Malmö tenker demokratibibliotek

likerPå Malmö stadsbibliotek har de flere blogger, blant annet Tydabloggen, som redigeres av Maria Andersson og som dekker «projekt/process- utveckling,  omvärldsbevakning, kompetensutveckling och partnerskap» (i Norge har vi ikke et godt ord for «omvärldsbevakning», og dermed tenker vi mindre systematisk på dette enn våre svenske venner). I mai skreiv Maria om det norske debattbiblioteket – og siterte og viste til herværende blogg. Sånt liker vi.

Undertegnede var på biblioteket i Malmö i 2010 og gjorde reportasje for Bibliotekforum nr. 3. Tittelen min var da «The Darling Library! Las Vegas eller Malmö?!» Da skulle «events» og «happenings» gjøre hele susen for biblioteket. Kanskje de har snudd litt på flisa etter at daværende biblioteksjef Elsebeth Tank fant seg annet arbeid.

USA: Ninja-bibliotekarer forsvarer lånernes privatliv

fbiai på biblI dag er det USAs bibliotekansatte, og spesielt de i Massachusetts, som berømmes av Cory Doctorow på det populære teknologi- og kulturmagasinet BoingBoing. Etter å ha minna om kampen etter etter 11/9 som bibliotekarer har ført mot Patriot-lova og FBI-kravet om allmenn tilgang til lånerdata, skryter han av prosjekter som Alison Macrina’s series of cryptoparties and workshops for lånerne i Massachusetts. Dette dreier seg om kurs og bevisstgjøring på overvåking og angrep mot privatlivets fred og i hvordan man kan beskytte seg.

Doctorow er en kjent forfatter av både skjønn- og faglitteratur, en sterkt pådriver for Create Commons og spaltist blant annet i The Guardian.

Handkes harmløse i bokhylla.no

handkeDet sannsynligvis mest aktive «debattbiblioteket» i Norge er Nasjonalbiblioteket. I kalenderen deres kan vi bla bakover og få inntrykk av arrangementene på Solli plass over tid. Det handler mest om foredrag, men da kan det sjølsagt også bli gode samtaler og debatter.

Ofte kommenterer NB også dagsaktuelle saker ved ved å legge ut lenker til relevante digitaliserte bøker i bokhylla.no. I dag har de for eksempel presentert åtte bøker av Peter Handke i norsk oversettelse, et utvalg av dem som er blitt oversatt til norsk fram til år 2000, der tidsbegrensinga i avtalen med Kopinor slår inn (det er grunn til blant annet å savne «Mitt år i Ingenmannsbukten» fra 1996, men den er nok snart klar fra automatene i Mo).

I den korte teksten i presentasjonen blir Handke omtalt som «den kontroversielle forfatteren», men ut over dette ikke ett ord om hvorfor han er kontroversiell eller hvilken omfattende debatt om ham og prisutdelinga som nå raser i norske media, til og med i kanaler som ellers bare dekker kulturpersonligheter som synger som rever eller oppfører seg som kaniner.

Her burde NB ha brukt noen av sine høyt kvalifiserte timeverk i litteratur og gjenfinning på å presentere lenker også til de langt mer omdiskuterte bøkene til Handke i norske og eventuelt utenlandske bibliotekkataloger, for ikke å si omtaler i Wikipedia o.a. De kunne her ha lagt vekt på bøker og artikler av kritikere og tilhengere som har vært nevnt i den pågående debatten. I Google Scholar, som er åpen for alle, kunne de funnet mye akademisk stoff i full tekst (her et kjapt søk på Handke + Serbia). Tysk Wikipedia har en mengde lenker til stoff om Handke.

På denne måten kunne norske bibliotekbrukere og allmennhet likevel fått et aldri så lite plaster på såret for bibliotekprosjektet Litteratursiden.no som ble nedlagt i 2009 av NBs forgjenger, ABM-utvikling (dette var ekstra surt for undertegnede, som hadde vunnet navnekonkurransen, men med et annet – og bedre – navn…). Til trøst kan vi bruke den danske Litteratursiden.dk, som tilsynelatende går så det suser, med hyppige nyhetsbrev (anbefales).

Kanskje bidrar Ibsenprisens nære tilknytning til Kulturdepartementet til at ledelsen ved NB ikke strekker seg lengre enn til en setning om «den kontroversielle forfatteren» Handke. Så får vi se om den snart påtroppende ledelsen velger å tolke biblioteklova utvidende; at også Nasjonalbiblioteket blir en «uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt» (og dermed tar saka).

