Assange fakka, men «De virkelig skyldige går fri»

Skjermbilde 2019-04-12 12.02.20Slik konkluderer redaktør Mari Skurdal i leiaren sin i Klassekampen i dag. Ho minnar blant anna om ei av lekkasjane Assange kjem til å bli livstidsdømt for i USA, om ingen får stoppa dei, filmen frå helikopteret under og etter at dei i 2007 skaut og drepte mange sivile i Bagdad, blant anna ein journalist. På denne versjonen av filmen har dei lagt på undertekster, sjå også biletet her til høgre: «Look at all those dead bastards», seier ein. «Nice», svarer ein annan i helikopteret.

I desember hadde med-bloggar Mikael Böök eit innlegg i Hufvudstadsbladet og her på bloggen, med overskrifta – Stöd Julian Assange och ge WikiLeaks en trygg fristad i biblioteken. Elles har vi i over elleve år skrive om Wikileaks her på bloggen.

«… kunnskap og opplevelser de ikke visste at de lette etter»

Vi les anbodet på audiovisuelle løysingar til Nye Deichman i Teknisk Ukeblad, i ordelag vi ikkje akkurat er vane med:

«Konseptene vil omfatte lyd- og bildeløsninger, lysløsninger, samhandlingsløsninger, informasjonssystemer og multimedialøsninger. Mye av det som foregår på skjermene vil ifølge direktøren være interaktivt, og er ment å skape stemninger og en helhetlig opplevelse.»

Bibliotek der folk er

Korleis kan ein oppnå «bibliotek til alle» når filialdøden herjer og bokbussparken rustar ned? Peterals, Sveriges ivrigaste bibliotekbloggar, gjev oss i dag eit pop-up-bibliotek i Detroit, USA, på eit myntvaskeri (det ser ut til at det framleis heter det på norsk). Der når biblioteket folk og grupper som er lite vane med bibliotek og som ikkje eingong har tenkt over kva dei kan bruke biblioteket til.

I 2014 intervjua vi ein ekspert på bibliotektenester til ikkje-brukarar, John Pateman, for Bibliotek i samhälle.

New York: Enorm støtte frå grasrota, men kan det redde bibliotekbudsjettet?

Ei meiningsmåling syner at biblioteka i metropolen har praktisk talt full støtte frå innbyggjarane på fleire felt. 93% meiner biblioteket er ein «cornerstone of all New York City communities» og 84% at budsjetta bør aukast. Men trugsmåla er mange; nedslitne lokale, auka kostnader og auka etterspurnad. Kan likevel biblioteka bli prioritert i budsjettforhanlingane for 2020? 

I fortsetninga av språkkafeen

Skjermbilde 2019-04-08 18.58.33Fredag hadde Klassekampen ein tosiders om at «Mangel på kunnskap blant innvandrerkvinner går på helsa løs. Feza Nibigira gikk i årevis uten å få informasjon om helt enkle ting, som prevensjon og bind.» Men no er ho «en av dem som jubler over at Trondheim nå får et eget internasjonalt kvinnehus, hvor innvandrere i tillegg til språkkurs kan få grunnleggende helseinfo, om kosthold, prevensjon, tamponger og bind og forskjellen på virus og bakterier.»

Og vidare: «Ingen forklarte meg hvordan systemet fungerte med legevakt, fastlege og nattapotek. Jeg fikk heller ingen informasjon om prevensjon. …  I flere år visste hun ikke om bind og tamponger. I stedet brukte hun, som mange venninner, … Les mer «I fortsetninga av språkkafeen»

Tida inne for «sivil lydbok-ulydnad»!

Skjermbilde 2019-04-08 12.03.36
Frå den nyaste «steingrunn-boka» til Dag og Tid

NB: Sjå også bloggpost 12.4.19: Fritt fram for biblioteket som «lydbokforlag».

Deichman annonserer CD-fritt e-lydboktilbud, men berre på engelsk, ikkje på norsk. Og biblioteksjef Knut Skansen er klar på grunnen til denne pinlege mangelen ved det største biblioteket i kongeriket, og ved alle dei andre, nemleg «motviljen han og resten av biblioteknorge opplever fra Den Norske Forleggerforening, som ennå ikke har gått med på å åpne for utlån av norske e-lydbøker på folkebibliotekene.»

Her på bloggen meiner vi no at biblioteka bør opplyse, instruere og tilby utstyr og programvare så folk kan lage sine eigne lydbøker.

