Analog interaktivitet

chr15tie n3g3rFolk tenkjer kanskje at interaktivitet mellom lånar og bibliotek er noko som starta med Nettet og Bibliotek 2.0 for rundt tolv-tretten år sidan. Men det er positivt feil. VGs Anders Giæver skriv 9. juni om ein type papirbasert interaktivitet som vi ikkje unner vår verste fiende å oppleve:

«En gang i tidlig tenårene da jeg akkurat hadde oppdaget Agatha Christie og hadde fått anbefalt «Ti små negerbarn» (sorry, men den het faktisk det) som hennes beste, gikk jeg på min livs største litterære skuffelse. Etter å ha lånt boken på biblioteket og satt meg godt til rette for å nyte mysteriet, så jeg at en eller annen utrolig kjiping hadde skrevet med blokkbokstaver på tittelbladet: DET ER DOKTOREN SOM ER MORDEREN!»

Vi må tilstå at vi har gått god for slik verksemd, men berre når lånarar har … Les mer «Analog interaktivitet»

Omkamp på Næs!

Anten kjenner du Prøysenvisa eller ikkje (OBS: Ikkje for barn denne gongen), men poenget er at bibliotekmiljet og andre som markerte seg mot store delar av EUs opphavsrettsdirektiv i fjor, kan få revansjert seg når direktivet no skal bakast inn i den norske åndsverklova. I nyheitsbrevet sitt kjem den europeiske bibliotekorganisasjonen EBLIDA med ei oppmoding om innsats. Og eit nettverk av organisasjonar kan love hjelp: «EBLIDA and its coalition partners, EUA, IFLA, LIBER, SPARC Europe, COAR, EIFL and Science Europe stand ready to offer support and advice to anyone involved in their national transpositions of the Directive.»

Virtuell assistent?

Skjermbilde 2019-06-11 16.53.49
Ingen spesielt glup parole

Regjeringa har sleppt digitaliseringsstrategien sin i dag. Denne vil det bli debatt om. Ikkje minst om forslaget om at kvar og ein av oss skal få ein virtuell assistent, «et filter som viser relevant og individuelt tilpasset informasjon når innbyggeren er logget på offentlige nettsider.» Eit filter som sjølvsagt aldri i verda kan bli hacka og som ingen styresmakter nokon gong kan finne på å misbruke.

Det måtte jo kome. For ifølgje Evgeny Morozov i eit (viktig!) intervju i Klassekampen i mars (for abonnentar) ligg Europa ti år etter USA og Kina på kunstig intelligens. Og i Kina er det verkeleg mykje å hente, jamfør deira fantasiske og brukarvenlege sosiale poengsystem.

Bibliotek er nemnt i strategien (den norske), men berre den digitale innsatsen til Nasjonalbiblioteket. Så kva med dei verkelege, fagutdanna kunnskapsassistentane ute i kommunane, også kalla bibliotekarar? Som har lært seg faget å lytte. Og som kan kome til å formidle alternativt materiale og idear til det som offentlege og/eller kommersielle algoritmar kan prestere?

Vi har ei kjensle av at vi plutseleg vil kome attende til dette.

PS: Ved dette høvet oppretta vi eit nytt stikkord: OBS! Ironisk innhald.

Barbro Steensby Bolonassos (1949 – 2019)

Skjermbilde 2019-06-09 13.48.40Så er Barbro gått ur tiden, så altfor tidleg. Ein verkeleg framifrå, prisvinnande svensk bibliotekar og aktivist, særleg for det fleirkulturelle biblioteket. Ei som vi utan atterhald for nokre år sidan førte opp på lista vår over Barske bibliotekarar. Fleire kollegaer i Noreg kjende henne, og vi hadde gleda av å gjere henne kjend for endå fleire gjennom eit større intervju i Bibliotekforum i 2010. Mora hennar var norsk, frå Eidsvoll, jf mellomnamnet, mens det greske fekk ho frå Vassilis, ektemann gjennom 43 år, også ein kollega.

Sjå også på Bis-bloggen.