Lyon-erklæringa er ikke nok

lyonnaiseUnder den internasjonale bibliotekkongressen som pågår i Lyon er det vedtatt en Lyon Declaration On Access to Information and Development. Det er flott med sterkere rett til informasjon, kopla til gode bibliotek. Så la oss bruke erklæringa for alt hva den kan være verdt. Men erklæringer om «tusenårsmål» (Millennium Development Goals) kan fort bli å ta kjeften altfor full. Hva blir effekten av velmente erklæringer fra FN osv., når vi ser diametralt motsatte virkninger av andre konstellasjoner som våre nasjoner og stater inngår i, f.eks. NATO, EU/EØS, WTO, Verdensbanken? Fattigdom, sult, landflyktighet og arbeidsledighet, som alle erklærer at de vil til livs, eksploderer likevel hver gang Nord og Vest intervenerer, med eller uten våpen. Les mer «Lyon-erklæringa er ikke nok»

Google «sensurerer» også Wikipedia

Sensurert side fra direktiv fra USAs president Ronald Reagan om landets sikkerhetsstrategi i Midtøsten og Sør-Asia 1983
Sensurert side fra direktiv fra USAs president Ronald Reagan om landets sikkerhetsstrategi i Midtøsten og Sør-Asia 1983

Google har nylig gått med på å «stenge» sider med visse opplysninger, etter krav fra enkeltpersoner. Det handler om personvern, og her fins det sjølsagt flere hensyn å ta, spesielt når noen legger ut alvorlige falske opplysninger. Men samtidig øker risikoen for både «historieförvanskning och historieraderande», slik en debattant uttrykte det på svenske Biblist i går (da i debatten om statsminister Reinfeldts litterære ungdomssynd).

Men alvorligere er det at Google også har «stengt» et antall artikler i Wikipedia. På Wikimedia blog heter det at «Denying people access to relevant and neutral information runs counter to the ethos and values of the Wikimedia movement».

Nå vil man lett kunne påvise at Wikipedia ikke alltid lever opp til idealene sine om objektivitet, men er man uenig kan man jo her gå inn og endre sjøl eller også diskutere artikler.
Googles praksis er en utvikling bibliotek bør følge kritisk med på, og denne bloggen vil forsøke å bidra.

Reinfeldt møter seg sjøl i bibliotekdøra i 1993 … og i 1984?

reinfeldtDet stunder til valgkamp i Sverige, og den Moderate statsminister Fredrik Reinfeldt er i trøbbel. I 1993 ga den høyreradikale ungdomspolitikeren Reinfeldt ut boka «Det sovande folket», der han ifølge Dagens Nyheter blant annet «målade upp en dystopisk bild av ett Sverige där socialdemokraterna styr landet och har avskaffat alla känslor eftersom de anses orättvisa». Og der han «beskriver svenskarna som «mentalt handikappade och indoktrinerade att tro att politiker kan skapa och garantera välfärd». Flere sitat ligger på Wikiquote.

Ei teatergruppe satte i fjor opp første og annen del av et satirisk stykke basert på boka (og nå kommer tredje), og den sosialdemokratiske opposisjonen bruker boka i valgkampen, men ingen har lykkes i å få forfatteren i tale.

Nå har teatergruppa trykt 100 piratutgaver av boka og delt ut til bibliotek. For sjølve boka har vært nesten umulig å få tak i. Forfatter Åsa Linderborg skriver i Aftonbladet at «Förmodligen har ljusblå hejdukar avlägsnat den från varje bibliotek» (hejduk = kjeltring).

Diskusjonen på Biblist går nå på om biblioteket skal ta imot disse ulovlige kopiene og/eller formidle pdf-er som er lagt ut på nettet. Flere forsvarer «sivil ulydighet» i dette tilfellet. En debattant sier i ettermiddag: «Inte ska vi väl tillåta att information försvinner på det sättet? Om det går att tillhandahålla på andra sätt så anser jag att det är bibliotekens plikt! Stöld är stöld, ja! Men historieförvanskning och historieraderande är något som vi måste kämpa emot. 1984 är annars snart här…igen».

