Aretha F er borte. Vi kunne ha delt og delt på Facebook, men der er vi ikke lenger, så derfor her. Siden dette blir litt søkt på en blogg om bibliotekpolitikk, begrenser vi oss til å lenke til ei samling på 83 CD-er, 2 DVD-er og ei lydbok på biblioteket i hjembyen hennes, Detroit. Og til en bloggpost på tilsvarende institusjon i Los Angeles. Og et støkke i The Nation. Og til et klikkbart snipp fra en film vi husker så godt.
Forfatter: Anders Ericson
– Forstår ikke hvorfor papirbøker fortsatt er på moten
Under denne tittelen ble Britt Andersen, professor i allmenn litteraturvitenskap ved NTNU, intervjua i Adresseavisa 14. august (veldig lite på åpent nett der i gården). Likevel er det ikke hun som sier dette, men en tilfeldig turist fra Karmøy (på Adressa-desken tenkte de nok at Karmøy-utsagnet ville få flere til å lese saken. Akkurat som vi tenker … ). Professor Andersen, derimot, siterer mye interessant fra 2017-utgaven av Norsk mediebarometer. Her noen highlights fra intervjuet med henne: Les mer «– Forstår ikke hvorfor papirbøker fortsatt er på moten»
Hvor ble det av debattbiblioteket, del 3
>> NB: Teksten er oppdatert og utvida 20. august kl. 11.55.
Vi har i to blogginnlegg siden februar sett på bibliotekstatistikken for 2016 og 2017 og måttet konstatere at trass i fire år med lovpålegg og mange millioner i støtte fra både NB og Fritt Ord, makter bare et fåtall store og mellomstore bibliotek jevnlig å arrangere debatter og gode samtaler. Det aller meste av arrangementene i bibliotek er forfatterbesøk med opplesinger, foredrag og arrangementer i sekkeposten «opplæring».
Oppdatering 20.8.:
Men faktisk kan tilstanden være enda dårligere. Noen bibliotek i småkommuner opererer med tall på høyde med bibliotek i større byer, og blant disse har vi gjort tre stikkprøver, etter modell av Marite Juuls undersøkelse, (se innlegget hennes på nettforumet biblioteknorge for to år siden): Les mer «Hvor ble det av debattbiblioteket, del 3»
Hinduistisk vitenskap og robot-artikler
I sommer har blant annet Klassekampen tatt for seg et forslag fra studentorganisasjonen SAIH om «avkolonisering» av pensum ved UH-ene. De mener, ifølge KK, at flere fag bør «ta inn et større mangfold på sine pensumlister. Målet har vært å blant annet «unngå å reprodusere en ensidig vestlig kunnskapsforståelse». Det etablerte vitenskapssynet har vært karakterisert som «mannlig, vestlig og hvitt».
Vi for vår del støtter oss på Bjørn Vassnes når han i samme avis 9. august skriver (ikke på åpent nett): «Vitenskap er en singulær hendelse, akkurat som livet synes å være … , noe som kun har oppstått en gang. Noen vil protestere på dette, og hevde at vitenskap har oppstått i flere kulturer – men da er det ikke vitenskap det handler om, men ting som målinger … og ulike teknologier».
Så til Morgenbladet 10. august (papirutgaven) som har oversatt en artikkel fra Die Zeit der ingressen sier det vesentligste: «India opplever en bølge av pseudo-vitenskap og bisarr historieforfalskning. Det ligger en politisk strategi bak forsøkene på å gi religionen æren for vitenskapelige nyvinninger».
I vitenskaps- og i bibliotekmiljøet har de lenge diskutert kvaliteten på mye av fagfellevurderinga som finner sted, og problemet med maskingenererte bøker og artikler. Men det er altså mer i kjømda, mye mer.
Hvor ble det av debattbiblioteket, del 2
I ymse aviser får vi i dag det glade budskap fra Fritt Ord om 2,3 millioner som, etter søknad, tilfaller norske bibliotek til formidling av litteratur «blant annet gjennom paneldebatter, foredrag, forfattersamtaler og diskusjonsforum». De har gjort liknende ting i flere år, og ønsket om debatt, samtaler og diskusjon har vært sentralt hele veien. Nasjonalbiblioteket gir årlig enda mange flere prosjektmillioner til «debattbiblioteket». Men har det gitt resultater?
For et halvt års tid siden spurte vi derfor her på bloggen (retorisk), med utgangspunkt i 2016-statistikken: Hvor ble det av debattbiblioteket? I halvparten av biblioteka fant vi det i alle fall ikke. Nå har vi sett på tilsvarende for 2017, men finner få tegn til forbedring: Les mer «Hvor ble det av debattbiblioteket, del 2»
Helt i hundreogtjueseks
Den viktige indiske bibliotekguruen Ranganathan, også kjent for biblioteklova over alle biblioteklover, ville vært 126 år i går. Noe som feires hvert år, særlig i hjemlandet.
Her på bloggen er han tidligere nevnt i to artikler.
Falske fakta: Fra 4 cm feil til verdens største forelda fagbibliotek
Oversetter Inger Sverreson Holmes sier til Dagens Næringsliv: «Det hender jeg retter korrekturfeil i bøkene, må jeg innrømme, også i bibliotekbøker» (dato ukjent, men sitert i Vårt Lands klippspalte 2.8.).
En del blir opprørt over sånt. Kanskje mange av de samme som offentlig, ofte i svært seriøse organer, mener at bibliotekbøker bare unntaksvis kan kasseres. Mange bibliotekarer vil nok også reagere på denne typen bruk av rødblyant.
Men vi har et par motargumenter.
