Langlesing lissom

nrk langlesing

Sporten på Nrk.no har faktisk et valg som heter «Langlesing». Den lengste artikkelen der ser ut til å være en sak om «Tidenes lengste VM-kamp», i sjakk. Så på NRK-sportensk betyr altså langlesing at man komprimerer nesten et halvt år med sjakk-remiser til en tekst på ca. 2,5 A4-sider.

Vi er nå – endelig – ordentlig i gang med James Joyce: Ulysses. 623 sider. Dette bør være urovekkende for sportsinteresserte som er oppdratt av NRK, for i romanen oppdaterer vi oss både om tradisjonsrike gæliske idretter (bl.a. steinkast og støt av sekstenpunds kule) og en god del om hesteveddeløp.

(U)heldigvis er Verdensveven full av kortversjoner.

 

Meråpent – Pluss!?

Skjermbilde 2018-12-13 23.56.48
Meråpent enn kanskje nødvendig? Spør spetta.

Trenger meråpne bibliotek være så uberørte av menneskehånd, for ikke å si -ånd? Er det ikke mulig å supplere automatene og balansere effektivitetskravet med noen tjenester med i alle fall et snev av levende kompetanse? For sånne hybride tjenester fins jo. Eller fantes.

Dette slår oss etter å ha lest en artikkel i siste nummer av Norsk medietidsskrift – nr. 4/2018: Digitalisering : Modernitetens flyttebyrå av Lene Pettersen: Les mer «Meråpent – Pluss!?»

– Bibliotekerne skaber saft og kraft gennem de ansatte

bibliotek brooklyn new york
Et av biblioteka i New York, nærmere bestemt i Brooklyn

Saftig og kraftig fra Elsebeth Tank, som har vært på biblioteksymposium i New York og skriver om det på bloggen sin, eTank.nu.

Vi klipper litt fra oversettelsen hennes:

  • Bøger og biblioteker repræsenterer håbet om, at menneskehedens viden og erfaring vil fortsætte med at være tilgængelig
  • Eksistensen af biblioteker giver os håb i et større perspektiv. Bøger og biblioteker repræsenterer håbet om, at menneskehedens viden og erfaring vil fortsætte med at være tilgængelig, også når vi ikke selv er her mere.
  • Der er ingenting i samfundet, biblioteket ikke kan rumme, det er en del af åbenheden. Det er en del af det fælles bedste.

 

 

Også i Sverige og UK: Bibliotek-bøter lønner seg ikke

Skjermbilde 2019-06-07 20.26.04
The Library Cop. Klikk og kikk

Overdagspenger har blitt et debattema her på bloggen den siste uka (se flere kommentarer etter bloggposten). Nå pusher også den svenske bloggeren Peter Alsbjer lenker om bibliotek som har slutta med förseningsavgifter, både i Sverige og Storbritannia.

Han viser til Biblioteksbladet som formidler at «Att ta bort förseningsavgifterna blev en lyckträff för Karlskoga bibliotek. Svinnet har inte ökat och personalen kan ägna sig åt uppgifter som är viktigare för verksamheten». De har spart inn 40 prosent av en stilling, som før ble brukt til dette.

Og i UK skriver Libraries Hacked om to trender internasjonalt: Les mer «Også i Sverige og UK: Bibliotek-bøter lønner seg ikke»

Til London før jul?

Skjermbilde 2018-12-10 22.22.50
OBS: På museet er The Old Reading Room nå bygd inn under glasstak. Men dessverre stengt for publikum. 

Om mange, i alle fall i Sør-Norge, drar til København for å koble av eller på i julestria, er det vel like mange som prøver på det samme i London. Og i begge byene er det nuomstunder bibliotekrelevante kulturopplevelser man kan få med seg. I Køben, som nevnt, en storveies bibliotekdokumentar på Cinemateket, og på British Museum i London ei femstjerners utstilling der et bibliotek står helt sentralt; nemlig det til Ashurbanipal (685 – 627 f.Kr.), omtalt som verdens første bibliotekeier med målsettinga å samle all verdens visdom under ett tak. Og som praktiserte kat og klass i stor stil.

Bibliotekaren var likevel mest kjent som imperiebygger og konge av Assyria, og av Verden, etter eget utsagn.

