Danske bibliotek har også kastet seg på en viss debattbølge. På det misunnelsesverdige nasjonale nettstedet litteratursiden.dk skrives det blant annet at «hvis vi mener det med at bibliotekerne skal vække til debat og være en aktiv medspiller i demokratiet, skal vi så ikke til at være lidt farligere? … Kunne man forestille sig at bibliotekerne i fremtiden skruer op for blusset, når det gælder debatarrangementerne. At vi begynder at sætte fokus på det farlige og forsøger at stille spørgsmål mere end at give svar». Man vil «satse mere på debatskabende arrangementer frem for konsensussøgende feelgood forfatterbesøg».
Lokale stridsspørsmål i debattmøte
Andebu bibliotek i Vestfold holder 21. mai en «folkedebatt med politikere» om viktige saker for bygda: Kommunesammenslåing, skole og oppvekst, eldrepolitikk, eiendomsskatt, stedsutvikling.
Andebu er ikke med i prosjektet Litteraturhus Vestfold, men er tydeligvis inspirert av dem. Eller også av Nedre Eiker bibliotek, et par åsrygger nordafor, der man også er mest opptatt av debattmøter om lokale stridsspørsmål.
Utvid perspektivet, ikke bare tenk fysiske debatter
Det kan synes litt overraskende at bibliotekmiljøet for tida bare er opptatt av de fysiske debattmøtene. For de nettbaserte debattene er jo både effektive og populære. Bibliotek 2.0 var sterkt i vinden for få år siden, men ser ut til å ha stoppa ved Facebook og liknende hurtigpublisering. Det er overraskende også fordi vi alle veit at publikum på arrangementer på biblioteket er et ekslusivt utvalg av den relative eliten som boklånerne allerede utgjør. I alle fall skal det noe til at ikke-lånere og andre bibliotekvegrere kommer på debattmøter.
Det er på tide å slutte å tolke den nye formuleringa i formålsparagrafen så bokstavelig, med vekt på «møteplass» og «arena». Det er på tide å utvide perspektivet og slappe av i forhold til litteraturhusbølgen.
Her kan vi få hjelp av svenskene. Og av R. David Lankes og boka hans «Atlas of Librarianship», der han begrunner at framtidig bibliotekvirksomhet må dreie seg om å utvikle samtalen, men i alle slags former og med mange ulike virkemidler. Les mer:
Les mer «Utvid perspektivet, ikke bare tenk fysiske debatter»
Morgenbladets jakt på den perfekte paneldebatten
I «påskenummeret» sitt (nr. 15, 2014) bruker Morgenbladet fire fulle sider på å kvalitetsvurdere, samt å intervjue involverte i et antall paneldebatter som fant sted i Oslo i løpet av uke 14. Temaene spenner fra el-biler via assistert befruktning til investeringsbeskyttelses-avtaler (!). Sistnevnte «vant» faktisk.
Og, ja, MB nevner det ferske tillegget til formålsparagafen i biblioteklova: «Samtidig skal biblioteker over hele landet ta opp kampen med de stadig flere litteraturhusene. I fjor oppdaterte Stortinget bibliotekenes formålsparagraf og vedtok at bibliotekene skal bli debattarenaer. Til Morgenbladet sier flere biblioteksjefer at tørsten etter debatt virker enorm, og at lokalbefolkningen strømmer til bibliotekenes debatter». Men ingen av MBs debatter fant sted i bibliotek.
Reportasjen med tittelen «Den evige dialogen» er på nettet bare tilgjengelig for abonnenter, men idet vi anbefaler et abonnement for dem som ikke har, tillater vi oss å gjengi noen «highlights» som vi skulle tro også har relevans for landets «debattbibliotek».
Les videre nedenfor:
Biblioteket – «ein polemisk plass»?
I påskestilla kommer vi i filosofisk modus og finner fram igjen en filosof, nærmere bestemt en bokomtale vi skreiv i Bibliotekforum i 2009 om ei bok av den franske filosofen Jacques Rancière. Vi omtalte boka på grunnlag av den svenske oversettelsen med tittelen «Hatet mot demokratin«.
Ranciere skriver om symptomene på det forvitrende demokratiet, lokalt, nasjonalt og i EU. Men, som vi skreiv: «… det finst også meir djuptgåande spørsmål rundt demokratiet som ikkje er kvardagskost korkje i pressa eller dei offentlege utgreiingane og debattane. Det er her Rancière kjem på banen».
