Yale-studentar for fysiske bøker

Skjermbilde 2019-04-25 22.01.25Vi les i Washington Post at ved eitt av biblioteka på eliteuniversitet Yale i New Haven, Connecticut, ville leiinga fjerne rundt to tredelar av dei fysiske bøkene for å få plass til fleire sitjeplassar. Men både studentar og fleire fakultet reagerte på dette. I ein underskriftaksjon meinte nærmere eitt tusen studentar at dette ville redusere høvet deira til å «browse» og bruke boksamlinga. Fleire bibliotekbrukarar kom med sterke personlege vitnemål om kor viktige dei fysiske samlingane er.

Biblioteket spreidde så eit rekneark med titlar der brukarane fekk meine noko om kva som absolutt ikkje måtte flyttast. I eit kompromiss blir no 60 000 og ikkje 40 000 bøker verande (av i alt 150 000).

Eit vendepunkt for open publisering?

Skjermbilde 2019-04-24 00.30.11
Frå endå ei sak på Khrono.no i dag. Klikk og kikk

Ting kan tyde på at den norske avtalen med Elsevier kan bli starten på eit internasjonalt vendepunkt i favør av Plan S i Europa og kan hende også Open Access globalt. På Khrono.no i dag skriv vise- og prorektorar for dei fire største norske universiteta, dei som under leiing av Unit tok del i forhandlingane med Elsevier, blant anna: 

«Det betyr to av fire publiser- og les-avtaler nå er i havn. Vi kan nå være i en unik posisjon til å være med å påvirke utviklingen av landskapet rundt åpen publisering. Dette er et landskap som er langt ifra ferdig utformet – mye er i spill i endringsprosessen vi nå står midt inne i. Vi må følge med på hvordan de inngåtte avtalene vil virke, og ikke minst se på resultatene av øvrige pågående forhandlinger.

Tidligere trakk vi frem at forskersamfunnet og forlagene i fellesskap må komme frem til nye modeller som fremmer åpen tilgang, god kvalitet og internasjonalt forskningssamarbeid. Publiseringsavtalen med Elsevier viser at dette lar seg gjøre, og gir nye muligheter for å fremme norsk forskning internasjonalt.»

Elsevier-avtalen skaper overskrifter internasjonalt

Skjermbilde 2019-04-23 14.04.59Units avtale med Elsevier er blitt ein topp-sak i media-delen til Financial Times. Vi siterer:

«Under the two-year Norwegian pilot “open access” publishing agreement, research from academics associated with Unit will be freely accessible. Rather than charge a subscription fee for access to its journals, which is how the publisher has structured most of its deals, Elsevier will bill the Norwegian institutions for the close to 2,000 articles they expect to publish each year.»

Og Gino Ussi, Elsevier-direktøren, seier til CISION PR Newswire: Les mer «Elsevier-avtalen skaper overskrifter internasjonalt»

Nybø om Elsevier-avtalen

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V), som gjorde ein framifrå innsats på Stortinget då Plan S var tema i ein interpellasjonsdebatt, sier no i ei pressemelding frå Regjeringa:

«– Avtalen viser at når den norske universitets- og høyskolesektoren står sammen, kan den oppnå mye i forhandlinger med store, internasjonale konsern. Men avtalen viser også at det er en jobb som gjenstår, hvis vi skal nå målet om at alle norske artikler finansiert av det offentlige skal være åpne innen 2024, sier Nybø.

Avtalen med Elsevier er i tråd med intensjonene i Plan S, det felleseuropeiske initiativet for å sikre åpen tilgang til offentlig finansiert forskning.

– Det er en klar sammenheng mellom nasjonale retningslinjer, forhandlinger med forlagene og Plan S. Det er dette samlede presset som nå kommer fra flere land, som bidrar til at internasjonale konsern revurderer forretningsmodellene sine. Jeg håper denne avtalen også vil bidra til at vi lykkes i forhandlingene vi fortsatt står oppe i med andre forlag, sier Nybø.»

