgivarane seier ifølgje Wikipedia «at tilbaketrekkingar også gir eit innsyn i vitskapens sjølvkorrigerande natur, kan gi innsikt i døme på vitskapeleg svindel og kan «vere kjelda til gode historier som seier mykje om korleis vitskap blir utført»».

Fire år i fengsel for biblioteksjef?

Vi skreiv akkurat om lite modige bibliotekarar i samband med IFLA-skandalen som pågår. Men frå Michigan, USA, les vi no om ein biblioteksjef som kan risikere fire år i buret om ho ikkje fjernar teikneserieboka Gender Queer: A Memoir frå hyllene. Og det vil ho ikkje. Boka var den mest omdiskuterte i USA i 2022 og handlar om forfattarens sin oppvekst og korleis hen blei medviten om å vere ikkje-binær, og ho inneheld illustrasjonar av seksuelle handlingar.

Lokalavisa skriv at «Dette trugsmålet om strafferettsleg klage på eit bibliotek truleg er det første i delstaten, og er ei opptrapping av kulturkrigane som har spreidd seg rundt folke- og skolebiblioteka i Michigan det siste året».

Biblioteksjefen seier boka står i vaksenavdelinga, men det er ikkje bra nok for dommaren, for der meiner han ungdomane kan kome til. Dei færraste biblioteka i staten har eigne område for «obskøne» bøker der barn og ungdom ikkje kjem til.

The Washington Post hadde nyleg ei større sak frå ein nasjonal bibliotekkonferanse med 2000 deltakarar i New Orleans der denne typen sensur var temaet. Dei skriv at «bibliotekarar som avviser bokforbod har blitt truga, trakasserte, saksøkte, sparka og stempla som «groomarar» og «pedofile» på sosiale medium».

Alvorleg NRK-krenking av bibliotekarstanden?

Her i nabogarden til Stay Behind i Cort Adelers gate hadde faktisk salige Riksbibliotektjenesten kontor i alle år.

Hovudoppslaget på Nrk.no i kveld handlar om ei ny bok om det paramilitære Stay Behind-systemet i Noreg etter 2. verdskrigen: «Avslører det ingen skulle vite».

Men den første feite mellomtittelen er faktisk «Agenter som minner om bibliotekarer» (!)

Jøss, dét var litt av ei fjør i hatten!

Men vi les vidare. Det er den eine av forfattarane av boka, ein pensjonert oberstløytnant, som blir sitert her:

«… han ble overrasket over typene han har truffet. – Jeg hadde ventet meg store, sterke karer, men slik var det sjelden. Mange av dem var ganske unnselige, og minnet meg mer om bibliotekarer enn motstandskrigere. Det er slike personligheter som fungerer best. Stillfarne folk som ikke har behov for å stikke seg fram. Men de må ha kalde hoder, sterk psyke og være i god form».

Korleis bør bibliotekarstanden stille seg til dette?! Kalde hovud og sterk psyke blir liksom ikkje hovudinntrykket du sit igjen med.

Men etter å ha opplevd det siste året kor unnselege og stillfarne dei aller fleste bibliotekarar og bibliotekorganisasjonar i ut- og innland har vore i striden rundt den internasjonale bibliotekorganisasjonen IFLA, er det liten grunn til å kjenne seg krenka.

Unntaka er leinga ved Stockholms stadsbibliotek, eit tysk bibliotekarforbund, Svensk biblioteksförening, tre bibliotektidsskrift; eitt tysk, eitt svensk og eitt fransk, pluss eitt norsk med ein notis, og ein psevdonym bloggar. Og nokre av dei trakasserte tilsette ved IFLA HQ. Og denne bloggen (vi kan ha gløymt nokre).

PS Det finst likevel Barske Bibliotekarar. Her på bloggen har vi p.t. 22 artiklar om slike. Og vi har fem artiklar om Bibliotekarstereotypien, medrekna denne.

Lydboklandskapet stadig meir kupert

Ikkje berre for biblioteka og det motarbeidde, beskjedne utlånet, men for alle dei andre aktørane i den norske bokbransjen. I førre veke hadde Stavanger Aftenblad ei dobbeltside om lydboka med overskrifta, eit sitat av forfattar Tore Renberg: – Dette er den største omvelt­ningen siden bok­trykker­kunsten. Renberg held fram slik: « … og det er den mest kritiske. Det er fryktelig paradoksalt, siden det leses mer bøker nå enn noen gang i historien».

