Lydbøker med lekkasjar

fullsizeoutput_114fVi skreiv nyleg om Deichman sitt nye tilbod om engelskspråklege elektroniske lydbøker. På mobilen møter lånarane tenesta i form av appen Libby. Alt blir administrert av det US-amerikanske firmaet OverDrive Inc. via nettstaden deira, men visuelt tilpassa oslofolket: https://deichman.overdrive.com. I Stavanger har biblioteket hatt dette sidan 2010, og som tidlegare journalist i Norsk Bibliotekforening fulgte vi denne utviklinga gjennom fleire oppslag. Mange svenske bibliotek har vore kundar i fleire år, og der skal no også svenske e-bøker og e-lydbøker kome med denne appen.

Men i førre veke las vi på den etablerte media- og teknologinettstaden CNET.com om tekniske og menneskelege veikskapar som kan ramme lånarar ved bibliotek som på denne måten set bort strøymetenester fullt og heilt til private firma, ofte på den andre sida av kloden. Igjen er det personvernet det handlar om. CNET bruker OverDrive som eit døme, men det kan gjelde fleire. Vi omset delar av artikkelen: Les mer «Lydbøker med lekkasjar»

Om krimforfattaranes sviktande bibliotekkunnskapar … eller?

gult påske fjell bibliotek
G O D   P Å S K E !

>> Etter denne publiseringa har vi tatt endå 5 krimforfattarar på fersken: Jørgen Brekke, Hans Olav Lahlum, Alexander McCall Smith og Mick Herron

Bibliotekaren og biblioteket er ganske ofte til stades i skjønnlitteraturen. Sjølvsagt har vi sånt som «Liket i biblioteket» av Agatha Christie, men sjeldan finn vi ein bibliotekar i helterolla eller biblioteket som anna enn åstad for meir eller mindre løynd romantikk (og trenden med færre og lågare reolar vil setje ein stoppar også for dette).

Og så har vi bibliotekarmetaforen, tydelegvis veleigna til å kontrastere og dermed framheve helten i historia, men heller ikkje meir (sjølv om Dag Solstad ope innrømmer å ha brukt bibliotekarmetaforen på hovedpersonen i «T. Singer», som verkeleg ikkje kan kallast helt).

Men bibliotek og bibliotekarar kan også inngå i intrigar, ikkje minst i kriminalsjangeren. Men her gjer mange forfattarar det vanskeleg for seg. Utfordringane vi tenkjer på går hus forbi hos forlagskonsulentane, men ikkje hos bibliotekarane, noko dette skal handle om: Les mer «Om krimforfattaranes sviktande bibliotekkunnskapar … eller?»

– Biblioteka forstår seg ikkje på falske nyheiter

Skjermbilde 2019-04-14 06.28.11Ein artikkel på Goethe Insitut si heimeside handlar om biblioteka sin kamp mot falske nyheiter og informasjon, mykje basert på artikkelen «Why librarians can’t fight fake news» i Journal of Librarianship and Information Science av M. Connor Sullivan, bibliotekar ved Harvard. Sullivan har mista trua på at bibliotek og bibliotekarar har noko særleg å stille opp imot dette trugsmålet. Han meiner blant anna at dei «framleis er for overflatiske» på dette feltet. Vi omset frå artikkelen til Goetheinstituttet:

«Ifølge Sullivan manglar biblioteka … ei djupare forståing av kva feilinformasjon er og korleis det påverkar aktiviteten i hjernen. Bibliotekas tidlegare arbeid på dette feltet har ofte antatt at å tilby sann informasjon er den beste måten å motverke falske nyheiter på. Men «den gode informasjonen» fyller ikkje eit tomrom, det må i staden vinne over falske nyheiter som alt er forankra i hovudet. Forskarar har kome til at … Les mer «– Biblioteka forstår seg ikkje på falske nyheiter»

Bibliotekarnærkontakt av tredje grad

Danmarks biblioteksforening har sett nærare på rapporten National analyse af bibliotekstilbud til ungdomsuddannelserne. og konkluderer:

«… jo tættere biblioteket, bibliotekaren og bibliotekstilbuddene er på eleverne, jo større er sandsynligheden for, at de opnår større akademisk succes, at de får fremmet indlæring, karaktergennemsnit, informationssøgningskompetencer, studiekompetencer og gennemførelse af studiet. Den nære relation mellem elev og bibliotekar fremhæves som eksempel på, hvordan bibliotekaren kan blive en ekstra ‘voksen’ til at støtte eleven i sin uddannelsesrejse.»

Norske lydbøker: Mest børs, lite katedral

Skjermbilde 2019-04-12 15.40.31
Ambrosius av Milano var den første som las «stille». Burde vi stoppa leseutviklinga der? 😉

Ikkje berre biblioteka slit med å få tak i lydbøkene, det gjer også kundane til dei tre ulike lydbok-appane, bundne til like mange grupper av forlag. Titlar på tvers av appane førekjem ikkje. «… det tyder på at aktørene i forhandling ikke ser seg tjent med å komme til enighet», sa medievitar Terje Colbjørnsen, Oslomet, til Klassekampen i går. Og vidare: « … forlagene kan tjene på å holde lydbøkene sine i egne strømmetjenester for å sikre seg eksklusivitet over noen titler.»