Som om The Donald skulle hatt bibliotekar-ambisjoner!

Toppen av ironi må være at sistnevnte, på linje med alle US-presidenter før ham, vil få bygd et minne-bibliotek etter seg. Med målsettinga å samle all verdens falske fakta under ett tak, da?

«De gule vestene»: Antall branner og arrestanter holder ikke

Skjermbilde 2018-12-09 23.43.48Hvor mange har fått med seg at protestene i Paris og andre franske byer ikke bare handler om dieselprisene og bøller på bytur? Etter en god del søking har vi på bloggen Midt i fleisen funnet ei norsk oversetting av det som ifølge France Télévisions skal være de nye, offisielle krava fra «de gule vestene», 42 i tallet.

Dette er et høyaktuelt tema som – igjen – er dårlig dekka i norske medier, ut over dramatiske videoer og oppdatering av antall arresterte fra dag til dag. Og dypsindige funderinger om «hva tenker Macron nå?»

På Atekst finner vi bare Klassekampen der Bjørgulv Braanen lørdag 8. desember hadde en kommentar der han nevner denne kravlista, men slett ingen gjennomgang av hele «pakka» med 42 krav.

Le Monde diplomatique kommer jo med stoff, men bare en gang i måneden.

Bøker fins det foreløpig ikke, sjølsagt. Men mer urovekkende: De skandinaviske Wikipediaene har ennå ingen artikler, i motsetning til på 39 andre språk (hva skjer med Wikipedia?)

Vi har gjort et søk i Google Scholar på «gilets jaunes», og et par tidsskriftartikler finner vi faktisk, men også relativt ordinære Les mer ««De gule vestene»: Antall branner og arrestanter holder ikke»

– Stöd Julian Assange och ge WikiLeaks en trygg fristad i biblioteken

Skjermbilde 2018-12-09 20.59.02
Collateral Murder. Klikk og kikk

Lørdag 8. desember hadde bibliotekaktivist Mikael Böök et svarinnlegg i Helsingfors-avisa Hovudstadsbladet (Hbl) til et forslag om å gi Julian Assange asyl i Finland. Han mener dette er urealistisk, men vil diskutere hva som faktisk kan gjøres. I motsetning til politikerne peker han på hva to yrkesgrupper kan få til, henholdsvis journalister og bibliotekarer:

«Professorn i världspolitik vid Helsingfors universitet, Heikki Patomäki, har i uusisuomi.fi (28.11.) upprepat sin åsikt från 2011 att Finland borde ge WikiLeaksgrundaren Julian Assange asyl.

Den allmänna utgångspunkten för Patomäkis argumentation är offentlighetsprincipen, även kallad informationsfriheten: att alla (åtminstone i Norden och i många andra länder) enligt grundlagen har rätt att ta del av offentliga handlingar och att närvara vid domstolsförhandlingar och beslutande politiska sammanträden.

Under senhösten 2018 har Assanges situation som politisk flykting på Ecuadors ambassad i London förvärrats. I enlighet med Ecuadors nya USA-orienterade utrikespolitik under president Lenin Moreno har Assanges kommunikationer med yttervärlden skurits av. Vidare läckte en åklagare i USA nyligen ut information, som bevisar att Assange står anklagad för brott i det landet (jfr Hbl 16.11.), något som han själv länge har hävdat men som världen först nu har fått officiellt bekräftat. Les mer «– Stöd Julian Assange och ge WikiLeaks en trygg fristad i biblioteken»

Til Køben før jul?

Skjermbilde 2018-12-09 11.57.29
Bloggerens favorittsted i Kbh. Klikk for full pakke

Ikke reint få norskinger drar på handle- og heisatur til København før jul. Nå i desember åpner det seg et alternativ til endda eet vandhul eller opera-, tivolibesøk osv osv, ved at månedens film på Cinemateket i Gothersgade er «Ex Libris», en svært kritikerrost bibliotekdokumentar på 197 minutter (!) om New York Public Library. Cinemateket har fem visninger i løpet av desember.