Vi skreiv: «Rancière hevdar at reelt demokrati ikkje er ein regjeringsform, men ein kontinuerlig prosess for å etablere ”polemiske situasjonar” eller ”polemiske plassar”. I denne og andre samanhengar har han sagt at Internett og særleg bloggar er med på å skape slike plassar».
Og vi oppsummerte slik: «Bør ikkje også biblioteket, og særleg det lokalt forankra folkebiblioteket, sjå seg sjølv i rolla som ein slik ”polemisk plass”? Eller står vi ikkje tilstrekkeleg fritt i høve til eliten til å kunne takle det? Det vil innebere å stå i opposisjon til det etablerte ”demokratiet”, ifølgje Rancière».
Les hele teksten:
«Debattmøte» på svensk: Improvisasjonsteater om dagsaktuelle saker
I Malmö stadsbibliotek har de sin egen vri på «debattmøter»: To improvisasjonsteatre inntar biblioteket med forestillinger der de kommenterer Og publikum deltar sjøl og påvirker forestillingenens innhold og forløp. Denne våren er det «forestillinger» om to høyaktuelle saker i Sverige: Om EU-immigranter og tigging og om Sveriges Radios «opartiskhetspolicy».
«Liste nr. 1» og biblioteket – og om feller man kan gå i
Jeg har bladd i den i en bokhandel, denne «boka» med den fulle tittelen «Liste nr. 1 over mistenkte for grovere arter av landssvik» (som for øvrig her avviker fra originalen, der det i tittelen heter «…. over personer som er…»). Jeg heller til at utgivelsen er først og fremst klassisk spekulativ, blant annet har ikke listene vært grundig gjennomgått og analysert, noe foreløpige utsagn fra historikere bekrefter (når det eventuelt kommer grundigere omtaler, legger vi ut lenker her).
«Debattbiblioteket»: – Tenk LOKALT og tenk PARTNERE!
Dette er den klare meldinga fra biblioteksjef Pål Ødemark i Nedre Eiker i et intervju i Bibliotekforum nr. 2 (lenke til bladet kommer). Han sier blant annet:
«Litteraturhuset i Oslo tar mange av de nasjonale debattene, sammen med NRK. Det har liten hensikt lokalt å kjøre repriser på «riksdebatter», særlig når de alt har gått på tv i beste sendetid. Vår suksess er avhengig av lokale saker og innfallsvinkler. … Det fins jo blant annet plan- og bygningssaker som hadde hatt behov for en breiere behandling». Les mer ««Debattbiblioteket»: – Tenk LOKALT og tenk PARTNERE!»
… det politiska spelet i bakgrunden
Vi har nevnt dem før, men det skader ikke med en reprise: Den svenske uavhengige og ikke-kommersielle (finansiert ved abonnementsavgift, ikke reklame eller aksjer) nyhetstjenesten/ nettavisa/tidsskriftet/databasen politiken.se likner til forveksling en offentlig bibliotektjeneste for framtida. Ja, folkens, denne nisja er ledig i Norge. Les mer «… det politiska spelet i bakgrunden»
Demokratiet er ikke lenger på moten
Et utklipp på en fredag …
Aslak Sira Myhre: – Vedta redaktøransvaret i kommunestyret
Kommune-Norges viktige fagblad «Kommunal Rapport» (KR) har i et oppslag i dag (ikke på nett) endelig oppdaga «debattbiblioteket», men med en tittel og undertittel som slår inn åpne dører: «Strid om redaktøransvar – Folkebibliotekene skal arrangere debatter og offentlige møter. Men hvem skal bestemme hvilke temaer som skal debatteres?» Dette er det knapt noe spørsmål om lenger, blant annet etter ordførerens svar på et spørsmål i Drammen bystyre i januar. Nede i teksten kommer KR likevel fram til samme konklusjon.
Men Kommunal Rapport ser også på saken i Kristiansand nylig, der biblioteksjef Anne Kristin Undlien sa nei til å låne ut møtelokaler til den sterkt innvandringskritiske organisasjonen SIAN. Kulturdirektøren støtta biblioteksjefen, det samme gjorde rådmannen og til slutt kulturstyret, som «anerkjenner biblioteksjefens rolle som forvalter av bibliotekets formål som uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt». Som altså føyer seg til drammensordførerens svar.