Siste nytt: Elsevier-avtale for norske bibliotek

200px-Elsevier.svgDå vi i vinter for tidsskriftet Bibliotekaren intervjua Nina Karlstrøm på Unit om stoda for dei norske avtalane rundt Open Access og Plan S, var det mykje positivt på gang, men tidsskriftforlaget Elsevier representerte baksida av medaljen. I Noreg var avtalen på overtid og Sverige og Tyskland hadde brote. Karlstrøm rekna med det same i Polen og Irland og ved blant anna University of California. Men Unit hadde ikkje gitt opp. Ho sa klart ifrå: – Vi samtaler med alle vi.

Og no er det offisielt: «Unit inngår historisk avtale med Elsevier», heiter det i dag på heimesida til Unit. Dei karakteriserer det som ein pilotavtale som vil løpe i to år. Nina Karlstrøm stadfestar detaljane til oss i ein e-post: Les mer «Siste nytt: Elsevier-avtale for norske bibliotek»

Stopp for tidsskrift hos Narvesen – og biblioteka

avisk10sk
Står no i Reitangruppens HQ i Oslo. Kjelde: Moss Avis 17.10,.81

Stort sett berre Dagsavisen og initiativtakaren, Kulturrådet, har skrive om dette. Dagsavisen har blant anna intervjua generalsekretær Bente Riise i Norsk Tidsskriftforening og Fritt Ord-sjef Knut Olav Åmås om den nye støtteordninga for «tidsskrift og kritikk». Det viser seg å vere to problem her; at innkjøpsordninga, som følgje av den nye ordninga, fell bort, noko som rammar biblioteka som ikkje lenger vil få eit trettital kulturtidsskrift gratis, og samtidig at den svenske distributøren Tidsam seier opp avtalen med norske tidsskrift.

I eit år no har det vore diverse kromspring som vi har forsøkt å dekkje her på bloggen. Vi skal forsøke i framtida også.

Digitalisering under press

Skjermbilde 2019-04-22 17.48.33
Digitalisator frå Sinai

I påska rapporterte Reuters om eit bibliotekarbeid som pågår i eit austleg-ortodoks kloster frå femhundretalet på Sinai-halvøya i Egypt. Over fire tusen gamle bøker blir digitaliserte med særs høg kvalitet, i tillegg til at materialet blir katalogisert for første gong. Blant anna finst det svært tidlege kopiar av ulike kristne evangelium i samlinga.

I det aktuelle tempoet vil prosjektet ta ti år, men Den islamske staten har stått for terroråtak ikkje langt unna, og sjølv om Egypts president al-Sisi har utnemnt ei koptisk kristen kvinne til guvernør for ein liten provins, gjev han flest pro-islamske politiske signal. Så det kan haste å fullføre digitaliseringa.

PS 26.4.19: Uavhengig av kvarandre har to tilsynelatande ekspertar på dette Katarinaklosteret og bokskattane derfrå gjort oss merksame på kor viktig klosteret er, særleg på grunn av eit unikt dokument, Codex Sinaiticus. Men dette blei på ulike måtar fjerna og delt i fleire omgangar og finst i dag ved tre musé og bibliotek i Europa. Berre nokre få sider av det finst i Katarinaklosteret: Les mer «Digitalisering under press»

Lydbøker med lekkasjar

fullsizeoutput_114fVi skreiv nyleg om Deichman sitt nye tilbod om engelskspråklege elektroniske lydbøker. På mobilen møter lånarane tenesta i form av appen Libby. Alt blir administrert av det US-amerikanske firmaet OverDrive Inc. via nettstaden deira, men visuelt tilpassa oslofolket: https://deichman.overdrive.com. I Stavanger har biblioteket hatt dette sidan 2010, og som tidlegare journalist i Norsk Bibliotekforening fulgte vi denne utviklinga gjennom fleire oppslag. Mange svenske bibliotek har vore kundar i fleire år, og der skal no også svenske e-bøker og e-lydbøker kome med denne appen.