I dagens avis (berre for abonnentar) seier stortingsrepresentant Kristin Ørmen Johnsen (H) at ho vil vurdere boklova på nytt (lovforslaget til Stoltenberg II blei stoppa av Solberg etter valet i 2013): Les mer «Norske lydbøker: Mest børs, lite katedral»

Fritt fram for biblioteket som «lydbokforlag»!

Skjermbilde 2019-04-12 15.44.44
Rjukan bibliotek 2007

Måndag denne veka skreiv vi: Tida inne for «sivil lydbok-ulydnad»! Som over 350 har lese.

Utgangspunktet var at forhandlingane med Forleggerforeningen om e-bøker til bibliotek har gått solid i stå. Men no finst det lett tilgjengeleg utstyr og program så folk relativt enkelt kan lage sine eigne lydbøker, så lenge dei ikkje blir spreidde utafor den private sfæren (famile og nære vener). Eventuelt kan du også, som privatperson, skjere opp den nyleg innkjøpte påskekrimmen, skanne og overføre han til lyd og ta han med på skituren. Dei verkeleg tolmodige kan sjølvsagt også lese inn sjølv …

Men så: Vi avslutta måndag med at bibliotek ikkje har lov til å låne ut slike lydbøker, for det blir langt utafor den private sonen. Før vi kom på andre tankar: Det finst jo mengder av digitale tekster «i det fri», alt frå dei nedlastbare på bokhylla.no til forskingsartiklar i Open Access. Og dette kan vel bibliotek omgjere til lyd og låne ut?

Vi spurde juss-avdelinga på Nasjonalbiblioteket og fekk dette stadfesta i dag: Les mer «Fritt fram for biblioteket som «lydbokforlag»!»

Biblioteket og kommunevalet?

Skjermbilde 2019-04-12 14.20.39
Frå eit sannsynlegvis fiktivt parti i USA: «Make America Read Again»

Tittelen ovanfor kjem med eit spørjeteikn, for ifølge ein kommentar i går av debattredaktøren i Kommunal Rapport har biblioteket og kommunevalet lite med kvarandre å gjere. Ifølgje  meiningsmålinga Helsepolitisk barometer (pdf) er det, ikkje overraskande, helse og omsorg som opptar folk klart mest før valkampen. Og dét meir enn nokon gong tidlegare. Kultur (medrekna bibliotek) ligg lågt; berre éin prosent meiner dette er viktigast.

Men vi får leggje til at dei over to tusen respondentane ikkje blei spurde spesifikt om kommunale og/eller statlege tilbod. Og når det denne gongen er kommuneval, så må likevel større endringar på bibliotekfeltet kunne bli valkampsaker, som nye lokale eller nedleggingar av filialar. For ikkje å seie forsvar for bevaring av tidlegare hovudbibliotek som filialar når kommunar skal fusjonere.

PS: Det er ikkje samsvar mellom tala i artikkelen i KR og i presentasjonen, og KR svarer ikkje på dette når vi spør kvifor. Men tendensane er likevel klare.

Assange fakka, men «De virkelig skyldige går fri»

Skjermbilde 2019-04-12 12.02.20Slik konkluderer redaktør Mari Skurdal i leiaren sin i Klassekampen i dag. Ho minnar blant anna om ei av lekkasjane Assange kjem til å bli livstidsdømt for i USA, om ingen får stoppa dei, filmen frå helikopteret under og etter at dei i 2007 skaut og drepte mange sivile i Bagdad, blant anna ein journalist. På denne versjonen av filmen har dei lagt på undertekster, sjå også biletet her til høgre: «Look at all those dead bastards», seier ein. «Nice», svarer ein annan i helikopteret.

I desember hadde med-bloggar Mikael Böök eit innlegg i Hufvudstadsbladet og her på bloggen, med overskrifta – Stöd Julian Assange och ge WikiLeaks en trygg fristad i biblioteken. Elles har vi i over elleve år skrive om Wikileaks her på bloggen.

«… kunnskap og opplevelser de ikke visste at de lette etter»

Vi les anbodet på audiovisuelle løysingar til Nye Deichman i Teknisk Ukeblad, i ordelag vi ikkje akkurat er vane med:

«Konseptene vil omfatte lyd- og bildeløsninger, lysløsninger, samhandlingsløsninger, informasjonssystemer og multimedialøsninger. Mye av det som foregår på skjermene vil ifølge direktøren være interaktivt, og er ment å skape stemninger og en helhetlig opplevelse.»