Framleis Renberg: «.. bokforlagenes inntekter [øker ikke] i takt med lyttingen. … Vi har valset inn i en Spotify-situasjon med åpne øyne. Det er egentlig ikke nok penger i bunn til å lønne alle. Det er den store tragedien, sier Renberg».

Og vidare i artikkelen: «Den månedlige prisen på en strømmetjeneste må opp. Det er kun det som kan skaffe inntekter. Forlagene og strømmetjenestene kan ikke tømme sin kasse for å selge noe som ikke er bærekraftig».

Og i dag kan vi lese at Bauer Media lanserer lydbøker med reklamepauser (PS 18. mars: – Det høres helt skrekklig ut!, seier Helene Uri til Bok365.no.

Men kva med prisen biblioteka må betale?

Med Google, og no «kunstig intelligens», er kunnskapsbiblioteket ein skugge av seg sjølv. Musikkbiblioteket er blitt praktisk talt musealt. Og med lydbokutviklinga blir også det litterære biblioteket ein parentes for andre enn dei spesielt interesserte.

Før i verda hadde vi styresmakter som sikra eit levande kulturliv. Har vi det framover?

PS: Dette blogginnlegget har vi kategorisert under Bibliotekframtida, saman med 61 andre.

Vil skifte ut heile IFLA-styret

Valprosessane er i gang i IFLA, men Svensk biblioteksförening melder no at dei ikkje vil stemme på nokre av kandidatane som sit i dagens styre (Governing board). Med grunngivinga at «IFLA:s sittande styrelse (Governing board) har inte varit tillräckligt aktiv i att motverka de problem som funnits kopplat till IFLA:s kansli, tidigare generalsekreterare och den närstående stiftelsen SIGL. – Det behövs en stark internationell röst för det globala biblioteks- och informationssamhället. IFLA måste vara så transparent och öppet som man säger sig vilja vara. Vi väljer därför att inte rösta på någon av de kandidater som sitter i den nuvarande styrelsen. …  Däremot vill vi stärka IFLA:s förmåga att ta sig vidare och kommer därför att rösta för nya namn i styrelsen… ».

Tysk bibliotekarforbund set IFLA-engasjementet på vent

Idet vi tenkte at debatten om IFLA hadde stilna heilt, ser vi at tyske VDB – Verein Deutscher Bibliothekarinnen und Bibliothekare, med 1700 medlemmar, har annonsert at dei trekker seg ut av alle engasjement i høve til den internasjonale bibliotekorganisasjonen.

Biblioteksbladet skriv også om saka i dag og har intervjua leiaren av VDB. Vi får blant anna vite at IFLAs styreleiar Barbara Lison også er leiar av den tyske IFLA-komiteen. Lison har snart eitt år no markert seg som forsvarar av alt som skjer og ikkje skjer i IFLA-toppen, men utan å ville svare på kritiske spørsmål frå omverda.

Det tyske forbundet skriv i ei pressemelding (vår omsetting):

«På grunn av manglande openheit i handteringa av dei offentlege påstandane om ansvaret for økonomiske avgjerder i IFLAs styre og leiing, og samspelet mellom styret og sekretariatet, har VDB vedtatt å mellombels innstille arbeidet sitt i IFLAs nasjonale komité og ikkje lenger ta del i vala til IFLAs organ eller støtte nokre valforslag.

VDBs styre helser arbeidet med å reformere IFLAs styring velkomen, dvs. innføringa av krav om openheit i bruken av middel, løn til heiltidstilsette og tiltak for å forbetre det interne samarbeidet.

VDB vil ta opp igjen engasjementet sitt i IFLA så snart det er klart at reformene er gjennomførte på ein slik måte at ein kan vere trygg på at det faglege arbeidet er prioritert og at fungerande avgjerdsstrukturar trer i kraft».

Lillestrøm til ettertanke

Det er ikkje ofte at Morgenbladet sin arkitektur- og byutviklingsjournalist Gaute Brochmann skriv om nye bibliotek. Det siste, før i dag, må ha vore om biblioteket i Nord-Odal for to år sidan. Men i dag, altså, handlar det om Lillestrøms nye bibliotekbygg med kulturskole og meir.