Men i førre veke las vi på den etablerte media- og teknologinettstaden CNET.com om tekniske og menneskelege veikskapar som kan ramme lånarar ved bibliotek som på denne måten set bort strøymetenester fullt og heilt til private firma, ofte på den andre sida av kloden. Igjen er det personvernet det handlar om. CNET bruker OverDrive som eit døme, men det kan gjelde fleire. Vi omset delar av artikkelen: Les mer «Lydbøker med lekkasjar»

Om krimforfattaranes sviktande bibliotekkunnskapar … eller?

gult påske fjell bibliotek
G O D   P Å S K E !

>> Etter denne publiseringa har vi tatt endå 5 krimforfattarar på fersken: Jørgen Brekke, Hans Olav Lahlum, Alexander McCall Smith og Mick Herron

Bibliotekaren og biblioteket er ganske ofte til stades i skjønnlitteraturen. Sjølvsagt har vi sånt som «Liket i biblioteket» av Agatha Christie, men sjeldan finn vi ein bibliotekar i helterolla eller biblioteket som anna enn åstad for meir eller mindre løynd romantikk (og trenden med færre og lågare reolar vil setje ein stoppar også for dette).

Og så har vi bibliotekarmetaforen, tydelegvis veleigna til å kontrastere og dermed framheve helten i historia, men heller ikkje meir (sjølv om Dag Solstad ope innrømmer å ha brukt bibliotekarmetaforen på hovedpersonen i «T. Singer», som verkeleg ikkje kan kallast helt).

Men bibliotek og bibliotekarar kan også inngå i intrigar, ikkje minst i kriminalsjangeren. Men her gjer mange forfattarar det vanskeleg for seg. Utfordringane vi tenkjer på går hus forbi hos forlagskonsulentane, men ikkje hos bibliotekarane, noko dette skal handle om: Les mer «Om krimforfattaranes sviktande bibliotekkunnskapar … eller?»

– Biblioteka forstår seg ikkje på falske nyheiter

Skjermbilde 2019-04-14 06.28.11Ein artikkel på Goethe Insitut si heimeside handlar om biblioteka sin kamp mot falske nyheiter og informasjon, mykje basert på artikkelen «Why librarians can’t fight fake news» i Journal of Librarianship and Information Science av M. Connor Sullivan, bibliotekar ved Harvard. Sullivan har mista trua på at bibliotek og bibliotekarar har noko særleg å stille opp imot dette trugsmålet. Han meiner blant anna at dei «framleis er for overflatiske» på dette feltet. Vi omset frå artikkelen til Goetheinstituttet:

«Ifølge Sullivan manglar biblioteka … ei djupare forståing av kva feilinformasjon er og korleis det påverkar aktiviteten i hjernen. Bibliotekas tidlegare arbeid på dette feltet har ofte antatt at å tilby sann informasjon er den beste måten å motverke falske nyheiter på. Men «den gode informasjonen» fyller ikkje eit tomrom, det må i staden vinne over falske nyheiter som alt er forankra i hovudet. Forskarar har kome til at … Les mer «– Biblioteka forstår seg ikkje på falske nyheiter»

Bibliotekarnærkontakt av tredje grad

Danmarks biblioteksforening har sett nærare på rapporten National analyse af bibliotekstilbud til ungdomsuddannelserne. og konkluderer:

«… jo tættere biblioteket, bibliotekaren og bibliotekstilbuddene er på eleverne, jo større er sandsynligheden for, at de opnår større akademisk succes, at de får fremmet indlæring, karaktergennemsnit, informationssøgningskompetencer, studiekompetencer og gennemførelse af studiet. Den nære relation mellem elev og bibliotekar fremhæves som eksempel på, hvordan bibliotekaren kan blive en ekstra ‘voksen’ til at støtte eleven i sin uddannelsesrejse.»