 

 

Barbara Jones – en opprører i «verdens mest demokratiske land»

brbjnsPå de svenske Biblioteksdagarna nylig var US-amerikanske Barbara Jones en av hovedtalerne. Hun er leder for «Office for Intellectual Freedom» hos NBFs søsterforening der borte, ALA. OIF er et «kontor» som har bidratt sterkt til mye av det viktigste ALA har stått for siden det ble oppretta i 1967, blant annet bibliotekarenes ordrenekt i forhold til The Patriot Act og FBI, en resolusjon til støtte for Edward Snowden og whistleblowers generelt, samt etablering av de årlige landsomfattende kampanjedagene Banned Books Week og Choose Privacy Week.

Hun er intervjua om mye av dette i Biblioteksbladet nr. 5 (side 18-19), og foredraget hennes ligger, sammen med alle de andre, på Vimeo.

Om litteraturhus og bibliotek i Bodø og Stavanger

Kamp mot konsensus i Stavanger, som her i København
Kamp mot konsensus i Stavanger. Her dansk ensrettethed

I Morgenbladet 11. juli handler det igjen om «debattbiblioteket» og ymse anna. Om det nye litteraturhuset i Stavanger, Kverulantkatedralen, eller Kåkå, som åpner i september og i all hovedsak skal holde til på nyrenoverte Café Sting. Og det handler om det snart åpningsklare («til høsten») Stormen Bibliotek og Litteraturhus i Bodø, med et areal på 6200 kvadratmeter og et investeringsbudsjett på 328 millioner.

Reportasjen er ikke på åpen nett, derfor bare noen smakebiter her:

Stavanger:

«Styret, som ledes av tidligere SV-politiker Hallgeir Langeland, vil lage en arena for lokaldebattene som ikke tas godt nok andre steder. – Den gode kverulanten kan bidra til det norske uenighetsfellesskapet, og gå løs på den oljestinne konsensusbyen Stavanger. … – I en årrekke har vi hatt et flertallsstyre av høyrepartier i Stavanger og Sandnes, og det er en kultur for at de politiske sakene er avgjort før de beste argumentene er funnet. Folks manglende deltagelse har ofte å gjøre med at sakene ikke når frem til dem». Les mer «Om litteraturhus og bibliotek i Bodø og Stavanger»

Kommunestruktur er aktuelt debattemne i Vestfold

vestfold debatt og minglingVestfold Litteraturhus har lagt fram høstprogrammet og fortsetter med gode debattmøter. Programmet dekker alle bykommunene i fylket, og her er vel ikke avstandene større enn at alle interesserte kan få med seg det meste.

Under vignetten «Debatt & mingling» spør de blant annet om «Har vi for mange eller for få kommuner?», de tar opp matpolitikk (Hva inneholder egentlig maten som vi kjøper i butikken og spiser? Er kortreist mat bedre enn annen mat?) og kommunale helse- og velferdstjenester. De fortsetter samarbeidet med Human-Etisk Forbund Vestfold.

 

TTIP – en sak for biblioteket?

TTIPDagens kronikk i Dagbladet, både på nett og papir handler om TTIP. Hørt om det før? Det er forkortelse for The Transatlantic Trade and Investment Partnership, som er en serie med hemmelige forhandlinger om en gigantisk frihandelsavtale mellom USA og EU. Som nå er inne i sin femte – 5. – og avsluttende runde.

Som altså få har hørt om. Hva fins av informasjon? Store Norske Leksikon har ingenting. De lurer derimot på om du mente «tipi eller tapp». Heller ikke norsk Wikipedia, faktisk fins det bare på 12 språk.

Og avisene har knapt nok behandla saken – redaksjonelt. Dagens kronikk i Dagbladet er skrevet av Lars Gunnesdal i tenketanken Manifest. Se bildet av et søk jeg har gjort på Retriever nå nettopp: Stort sett bare Klassekampen og andre på venstresida har gjort redaksjonelt arbeid på dette (de 15 treffa på NTB handler bare om at TTIP har vært på «kalenderen» deres).

Når pressa og myndighetene svikter sin informasjonsplikt, kunne kanskje biblioteka bidra? Med fysiske debatter eller en tilsvarende ressurs-side som UBO har lagd om overvåking!

Angsten for biblioteket

skremmebibliotekI Bok og bibliotek nr. 2 i år, og i nettutgaven, skriver kunstkritiker Idun Knutsdatter Østerdal om «Biblioteket skal bli litteraturhus – mister vi da biblioteket?» Hun skriver blant annet følgende, noe som også må sies å være essensen i teksten hennes:

«Folkebibliotekene har holdt ved sin oppdragende funksjon som redskap for demokratiet siden den kritiske offentligheten vokste fram mot slutten av 1800-tallet. Men det er grunn til å stille spørsmålstegn ved om nettopp bibliotekets oppdragende rolle og kommunale rammer er kompatible med fri samfunnsdebatt i 2014».