– Norsk litteratur er lige så klar og let at blive afhængig af som det vand, der springer af kilderne i de norske fjelde

Skjermbilde 2019-06-08 17.28.29
Det må vere noko med bestsellers i DK. Frå Århus bibliotek i 2008

Litteratursiden.dk har Ny norsk litteratur som aktuelt tema. Med mykje skryt og blant anna eit intervju med Oliver Møystad i Norla om korleis det kan bli som i tittelen ovanfor. Innkjøpsordning har dei ikkje i drottningriket, og bibliotekvederlaget deira er ikkje kollektivt som her. Dei ulike stipenda våre gjer vegen til debut kortare enn i Danmark, der det individuelle vederlaget ytterlegare utvidar kløfta mellom bestseljarane og dei jamne, sjå lista over Biblioteksafgiften for 2017!! (pdf).

Litteratursiden.dk har nok eit poeng, ja. Men noko vi manglar i Noreg er … Les mer «– Norsk litteratur er lige så klar og let at blive afhængig af som det vand, der springer af kilderne i de norske fjelde»

Litteraturen + Pressa = Usant

Skjermbilde 2019-06-07 11.55.13Ein litterær favoritt her i garden er 75-årsjubilerande Kjartan Fløgstad (som vi har vore innom i fleire ulike samanhengar). Vi saksar frå eit intervju i Klassekampen i dag (for abonnentar), der han kjem inn på dette med den synkande interessa for litteratur i norsk presse (også sånt har vore innom tidlegare):

«Hvordan har den litterære offentligheten forandret seg siden du debuterte? Les mer «Litteraturen + Pressa = Usant»

Ikkje bibliotek i alle fall

No har også Bjørnsonfestivalen i Molde hive seg på trenden med små kioskar for bytte av bøker. Her på bloggen har vi lenge vore kritiske til det meste av det vi har valt å tagge som minibibliotek, særleg det som firmaet «Little Free Libraries» i USA tener seg søkkrikt på. Sånt kan styrke illusjonane blant folk og politikarar om at verkelege bibliotek ikkje trengst lenger. Men i Molde held dei seg i alle fall unna ordet bibliotek.

Når eg blir bibliotekminister …

Her eit tvittra hjartesukk frå bibliotekaktivist Alan Wylie i London (Cllrs = Councillors = kommunestyremedlemmar).

Referansebibliotekaren i samfunnet

Tidsskriftet Bibliotek i samhälle, med undertittelen Biblioteksdebatt från vänster, har i nr. 1/2019 meldt ei US-amerikansk bok om referansearbeid i bibliotek: Reference Librarianship & Justice frå det interessante forlaget Library Juice (vi har gjennom åra skrive om fleire av bøkene deira).

Vi siterer frå bokmeldinga:

«Frågor som diskuteras rör sig kring referensbibliotekariens identitet i förhållande till det sammanhang hen verkar i: vilken roll har hen i arbetet för ett mer inkluderande och rättvist samhälle, hur kan hen verka?»

Bibliotek – ikkje for å tene pengar

Også i det svenske LO-tidsskriftet Arbetet er nedskjæringane på biblioteket i Stockholm eit tema. Her blir Hans Zetterberg, ein konservativ tidlegare sjefredaktør i Svenska Dagbladet, sitert:

«I Sverige har vi trott att det mest onödiga, politik och ekonomi, är det enda nödvändiga. Konst, naturvetenskap, litteratur, religion, moral, allt detta har ansetts oviktigt.»

Zetterberg såg och kritiserade hur svensk höger försökte använda marknadens logik på allting, trots att den egentligen bara passar i näringslivet. Överallt annars gör vi ju i allmänhet saker av helt andra skäl än för att tjäna pengar.»

Røe Isaksen, ytringsfridomen og biblioteket

Skjermbilde 2019-06-04 12.52.05
Bibliotekarar i USA drikk kaffi av slike krus. Sjå ALA Shop

Under bibliotekdelen av Litteraturfestivalen på Lillehammer for ei dryg veke sidan var ytringsfridom hovudtemaet. I dei siste par minutta av den generelle paneldebatten (video) handla det om utspelet til næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i Klassekampen 20. mai om behovet for ein ny ytringsfridomskommisjon. Paneldeltakarane på Lillehammer var skeptiske, men dette var berre rundt tjuefire timar etter Røe Isaksen sitt utspel. Men så i kronikken i Klassekampen i dag (for abonnentar) svarer medievitar Helge Rønning i eit større format.