Metoden finst i ein mooc frå … Les mer «Tida inne for «sivil lydbok-ulydnad»!»

– Biblioteket må ta heim bokvalet

Skjermbilde 2019-03-30 21.34.10.png
Fleischer er engasjert i bibliotekspørsmål. Her på ein e-bokdebatt i Örebro i 2014

Den nylege svenske debatten om bokval, der ein debattant åtvara mot å kjøpe faglitteratur som ikkje er «vitskapeleg», har kome ned på jorda. Her på bloggen var Mikael Böök tydeleg på at «bekännelselitteratur» ikkje er vitskapeleg, men likevel avgjerande viktig å ha i biblioteket.

Historikaren Rasmus Fleischer skriv i Expressen om endå ei omstridt «helsebok» som finst i mange bibliotek, der foreldrar til autisiske barn får råd om å gje dei utspedd klordioksid. Med alvorlege skadar som resultat.

>> Sjå også sak på Fleischers blogg Copyriot.

Men Fleischer går vidare og peiker på ein viktig årsak til dette uføret, nemleg at stadig fleire bibliotek set ut bok- og mediavalet til kommersielle leverandørar: Les mer «– Biblioteket må ta heim bokvalet»

Nye og gamle nål-i-høystakken-metodar

M24 skriv NRKs Lars Kristiansen relativt utfyllande om kunstig intelligens (KI) innan journalistikken. Om det kjem brått på kor mykje robotane alt bidreg med til nyhetsbiletet må dei meir kjenslevare gjerne ta sentralnervestimulansar og/eller gode pausar under lesinga. Og dei med datasystem som slit med å navigere blant nokre tusen bøker i eit bibliotek kan få anfall av avundsjuke på journalistar som no bruker KI til å søkje i verkeleg store datamengder, og som finn resultat med stor presisjon.

Samtidig les vi på forskning.no om bruken av digitale visualiseringsverktøy i høgare utdanning og forsking. Vil dette overta … Les mer «Nye og gamle nål-i-høystakken-metodar»

Fakta eller «vidunderlige løgnehistorier»?

Skjermbilde 2019-04-05 14.39.19
Faktalitteraturen var nok viktigare før. Klikk og kikk

Danske bibliotek er på banen med ein stor kampanje der hovudbodkapen er «Fakta uden fake – som ingen andre steder». Indirekte polemiserte vi mot dette nyleg ved å meine at biblioteket, i alle fall norske, har abdisert som den store faktaleverandøren etter at Google overtok det aller meste av «referanseoppgavene».

I går tillot seg ein dansk reklamemann, på nettstaden Dansk Markedsføring å meine noko av det same; at biblioteket er mest skjønnlitteratur og dermed meir «vidunderlige løgnehistorier» enn fakta. Sjølvsagt hadde direktøren for Danmarks biblioteksforening ein replikk til dette, og, som vi sist skreiv, har dei i Danmark nokre fleire motargument enn her i landet.

 

Trine viktigare enn Siv?

Michel Steen-Hansen, direktøren i Danmarks Biblioteksforening, bloggar i dag om kulturpolitikken versus finanspolitikken i eit par-tre generasjonars tilbakeskuande perspektiv. Utgangspunktet hans er ein artikkel i Information, som vi ikkje har tilgang til, men der det handlar om den offentlege kulturpolitikkens barndom på tidleg 1960-tal (litt seinare her i landet) og ein sosialdemokratisk profeti på den tida om at «undervisningsministeriet og kulturministeriet vil blive mere betydningsfulde ministerier end finans- og økonomiministeriet». Men slik skulle det ikkje gå, for å seie det mildt …

Steen-Hansen (?) konkluderer: «Allerede fra midten af 1960’erne og især i 1970’erne kom velfærdsstaten i økonomisk krise, og man begyndte at bekymre sig om, hvordan man overhovedet skulle føre projektet videre. Dermed mistede kulturpolitikken også tyngde – og i de seneste år er kunsten blevet indlemmet i konkurrencestatslogikken.»

Og då er det berre logisk at Kommunal Rapport nokre minutt seinare fortel oss at «Å ha kultur for justering vil være til det beste for innbyggerne når endringstakten stadig øker i Kommune-Norge.»