Les mer «Aslak Sira Myhre: – Vedta redaktøransvaret i kommunestyret»
Drammensbiblioteket har tatt poenget: Kjører debatt om omstridt utbyggingssak
Det har vært en del skepsis rundt akkurat Drammensbibliotekets evne og vilje til å bli et «debattbibliotek» ifølge den nye formålparagrafen i biblioteklova, men p.t. er Drammen den eneste kommunen hvor spørsmålet om biblioteksjefens frihet til å styre debattvirksomhet har vært behandla politisk – og med et utfall som var til biblioteksjefens fordel. Og nå viser biblioteket at de har tatt poenget med den nye lovformuleringa:
«Hva skjer egentlig med Marienlyst?» er temaet på biblioteket i Drammensdebatten 12. mars. Debattarrangøren lister opp disse spørsmåla debatten bør gi svar på:
Siste 13. mars: Videoopptak fra debatten.
FAIFE – bibliotekorgan med brei dekning
Med referanse til William Nygaards kronikk i Klassekampen i dag, har vi akkurat skrevet om tendensen i Nord og Vest til å oppfatte kampen for ytringsfrihet til å angå først og fremst diktaturer og land i Øst og Sør. Tendensen gjelder også for bibliotekmiljø- og organer. Lenge har vi ment at dette også har gjeldt FAIFE, IFLAs gruppe til forsvar for «intellectual freedom and freedom of expression». Men i det siste har de engasjert seg sterkt også i f.eks. Wikileaks, Snowden-saka og nettnøytralitet. Og i nyhetsbrevet på postlista deres, med lenker til presseoppslag om disse emnene, er det nå mye Vest blant Sør og Øst.
William Nygaard om ytringsfrihetens begrensninger
I en kronikk i Klassekampens papirutgave 4. mars 2014 tar William Nygaard, tidligere forlagsdirektør, nå leder av Norsk PEN, opp ei side av ytringsfriheten som det altfor sjelden snakkes om: Den Reelle Ytringsfriheten. Som handler om mer enn retten til å ytre seg uten at det får juridiske konsekvenser, helst i land vi ikke sammenlikner oss med (kronikken er en kortversjon av en artikkel i tidsskriftet Prosa nr. 1 2014, nå lagt ut på Norsk PENs hjemmeside).
Nygaard behandler her forhold som også gjelder vestlige demokratier, medregna Norge, ikke bare despotier i Sør og Øst. Som er tradisjonen på de tallrike konferansene, artiklene og databasene om ytringsfrihet og liknende, også i bibliotekregi. Nygaard kaller det «den intellektuelle korrupsjonen», med et samlebegrep.
Han skriver slikt som: «Den intellektuelle korrupsjonen kan være en giftig variant av selvsensuren. Grensedragningen mellom hva som er intellektuell korrupsjon og hva som er selvsensur, kan ofte forveksles med grensedragningen mellom taushet og feighet. Enkelte vil sågar hevde at illojalitet og konfliktskyhet hører hjemme i dette vokabularet. Eller servilitet, som kan være første steget mot illojalitet». Les mer «William Nygaard om ytringsfrihetens begrensninger»
Bibliotek kopierer ikke litteraturhus
I Bok og bibliotek nr 1, 2014 (ikke på nett) skriver igjen professor Ragnar Audunson om bibliotek og litteraturhus. Han tar for seg litteraturhusa i Tyskland og Norge og konstaterer at de «først og fremst [har] de litterært interesserte som målgruppe». Men bibliotekas rolle på dette feltet på være en annen, presiserer han: «Møteplasser der litterært interesserte møter og har samtaler med andre litterært interesserte er ikke tilstrekkelig. Det må ikke være modellen når folkebibliotekene skal utvikles til uavhengige møteplasser og debattarenaer. Utgangspunktet må heller være hvordan bibliotekene kan utnytte det mangfoldet av interesser, verdier og kulturbakgrunner som brukerne deres representerer til å skape lokale offentligheter som nettopp uttrykker dette mangfoldet».
Noen folkebibliotek har i det siste valgt å kalle seg litteraturhus, enten enkeltvis eller som samarbeid på fylkesplan eller tverrkommunalt. Når disse presenterer seg som litteraturhus, gjennom f.eks. årets vinter- og vårprogram, kan de riktignok ha hovedvekt på det (skjønn)litterære, men verken disse eller flere andre som satser sterkt på arrangementer, ser ut til å trenge advarsler mot å kopiere litteraturhusa.
Biblioteket tar saka #librarycase 