Beskrivelsen av folkebiblioteket er jeg i hovedsak enig i. Men hvilken institusjon kan slå seg på brystet å si at den har en sammenhengende og plettfri tradisjon på dette? Jeg påstår nedenfor at pressa ikke har det, og når det gjelder litteraturhuset, har det en tradisjon så kort at den vanskelig kan oppsummeres ennå. (Denne bloggposten er nærmest identisk med kommentaren jeg ga til Østerdals artikkel på nettet (se lenka ovenfor). Hun har p.t. ikke besvart verken min eller Ole David Østlis kommentar): Les mer «Angsten for biblioteket»

Dansk interesse for «debattbiblioteket»

danmarks biblioteker MariannI det ferske nr. 3 av tidsskriftet Danmarks Biblioteker (pdf; se side 6-7), utgitt av Danmarks Biblioteksforening, har NBFs «formand», Mariann Schjeide, fått inn en godt plassert 2-siders artikkel med tittelen «Uafhængig mødeplads og arena for offentlig samtale og debat».

Det hun skriver er lite nytt for det norske bibliotekmiljøet, men det er såvidt vi kan se første gang et dansk tidsskrift har fatta interesse for den unike norske formålsparagrafen. Tidligere har det svenske Bibliotek i samhället, nr. 4/2013 (pdf; se side 26-27), dekket et seminar som foreninga med samme navn holdt i Nacka i november.

 

Bibliotekforum med gode råd til «debattbiblioteket»

bibliotekforum 3 14Konstituert redaktør Ingrid Grønli Åm har i Bibliotekforum nr. 3 (som nå både er «på gata» og på nett – side 10-12) intervjua alt fra kulturministeren, en litteraturhussjef og en medieforsker, via en kringkastingsråds- til en PEN-leder. For ikke å forglemme de to biblioteksjefene som har vært mest i søkelyset i denne sammenhengen, nemlig i Kristiansand og Stavanger. Alle gir gode råd, utfra sine ulike innfallsvinkler.

Aller viktigst er det at kulturminister Widvey her slår fast at «Det er biblioteksjefene selv som velger og prioriterer hvordan de vil oppnå målene i den nye formålsparagrafen … biblioteksjefen skal stå fritt til å planlegge aktiviteter ved et folkebibliotek. Bibliotekledelsen … vil innta en redaktørliknende rolle». Og: «Jeg tror det er viktig at biblioteket løfter frem temaer som engasjerer innbyggerne lokalt, for å bevare sin relevans».

Les videre: Les mer «Bibliotekforum med gode råd til «debattbiblioteket»»

Syriafarerne i bibliotekdebatter?

På lista biblioteknorge i dag kommer Pål Magnus Lykkja med et konkret og spennende forslag til en nasjonal debattbevegelse i norske bibliotek: «Kva driv folk til å reise til Syria»? Og han føyer til: «og liknande tema». Altså aktuelle, brennbare spørsmål av nasjonal interesse.

Lykkja ser for seg «… ein nasjonal «intellektuell trim-rørsle» der det går sport i å verte så nyansert og fleirfoldig som mogleg, og ikkje skræmme og grumsekonkurranse som vi har sett så mykje av i kommentarfelta i det siste».

Biblioteka måtte «ynskt velkomen folk som er ekstreme på begge sider. Det må verte kult å vere nyansert og vilje til å forstå motparten må verte sett på som eit stort pluss».

Det ville være krevende. Lokale initiativ ville være nødvendig, men ideer, forslag på paneldeltakere og ikke minst erfaringer måtte kunne deles aktivt i et nettforum mellom biblioteka. Trolig kunne fylkesbiblioteka spille en rådgiverrolle her. Noe sånt ville virkelig kunne sette «debattbiblioteket» på kartet. Det ville sikkert også endre måten vi bibliotekarer ser på oss sjøl på.

Lykkja foreslår også at vi må få disse debattene spredt og gjenbrukt «i sosiale medier, på gode formater, og med lisensar som gjer at folk kan lenke til dei, gjenbruke og utnytte til forsking og utdanning».

Hva med å opprette en åpen ressursbase i form av en wiki, eller et annet delemedium, som biblioteka sjøl annoterer? UBO har gått foran her, med lenkelista Global surveillance.