Samtidig som vi ikke kan unngå å komme inn på den ofte uteglemte baksida av Bokhylla.no-medaljen: Les mer «Falske fakta: Fra 4 cm feil til verdens største forelda fagbibliotek»
Oppløftende fra Oslo Høyre
I et leserinnlegg i Klassekampen 4. august skriver Høyrepolitikerne Anne Christine Kroeplien og Geir Kvarme at «Det bør etableres bibliotek i øst, sør, nord og vest i Oslo. Det nye hovedbiblioteket i Bjørvika bør utelukkende brukes til bibliotekets aktiviteter.»
Dette må for det første forstås som at de mener det er for få filialer. Noe det er vanskelig å være uenig i. I Oslo går det 37.000 mennesker på ett bibliotek, mens i for eksempel Helsinki er tallet 16.000. Og Høyre går altså imot det rød-grønne byrådets vedtak om at 40 prosent av arealet til det nye hovedbiblioteket skal leies ut for å spare penger. Dette bygger kanskje på oppdagelsen i fjor om at utleie kan bli et tapsprosjekt?
Kulturministerens bibliotek – del 2
>> 12.3.2020: Ny og viktig utvikling i denne saka.
For et par uker siden måtte vi, basert på et intervju i Vårt Land med Venstres nestleder Terje Breivik, spørre oss om det kan stemme at kulturministeren vår har ordna det private biblioteket sitt etter ISBN-nummer, Vi maila også Breivik, men forgjeves.
Men lørdag var Trine Skei Grande gjenstand for det store portrettintervjuet i Dagbladet. Og her kan vi lese følgende (ligger ikke på nett):
Les mer «Kulturministerens bibliotek – del 2»… ein av våre få prekære intellektuelle
Vi som tinger Dag og Tid har lenge visst at det gikk mot slutten for Walid al-Kubaisi, for i den faste spalta hans har vi bare fått repriser, forklart med alvorlig sjukdom. Når bladstyrar Gjerdåker i dag skriver varmt om ham, minner han blant annet om et dikt som Kubaisi har oversatt, der vi blir presentert et bilde av biblioteket, knytt til drømmen om frihet, som er vel verdt å ta med seg. Nasjonalbiblioteket har digitalisert samlinga «Gleden er ikke mitt yrke» av syreren Mohamed Al-Maghout og diktet «Den foreldreløse».
Når presidenter satser på bibliotek
I Norge følger vi dårlig med på hva som skjer i Frankrike, utenom sykkelløp og vinsmaking. Og franske bibliotek, hvem har peiling på det? Men i den norske utgaven av Le Monde Diplomatique denne måneden har de ei dobbeltside, med tittelen Verken bøker eller lesing, om ingenting mindre enn arbeidet med en nasjonal bibliotekplan – på president Macrons ordre. Men den blir ikke bedre av den grunn. Enden på chansonen blir også her: Ut med bibliotekarene og inn med de frivillige, som i UK og Nederland.
På nett for abonnenter, og for abonnenter på Klassekampen, der LMD er månedlig bilag.
Artikkelen er kanskje oversatt av en som ikke har vært på et bibliotek siden tidlig 70-tall, for å påstå at «kartoteket» er bibliotekarenes viktigste verktøy, er solid misvisende. Det hele blir litt springende, men alt i alt får vi diskusjonen, om igjen, om biblioteket skal spre kunnskap og kultur eller være etterspørselsstyrt. Også i Frankrike skal det bli en møteplass; «et tredje sted».
>> NB: Ytterligere kritikk av oversetting, se nederst.
Det mest oppsiktsvekkende er vel at sjølveste presidenten er pådriveren: Les mer «Når presidenter satser på bibliotek»
The Guardian om finske bibliotek
Deb britiske avisa har hatt en god del skarpe artikler om bibliotekkrisa i øyriket. I mai gjorde de en sak om bibliotek i Finland, for liksom å gni det inn. Her får vi presentert både det nye hovedbiblioteket i Helsinki og en del andre bibliotek. Inklusive lenke til et oppslag om et bibliotek med karaokescene … The times they are a’changing …
– – –
Biblioteket i Borgå / Porvoo er et av mange flotte bibliotek i Finland, men når det gjelder litteratur om EU framsto det som en propagandasentral for Unionen. Da vi etterlyste den EU-kritiske litteraturen, ble vi sendt ut på en lengre leiteaksjon blant reolene. Det er riktignok noen år siden.
Bli med å overvåke overvåkerne
FAIFE er for mange kjent som ei gruppe i IFLA som jobber med ytringsfrihet etc., faktisk siden seint 90-tall, og da med eget kontor i København (der bloggeren intervjua dem for Bok og bibliotek). Kontoret er for lengst historie, og den nye bloggen deres tyder ikke på all verdens aktivitet. Men plutselig dukker det opp på postlista deres (der hvem som helst kan melde seg på), en innbydelse fra Florida International University til å delta i global kartlegging av sensur, brudd på intellektuelle rettigheter, politisk overvåking, filter på Internett osv.
> > Se også kommentarfeltet nedafor
Bokstavelig talt er dette kartlegging, for de legger løpende inn forekomstene på et verdenskart. Klikk krysset i den gule sirkelen oppe til venstre for å se typene av overgrep som basen inneholder.
Ett eksempel er fra Spania i høst: Les mer «Bli med å overvåke overvåkerne»
Norske avislesere fortjener bedre (R)
Ja, det blir reprise på reprisene å blogge om blindsoner eller ikke-saker i norsk presse. Pål Steigan skriver i dag om BRICS 2018 – et viktig møte du ikke hører om. Og det stemmer: Et søk på «BRICS» i Atekst for juli 2018 viser: Les mer «Norske avislesere fortjener bedre (R)»
Patronene og vi
Patron: “Your library is too crowded and noisy!”
Me: “Thanks!”
— Drunkest Librarian (@DrunkestLibrary) July 28, 2018