Norske lydbøker: Mest børs, lite katedral

Skjermbilde 2019-04-12 15.40.31
Ambrosius av Milano var den første som las «stille». Burde vi stoppa leseutviklinga der? 😉

Ikkje berre biblioteka slit med å få tak i lydbøkene, det gjer også kundane til dei tre ulike lydbok-appane, bundne til like mange grupper av forlag. Titlar på tvers av appane førekjem ikkje. «… det tyder på at aktørene i forhandling ikke ser seg tjent med å komme til enighet», sa medievitar Terje Colbjørnsen, Oslomet, til Klassekampen i går. Og vidare: « … forlagene kan tjene på å holde lydbøkene sine i egne strømmetjenester for å sikre seg eksklusivitet over noen titler.»

I dagens avis (berre for abonnentar) seier stortingsrepresentant Kristin Ørmen Johnsen (H) at ho vil vurdere boklova på nytt (lovforslaget til Stoltenberg II blei stoppa av Solberg etter valet i 2013): Les mer «Norske lydbøker: Mest børs, lite katedral»

Fritt fram for biblioteket som «lydbokforlag»!

Skjermbilde 2019-04-12 15.44.44
Rjukan bibliotek 2007

Måndag denne veka skreiv vi: Tida inne for «sivil lydbok-ulydnad»! Som over 350 har lese.

Utgangspunktet var at forhandlingane med Forleggerforeningen om e-bøker til bibliotek har gått solid i stå. Men no finst det lett tilgjengeleg utstyr og program så folk relativt enkelt kan lage sine eigne lydbøker, så lenge dei ikkje blir spreidde utafor den private sfæren (famile og nære vener). Eventuelt kan du også, som privatperson, skjere opp den nyleg innkjøpte påskekrimmen, skanne og overføre han til lyd og ta han med på skituren. Dei verkeleg tolmodige kan sjølvsagt også lese inn sjølv …

Men så: Vi avslutta måndag med at bibliotek ikkje har lov til å låne ut slike lydbøker, for det blir langt utafor den private sonen. Før vi kom på andre tankar: Det finst jo mengder av digitale tekster «i det fri», alt frå dei nedlastbare på bokhylla.no til forskingsartiklar i Open Access. Og dette kan vel bibliotek omgjere til lyd og låne ut?

Vi spurde juss-avdelinga på Nasjonalbiblioteket og fekk dette stadfesta i dag: Les mer «Fritt fram for biblioteket som «lydbokforlag»!»

Biblioteket og kommunevalet?

Skjermbilde 2019-04-12 14.20.39
Frå eit sannsynlegvis fiktivt parti i USA: «Make America Read Again»

Tittelen ovanfor kjem med eit spørjeteikn, for ifølge ein kommentar i går av debattredaktøren i Kommunal Rapport har biblioteket og kommunevalet lite med kvarandre å gjere. Ifølgje  meiningsmålinga Helsepolitisk barometer (pdf) er det, ikkje overraskande, helse og omsorg som opptar folk klart mest før valkampen. Og dét meir enn nokon gong tidlegare. Kultur (medrekna bibliotek) ligg lågt; berre éin prosent meiner dette er viktigast.

Men vi får leggje til at dei over to tusen respondentane ikkje blei spurde spesifikt om kommunale og/eller statlege tilbod. Og når det denne gongen er kommuneval, så må likevel større endringar på bibliotekfeltet kunne bli valkampsaker, som nye lokale eller nedleggingar av filialar. For ikkje å seie forsvar for bevaring av tidlegare hovudbibliotek som filialar når kommunar skal fusjonere.

PS: Det er ikkje samsvar mellom tala i artikkelen i KR og i presentasjonen, og KR svarer ikkje på dette når vi spør kvifor. Men tendensane er likevel klare.