Ifølge Michel Steen-Hansen skriver nå Politikens anmelder at «Filmen er obligatorisk pensum for social- og kulturpolitikere samt Cepos-propagandister» (Cepos kaller seg «Danmarks borgerlig-liberale tænketank», og det var lederen for denne som i Berlingske Tidende i november foreslo at biblioteka overlater alt «utlån» av e-bøker og annet e-innhold til et privat firma, som en betalingstjeneste).

Vi skreiv om den i januar, med oppfordring til Nasjonalbiblioteket om å kjøpe rettigheter til visninger rundt i landet, for eksempel i lokale bibliotek eller i NBF-lags- eller fagforbundsregi? Og hvorfor ikke Filmbib?

– Fordi de bare har norsk film, minner noen oss om …

Bort med bøtene!

Skjermbilde 2018-12-06 22.03.46
Fra ei utstilling i Drammensbiblioteket

Dagens foredrag fra TED handler faktisk om overdagspenger! Library fines. På 13 minutter og 53 sekunder imøtegår bibliotekaren Dawn Wacek fra La Crosse, Wisconsin, USA, alle argumenter for bibliotekbøter. Kutt dem ut! Er den klare beskjeden. Det lønner seg på alle måter.

I denne byen med 50 000 innbyggere pluss omland hadde 10 000 lånere slutta å bruke biblioteket fordi de hadde ei eller flere bøker de ikke hadde levert. Og dette er de fattigste og ressurssvakeste, de som trenger biblioteket mest.

>> Nytt 11.12: Også i Sverige og UK: Bibliotek-bøter lønner seg ikke.

Kunstig intelligens og kunstig opphavsrett

Skjermbilde 2018-07-30 17.48.16
«We are all foolproof and incapable of error»

Nasjonalbiblioteket har mye spennende på gang. I går holdt de for eksempel konferansen «Fantastic Futures» om kunstig intelligens. Der snakka blant annet Svein Arne Brygfjeld om bibliotekets «innovation on machine learning and artificial intelligence».

Se strømming av konferansen ved å følge lenka «See the conference here».

Noe han også er blitt intervjua om i Rana Blad (ikke på åpent nett).  Her forteller han blant annet om det digitale systemet Nancy: «Ved klassifisering av vitenskapelige artikler har de matet henne med flere hundre artikler, hvor de vet hva artiklene handler om. Deretter har Nancy selv lært seg å klassifisere videre. Som mennesker lærer hun av erfaring, og blir stadig bedre.»

>> Nytt 10.12.: Morgenbladet har en større og mer informativ sak om dette. Avisa var på konferansen og referer også noe fra andre foredrag enn NBs Brygfjeld. 

Altså automatisert generering av metadata. For få år siden fnøys hele bibliotekmiljøet av sånt, men i dag? Dette bør NB informere mer om.

NB driver altså i stor stil med digital humaniora. Men der det er flere svarte skyer i horisonten. Ifølge NRK.no har … Les mer «Kunstig intelligens og kunstig opphavsrett»

Lunsj på biblioteket?

Skjermbilde 2018-12-05 22.20.07
Dansk måltid, men ikke lunsj og ikke i et bibliotek. Klikk og kikk.

Danske bibliotekarer har ikke faglige postlister som biblioteknorge og svenske biblist, bare interne lister for biblioteksjefer og spesialistgrupper. Bibliotekarforbundets månedstidsskrift dekker et allment debattbehov. Men så dukker det opp ei Facebookgruppe med bibliotekdebatt på pære dansk. Den heter «Fremtidens bibliotek», med undertittelen »Ordet er frit – biblioteket er dit».

Den ser ut til å være åpen for alle, i alle fall slapp vi gjennom. Den er faktisk starta av kulturministeren og styrelederen i danske «KS» og har som formål å samle «input til, når bibliotekerne sættes til debat i efteråret 2018.» (kanskje en idé for Skei Grande når hun skal i gang med ny bibliotekstrategi? Sist var den debatten veldig lukka).

De siste dagene har det for eksempel blitt flere gode kommentarer til et innlegg om nedlegging av filialer – også av meråpne bibliotek. Hvorfor skjer dét, undres skribenten, når «en personale reduktion kan gennemføres … Les mer «Lunsj på biblioteket?»