Saka hans på nettet har overskrifta: I dette biblioteket er bøkene nedprioritert. Men det tyder likevel ikkje at han sluttar seg til kollega Bernhard Ellefsen sitt årelange korstog mot all kassering av bibliotekbøker. Mistanken om at nettdesken har spelt ei rolle her, blir styrkt når vi opnar papirutgåva og der finn tittelen «Biblioteksjefen som byutvikler».

Og Brochmann tar atterhald med eit «kanskje» når han svinger innom temaet boklesing: «Lillestrøms nye bibliotek er nemlig et hus som inviterer til alle former for aktivitet. Kanskje med unntak av den tradisjonelle bruken. Altså det å sitte i fullkommen stillhet å lese en bok». Han har snakka med biblioteksjef Sølvi Tellefsen om dette og ser ut til å kunne leve med dei moderne lillestrømløysingane, så lenge arkitekturen fungerer.

Tellefsen kjem med eit signal vi ikkje har støtt på før. Ho vil «i all hovedsak ikke … ha titler som er eldre enn tre år i hyllene». Har dette blitt god tone på bibliotekfaglege konferansar? Utanom dagsorden? For underteikna slutta å gå på slikt for snart ti år sidan, men får alltid med seg programpunkta.

Gaute Brochmann skriv mest om …

Les mer «Lillestrøm til ettertanke»

E-bokmytar i fritt fall

Den europeiske bibliotekorganisasjonen EBLIDA varslar i Newsletter No. 3 at dei snart kjem med «The Handbook on E-Lending Policy in Europe». Dei skriv om denne (vår og DeepL si omsetting og våre uthevingar):

«Forlaga hevdar ofte at e-utlån i biblioteka er skadeleg for utviklinga av ein sunn e-bokhandel. Studia og undersøkinganee som er siterte i bakgrunnsdokumentet til handboka, viser klart det motsette: Ikkje berre er e-utlån og e-bokhandelskanaler atskilte, men utlån og e-utlån i biblioteka er eit formidabelt instrument for å fremje bøker og e-bøker. Overvåkinga av nokre få titlar viste resultat som er ikkje mindre enn oppsiktsvekkjande: Når ein enkelt tittel blir promotert av biblioteka, kan salet av e-bøker auke med 818 % og salet av trykte bøker med 201 %.

Argumentet om at biblioteka kannibaliserer e-bokhandelen – ein annan stereotypi – viser seg å vere kva det er: oppfatningar og frykt utan grunnlag. Talet på e-utlånstransaksjonar, målt mot innbyggjartal, viser at e-utlånet no er dramatisk lavt og må gjere store framsteg til fordel for alle aktørane i verdikjeda for e-bøker. Det er no frå 10 til 100 gongar lågare enn talet for bokutlån og ved nokre høve, som i Frankrike, 400 gongar mindre.

Det er eit skrikande behov for e-utlån i europeiske bibliotek. Statistikk frå Eurostat viser at dei digitalt kompetente – «dei som kan utføre transaksjonar på nettet, betale rekningar eller bruke dei digitale tenestene til den offentlege forvaltinga» og lese e-bøker – berre utgjer under halvparten av den europeiske befolkninga. Om e-utlåna held seg så låge, korleis kan då den generelle graden av digital kompetanse auke?»

Chatbotane er trugsmål mot demokratiet

Ofte ein fordel

Danmarks Radio har intervjua Harvard-professor Shoshana Zuboff, kvinna som introduserte ordet «overvåkings- kapitalisme». Og fenomenet chatbot, til no mest kjend gjennom ChatGPT, meiner ho klart høyrer til under dette omgrepet.

Ho seier blant anna: «… da Microsoft for nylig gav en række journalister adgang til en ny chatrobot i søgemaskinen Bing, så erklærede den kunstige intelligens pludselig sin kærlighed til en journalist fra New York Times, og bad ham insisterende om at gå fra sin kone. – Det er fordi de er blevet trænet ved at samle op, hvad end der nu er ude på internettet, og fordi vi nu har et internet der er fuld af korrupt indhold».

Og: « … hvis chatrobotterne lærer fra os, så bliver de også som os … og det er ikke altid en rar oplevelse at se sig selv i spejlet» …