Fritt Ord har skjønt det

Dei har gjeve støtte til formidling og debatt i bibliotek i fleire år, og i dag, på lista biblioteknorge, forsøker Fritt Ord igjen å løfte fram «debattbiblioteket». Frå utlysingsteksten:

«Hvilke tema rundt andre verdenskrig i Norge er fremdeles tabu? Hvilke kanoniserte skjønnlitterære verk om krig har fortsatt relevans i dag? Hvordan preger krigserfaringer dagens norske samfunn? Hvilken rolle kan litteraturen ha i forsoningsprosesser etter krig? Er Norge en fredsnasjon? Hvordan formidler man best krigslitteratur overfor barn og unge? Hvordan behandler litteraturen fremmedkriger-problematikk?»

Biblioteket og rikspressa

Skjermbilde 2019-03-29 12.08.57

I tilbakelent fredagsmodus kom vi til å søkje i Atekst etter saker om bibliotek* (trunkert) i riksavisene (papir) dei siste 365 dagane. Så såg vi på det same for ti år sidan, mellom dei same datoane i 2008-9, og fekk desse to tabellane.

Vi og fleire med oss har meint og sagt at det er meir bibliotekstoff i avisene no, men det stemmer altså slett ikkje. Nedgangen er på nesten 40 prosent. Men rekkjefølgja er heilt kasta om på. Aftenposten og Dagbladet er (også her) skuggar av seg sjølve, mens Klassekampen og Dagsavisen er på topp. Morgenbladet har skvisa ut A-Magasinet, mens Vårt Land held seg imponerande stabilt.

16 av dei 45 treffa i Finansavisen handlar om rangeringar av Bibliotekbaren på Bristol i spalta Lunsjguiden. Så det finst feilkjelder.

Dei vidare detaljane overlet vi til masterstudentar på Bislet i beita for noko å skrive om. Til dømes: Kor stor del er skandaleoppslag om kassering av bøker?

PS: Følg bloggen via epost, saman med p.t. 753 andre: Gå til kolonna til høgre og skriv inn e-postadressa di.

 

UK: Oppheving av gratisprinsippet neste krisetiltak?

Huffington Posts britiske utgåve har vore i East Sussex og sett på bibliotekkrisa. Der har fylkesrådet sendt ut eit skjema der dei spør folk om kva for tiltak dei kan akseptere i neste runde med innsparingar. Eitt av alternativa er om dei kan tåle årsavgift for bibliotekbruk, under føresetnad om at biblioteklova sitt gratisprinsipp blir oppheva.

I artikkelen får vi nye tal for nedskjeringane sidan 2010: Minst 846 færre bibliotek, mellom 8 og 10 000 færre «professional library workers». Og om lag 400 tidlegare offentleg drivne bibliotek er blitt «community-run», som er bibliotek-nytale for at dei er overtekne av frivillige, stort sett amatørar.

Bibliotek i kjøpesenter – kor lurt er det no?

Skjermbilde 2019-03-27 23.39.28
Frå historias beste kjøpesenterfilm. Klikk og kikk

Eigarane og dei tilsette på norske kjøpesenter er einige om to ting: At det går dårlegare for kjøpesentra – og at løysinga er «fleire opplevingar». Ut over ekstasen ved å shoppe, sjølvsagt. Nyleg skreiv E24 om Lagunen i Bergen, der ein ny kino skal gjere susen. Og i dag i fagforbundet Handel og Kontor sitt organ HK-nytt nr. 3/19 (berre på papir) kan vi lese at på senteret Fornebu S i Bærum har dei, i påvente av eit eventuelt kommunalt bibliotek, «fått et område i underetasjen til å lage et byttebibliotek.»

Etter det vi kan sjå er ein Bærumfilial på Fornebu lite aktuelt før etter 2035, i beste fall. No skal dei endeleg ruste opp Rykkin, etter fleire år med nedleggingstrugsmål. Og til dømes Ski bibliotek flytter om fire år ut av dei berre 17 år gamle lokala i Ski storsenter. Dei noverande er dårleg eigna for arrangement og som møteplass.

Og imens held suksessen til netthandelen fram og framtida til i alle fall privatbilbaserte sentra har vore ein god del lysare enn i dag. I USA er kjøpesenterdøden (Dead Malls) omfattande. Kor bra er det å vere bibliotek i eit kjøpesenter der butikkar – og folk – blir færre?

Ein del norske folkebibliotek er solid integrerte i kjøpesentra. Til dømes … Les mer «Bibliotek i kjøpesenter – kor lurt er det no?»