Om hundre år er all ensomhet glemt

Eller ikke? For et texansk universitet har, i samarbeid med OCLC, sluppet fri et digert digitalt arkiv om Gabriel García Márquez, blant annet et kjent bokmanus. Og de har tatt i bruk fri-kildekode-program som gjør det mulig å sammenlikne ulike versjoner av dokumenter, side ved side. Du kan enkelt hente inn dokument du finner på nettet for sånn sammenlikning. Og zoome i dem, annotere osv.

PS: Vi registrerer at teknologiene det her er snakk om blir gjenstand for en konferanse på Nasjonalbiblioteket torsdag 6. desember, altså denne uka. Den blir også strømma på nett.

Et ærlig forsøk av SV, men dessverre

Redaktør Erling Bergan har i Bibliotekarens nettutgave i dag kommentert behandlinga i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget av SVs sjupunkts forslag om et bibliotekløft fra april i år. I komitéinnstillinga fikk SV bare støtte fra Senterpartiet.

Bergan skriver blant annet: «Men betyr det at det var bortkastet av SV å fremme forslaget? Nei, ikke nødvendigvis. For arbeidsmåten i slike saker tvinger partiene på banen i bibliotekpolitikken. I innstillingen gjengis nemlig synspunktene til alle partiene som er representert i Familie- og kulturkomiteen (som er alle bortsett fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt), hvilke forslag de har fremmet alene eller sammen med andre partier.»

Ut fra dette leser han at: Les mer «Et ærlig forsøk av SV, men dessverre»

Nyromantisk biblioteksyn?

Skjermbilde 2018-11-29 16.29.32
Strauss var trekkplaster på Kapittel-konferansen i Stavanger i høst. Klikk og hør foredraget hans

Vi støtte på Simon Strauss for over tre år siden, men uten å merke oss navnet, da han i Frankfurter Allgemeine Zeitung regelrett slakta Århus’ nye bibliotek, Dokk1, under tittelen (fritt oversatt): Og hvor har de gjort av bøkene?

Avisas illustrasjoner viser svært få bøker, men han besøkte faktisk biblioteket og intervjua daværende biblioteksjef Knud Schultz, som han mener var «bevisst provoserende». Ikke overraskende, sånn vi kjenner den for øvrig hyggelige dansken. Så har vi altså med to kranglefanter å gjøre, fra hver sin fløy i bibliotekdebatten.

Så leser vi Strauss’ debutbok, romanen «Syv netter», som kom på norsk i høst (Vagant har lagt ut innledningskapitlet), og vi gjenkjenner mye, ganske ordrett, fra Århus-omtalen. I jegpersonens enetale blir bibliotekets forfall, sånn forfatteren opplevde det i Århus og flere steder, et bilde på forfallet i hele den europiske og vestlige kulturen: Les mer «Nyromantisk biblioteksyn?»

Kulturmeldinga: Biblioteklova består

Skjermbilde 2018-11-23 17.17.27
Jf siste avsnitt

Skei Grandes kulturmelding ble lagt fram i dag. Etter første gangs gjennomsøking og sporadisk lesing kan vi i alle fall si «faren over» om ett usikkerhetsmoment: På side 91 (i pdf-en/trykt utgave) heter det at «Det er ønskjeleg å halde på særlover med føresegner for enkeltområde som arkiv og bibliotek.»

Da har kulturminister Skei Grande ikke fått gjennomslag for Venstres utspill til Stortinget i fjor om å «vurdere ein revisjon av kulturlova, der ulike kulturtiltak, herunder relevant lovgjeving om arkiv, bibliotek og museum, vert sett i samanheng …». Trass i at det ble enstemmig vedtatt. Noen revisjon av biblioteklova ser heller ikke ut til å være nevnt. Da har vi fortsatt en god formålsparagraf og kompetansekravet har motstått ytterligere angrep.

Mye takket være et par organisasjoners gode lobbyarbeid.

Digitalisering er viktig i denne meldinga, og her er Nasjonalbibliotekets virksomhet nevnt flere ganger.

Folkebiblioteka har ikke noe eget hovedkapittel og er mest omtalt i kapittel 11 – Danning og demokratibygging (side 79 ff i pdf/trykt utg.). Her får vi blant annet bekrefta … Les mer «Kulturmeldinga: Biblioteklova består»