Ministeren sitt poeng er at førre gjennomgang var tjue år sidan. I mellomtida har vi fått Internettets allmenne gjennomslag, med sosiale media og polarisering, hat-kultur, falske fakta osv. Men Rønning meiner situasjonen ikkje er prinsippielt ny og konkluderer: «Spørsmålet er altså om å nedsette en ny kommisjon er noen løsning? Viktigere ville det være å handle nå for å sørge for at forutsetningene for den åpne og opplyste offentlige samtalen styrkes.» (les heile, det er bra).

Det han viser til her er det nye sjette punktet til § 100 etter revisjonen av grunnlova i 2004: «Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for eit ope og opplyst offentleg ordskifte.»

Læt det kjent? Jau, det er unisont med den nyaste versjonen av §1 i biblioteklova: «Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.» 

Og her er det ein samanheng:

Les mer «Røe Isaksen, ytringsfridomen og biblioteket»

Kva med biblioteket når Thon & co. blir byplanleggjarar?

Skjermbilde 2019-06-03 22.29.24
Røkke fekk ikkje endre kulturhusplanen i Molde med gåva si. Sjå også nrk.no.

I mars åtvara vi mot å leggje bibliotek til kjøpesenter. Kor lurt er dét, sa vi, når kjøpesentra slit fleire stader? Når butikklokale blir ståande tomme og heile kjeder må stengje fordi netthandelen overtar stadig meir. Og når mange bysentrum blir mindre tilgjengelege for privatbilen.

Men så kjem det ein tekst på heimesida til Attack, «Bondefanget i smartbyen», som seier noko litt anna: Les mer «Kva med biblioteket når Thon & co. blir byplanleggjarar?»

Ingen dansk valkamp om biblioteket

Vi har i vinter, for tidsskriftet Bibliotekaren, skrive om den relative krisa i danske folkebibliotek. Eit symptom på dette kan det også vere når den utmerka danske kulturpolitiske nettstaden gjennom faktisk tjueto år, Søndag Aften, ikkje har meir enn dette å melde om biblioteket i valkampen som pågår:

«Kristendemokraterne er det eneste parti, som nævner bibliotekerne som en del af sin kulturpolitik. Ønskerne til bibliotekerne nærmer sig dog det selvfølgelige, samarbejde med uddannelsesinstitutioner, bibliotekarer skal kunne rådgive brugerne om både trykte og onlinematerialer. Der skal dog gøres en særlig indsats for at bevare biblioteker i landdistrikterne.»

Romanens veikskap og styrke

magdalenafjorden
Truleg lesbar i 2069

Vi delte nyleg ein sak om dei 100 romanane som er minst kasserte i verdas bibliotek. Med eit anna ord klassikarar på eit vis. Og vi har alle merka oss biblioteket på Lom sitt no landsomfattande prosjekt Moderne klassikarar. Ei imponerande liste med 25 romanar. Og mange av dei vil truleg «overleve» og på ein måte bli klassikarar.

Fordi, meiner den svenske litteraturkritikaren Peter Fröberg Idling i Klassekampens Bokmagasinet 11. mai (på nett for abonnentar): Les mer «Romanens veikskap og styrke»

Biblioteket på gåvebotnen

Skjermbilde 2019-05-30 13.06.18Klassekampen har i nokre oppslag sett på effektane av den blåblå regjeringa si gåveforsterkingsordning, ei ordning for å «stimulere til økt privat finansiering av kunst og kultur gjennom pengegaver. Pengegavene utløser en gaveforsterkning til mottakeren på normalt 25 prosent av gavebeløpet.»

Hovudsaka for Klassekampen er at mangemillionærar har fått mest. Fleire av dei har fått «store beløp til kulturformål som de selv har grunnlagt eller tatt initiativ til, og som på grunnlag av disse overføringene fikk utløst millionbeløp fra regjeringens gaveforsterk­ningsordning.»

Dette er interressant nok, men på ein bibliotekblogg finn vi også andre ting å ta fatt i: Les mer «Biblioteket på gåvebotnen»