Bibliotek der folk er

Korleis kan ein oppnå «bibliotek til alle» når filialdøden herjer og bokbussparken rustar ned? Peterals, Sveriges ivrigaste bibliotekbloggar, gjev oss i dag eit pop-up-bibliotek i Detroit, USA, på eit myntvaskeri (det ser ut til at det framleis heter det på norsk). Der når biblioteket folk og grupper som er lite vane med bibliotek og som ikkje eingong har tenkt over kva dei kan bruke biblioteket til.

I 2014 intervjua vi ein ekspert på bibliotektenester til ikkje-brukarar, John Pateman, for Bibliotek i samhälle.

New York: Enorm støtte frå grasrota, men kan det redde bibliotekbudsjettet?

Ei meiningsmåling syner at biblioteka i metropolen har praktisk talt full støtte frå innbyggjarane på fleire felt. 93% meiner biblioteket er ein «cornerstone of all New York City communities» og 84% at budsjetta bør aukast. Men trugsmåla er mange; nedslitne lokale, auka kostnader og auka etterspurnad. Kan likevel biblioteka bli prioritert i budsjettforhanlingane for 2020? 

I fortsetninga av språkkafeen

Skjermbilde 2019-04-08 18.58.33Fredag hadde Klassekampen ein tosiders om at «Mangel på kunnskap blant innvandrerkvinner går på helsa løs. Feza Nibigira gikk i årevis uten å få informasjon om helt enkle ting, som prevensjon og bind.» Men no er ho «en av dem som jubler over at Trondheim nå får et eget internasjonalt kvinnehus, hvor innvandrere i tillegg til språkkurs kan få grunnleggende helseinfo, om kosthold, prevensjon, tamponger og bind og forskjellen på virus og bakterier.»

Og vidare: «Ingen forklarte meg hvordan systemet fungerte med legevakt, fastlege og nattapotek. Jeg fikk heller ingen informasjon om prevensjon. …  I flere år visste hun ikke om bind og tamponger. I stedet brukte hun, som mange venninner, … Les mer «I fortsetninga av språkkafeen»

Tida inne for «sivil lydbok-ulydnad»!

Skjermbilde 2019-04-08 12.03.36
Frå den nyaste «steingrunn-boka» til Dag og Tid

NB: Sjå også bloggpost 12.4.19: Fritt fram for biblioteket som «lydbokforlag».

Deichman annonserer CD-fritt e-lydboktilbud, men berre på engelsk, ikkje på norsk. Og biblioteksjef Knut Skansen er klar på grunnen til denne pinlege mangelen ved det største biblioteket i kongeriket, og ved alle dei andre, nemleg «motviljen han og resten av biblioteknorge opplever fra Den Norske Forleggerforening, som ennå ikke har gått med på å åpne for utlån av norske e-lydbøker på folkebibliotekene.»

Her på bloggen meiner vi no at biblioteka bør opplyse, instruere og tilby utstyr og programvare så folk kan lage sine eigne lydbøker.

Metoden finst i ein mooc frå … Les mer «Tida inne for «sivil lydbok-ulydnad»!»

– Biblioteket må ta heim bokvalet

Skjermbilde 2019-03-30 21.34.10.png
Fleischer er engasjert i bibliotekspørsmål. Her på ein e-bokdebatt i Örebro i 2014

Den nylege svenske debatten om bokval, der ein debattant åtvara mot å kjøpe faglitteratur som ikkje er «vitskapeleg», har kome ned på jorda. Her på bloggen var Mikael Böök tydeleg på at «bekännelselitteratur» ikkje er vitskapeleg, men likevel avgjerande viktig å ha i biblioteket.

Historikaren Rasmus Fleischer skriv i Expressen om endå ei omstridt «helsebok» som finst i mange bibliotek, der foreldrar til autisiske barn får råd om å gje dei utspedd klordioksid. Med alvorlege skadar som resultat.

>> Sjå også sak på Fleischers blogg Copyriot.

Men Fleischer går vidare og peiker på ein viktig årsak til dette uføret, nemleg at stadig fleire bibliotek set ut bok- og mediavalet til kommersielle leverandørar: Les mer «– Biblioteket må ta heim bokvalet»

Nye og gamle nål-i-høystakken-metodar

M24 skriv NRKs Lars Kristiansen relativt utfyllande om kunstig intelligens (KI) innan journalistikken. Om det kjem brått på kor mykje robotane alt bidreg med til nyhetsbiletet må dei meir kjenslevare gjerne ta sentralnervestimulansar og/eller gode pausar under lesinga. Og dei med datasystem som slit med å navigere blant nokre tusen bøker i eit bibliotek kan få anfall av avundsjuke på journalistar som no bruker KI til å søkje i verkeleg store datamengder, og som finn resultat med stor presisjon.

Samtidig les vi på forskning.no om bruken av digitale visualiseringsverktøy i høgare utdanning og forsking. Vil dette overta … Les mer «Nye og gamle nål-i-høystakken-metodar»