
Når vi snakker om bibliotekets framtid i et gjennomdigitalisert samfunn, for ikke å si et samfunn med kunstig intelligens på kryss og tvers, er personvernet til bibliotekbrukerne en ikke ubetydelig utfordring på sikt. Det er det forresten allerede, noe Knut Hegna har påpekt, jamfør både Bok og bibliotek og Morgenbladet i april i fjor, og i boka med Hegnas artikler og foredrag, faktisk gjennom hele 37 år; Forskningsbiblioteket – fra kortkatalog til Twitter.
Noe av det mest spennende akkurat nå er skjebna til Personvernforordningen, også kalt GDPR, (General Data Protection Regulation), et EU-dokument som er under behandling og som etter planen skal avløse det over tjue år gamle personverndirektivet til EU i mai 2018. Men hensynet til den frie verdenshandelen kan likevel svekke personvernet betraktelig.
Ifølge Atekst er det nesten bare Computerworld som har skrevet om dette i Norge, men her om dagen hadde Klassekampen en større artikkel av Petter Slaatrem Titland, leder i Attac Norge. Artikkelen finnes også på nett, på Attacs hjemmeside. Titland siterer forordninga, oversatt til norsk av Datatilsynet: Les mer «Personvern etter mai 2018: Vil politikerne eller IT-gigantene avgjøre?»
Norsk Bibliotekforenings leder og generalsekretær har i dag et innlegg i Dagavisen (bare på papir) med den klare beskjeden «Bibliotekmilliard – NÅ!» Og samtidig 

Etter måneder med stadig mer 

I disse dager strøymer det på oss, også i Norge, så vi knapt kan anda, dette Axiell, denne svenske importøren av tyske biblioteksystem 
