Noen av de svenske utfordringene er sjølsagt felles med de norske, som stagnasjonen på e-bokfronten og ikke minst e-lydbøkene. Og er det i 2018 kommunene for alvor vil begynne å erstatte bibliotekfilialer med ubemanna «meråpne»?
Vestmanlands Läns Tidning skriver om sterk øking i antall biblioteknedlegginger i UK i 2017. Med et umiskjennelig illustrasjonsfoto fra hovedbiblioteket i Oslo.
«Det norske biblioteket» er ein ambisiøs tittel på ei bok. Men denne boka, med Jo Straube sine fotografi og Frode Grytten sin tekst, lever mykje meir opp til tittelen enn andre illustrerte bøker og nettsider om norske bibliotek, som stort sett er arkitektoniske skrytealbum.
Eg har uvana å lese ei bok frå side ein og ut, og eg les heller ikkje andres bokmeldinger før eg sjølv skriv ei. Så las eg og såg eg fotoa uhilda; kva meiner dei to med denne boka? Les mer «Bibliotekets dilemma i tekst og foto»→
Bok og bibliotek nr. 6/2017 kom i posten i dag, med blant annet NBFs medlemssider. Snippet ovenfor er fra NBF-leder Mariann Schjeides innbydelse til Det 76. norske bibliotekmøte. Noen linjer lenger ned viser det seg at NBF likevel har invitert kulturministeren, men med en hale: «Vi får sjå om ho kjem».
Det blodferske nummeret av Nordisk kulturpolitisk tidsskrift bringer en forskningsbasert artikkel med tittelen «Festivalboom eller kulturpolitisk ønskedrøm?». Forskerne tilbakeviser den ofte påståtte «festival- og eventboomen»; det store sluket i de kommunale kulturbudsjetta er derimot drift av kultur- og særlig idrettsbygg og -anlegg (i den grad kultur er noe sluk). Og driftsutgiftene til bibliotek har bare fortsatt å synke – også etter Engerutvalget i 2013 (en nedgang på 13% siden 2008).
I drift av kulturbygg, som har økt med 94% siden 2008, inngår sjølsagt også en del nye og større biblioteklokaler, men sånt er, som kjent, svært ulikt fordelt i Kommune-Norge. Det hadde vært interessant å fått undersøkt om drift av biblioteklokaler har økt i det hele tatt, når vi veit hvor mange filialer som samtidig er nedlagt.
Budsjettforhandlingene er i boks. Sjøl om KS og deler av skoleverket sjøl er i tvil om «Kristelig folkepartis» lærernorm kan oppfylles, så er den et faktum. Og den vil måtte bli realisert gjennom et «stort lønnshopp» for lærerne. Med andre ord øremerka midler til kommunene. Statlige normer, altså standardkrav, og øremerking, er altså mulig.
I Sverige er i høst statlig øremerking gjennomført også til de kommunale folkebiblioteka.
Men at det også i Norge fins åpning for øremerking til bibliotek så vi i går da Bibliotekarforundet, etter høringer de hadde med de aktuelle komiteene på Stortinget, kunne annonsere at regjeringa pluss Venstre og Kristelig Folkeparti er enige om et anmodningsforslag som lyder: «Stortinget ber regjeringen vurdere en ordning med kompetansetilskudd for å stimulere til ansettelse av flere skolebibliotekarer, etter modell fra Sverige.»
Det går an for Alice Bah Kuhnke og hennes regjering av miljöpartister og sosialdemokrater
Det positive svaret, Det går an, er tittelen på en liten roman om en stille og rolig tur med dampbåt langs svenske vassdrag og kanaler, men som ble en klassiker av de helt store. Der forfatteren, Carl Jonas Love Almqvist, i 1838 tvang hele den mer eller mindre opplyste allmennheten til å revurdere det etablerte synet på kvinnas underkastelse og økonomiske avhengighet og på ekteskapet og ja til samboerskap. Rundt førti år før Ibsens Nora!
I invitasjonen til neste års Halmstad-konferanse kan arrangørene skrive: «Aldrig tidigare har intresset för bibliotek varit så stor från politiskt håll som nu!»
I forrige uke hadde Bok og bibliotek et større oppslag om Bokbasen og forlagsbransjens nært forestående e-bokoffensiv overfor norske folkebibliotek. Her intervjues blant annet Biblioteksentralens (BS) direktør, Børge Hofset, som konstaterer at de store forlaga nå vender BS ryggen og bare vil selge e-bøker til bibliotek via Bokbasen. Han er klar på at «I praksis betyr det at forlagene etablerer et monopol for salg av e-bøker til bibliotek».
Hvis dette blir tilfelle lener han seg på den i utgangspunktet ikke-diskriminerende Bokavtalen og på Konkurransetilsynet og ESA, som begge ser kritisk på avtalen i disse dager, sannsynligvis også i lys av den ganske spesielle norske eierskapsmiksen mellom forlag og bokhandel.
Som en bonus for blant annet dem som har invitert meg som foredragsholder om den mest oppsiktsvekkende og alvorligste statlige bibliotekraseringa i nyere tid, nemlig i Storbritannia, har jeg nå lagt ut ei twitter-liste til noen av øyrikets utrettelige bibliotekaktivister og -kampanjer. Minner samtidig om tagger til bloggartiklene om bibliotekkriser og Storbritannia.
Men ikke alt er leit og trist i UK. De har humor også. Men de som tror at vi, ved et høve som dette, vil kjøre reprise på Monty Pythons «Gorilla Librarian», må tro om igjen.
Norsk Bibliotekforenings leder og generalsekretær har i dag et innlegg i Dagavisen (bare på papir) med den klare beskjeden «Bibliotekmilliard – NÅ!» Og samtidig en pressemelding som kommentar til statsbudsjettet. Her viser NBF til den svenske regjeringas vedtak om 3/4 milliard over tre år øremerka til drift av alle de kommunale biblioteka. Her heter det blant annet: – «I Sverige snakker man om bibliotekenes rolle innenfor demokrati, utdanning, ytringsfrihet og globalisering. Bibliotekene settes inn i en politisk ramme. Er det derfor satsingen på bibliotekene blir fulgt opp med bevillinger – i Sverige?»
Etter måneder med stadig mer nedslående nyheter fra Det forente dronningdømmet over Nordsjøen kan vi i dag formidle et slags gjennombrudd og lys i tunellen for alle bibliotekvennene og fagfolka som slåss for å beholde lokale bibliotek og imot privatisering og «frivilliggjøring». Det dreier seg om at den britiske «skyggeministeren» for kultur, Kevin Brennan fra Labour, 9.10. i bransjeorganet The Bookseller skreiv at de, hvis de får makta ved neste valg i 2020 eller når Theresa Mays ferske mindretallsregjering har fått nok, vil innføre høyere standarder for folkebiblioteka.
Den eventuelle neste versjonen av foredraget bør nok også ha med Sverige i tittelen. Klikk og les.
Vi har nettopp opplevd den svenske bibliotekstrategien, som er under arbeid, på nært hold, men der vi hevder at i alle fall omverdensanalysen er for slapp. Den tar for lett på flere langsiktige utfordringer.
Så har vi i forrige uke holdt vårt andre foredrag med tittelen «Den britiske bibliotekkrisa – utenkelig i Norge?» I Arendal, for medlemsmøtet til Bibliotekarforbundet i Agder. Vi legger det like godt ut for ikke-egdinger også.
PS: Vi innrømmer at som lysark og foredrag blir dette i overkant mye både tekst og bilder. Så vi diskuterer med oss sjøl om ikke bibliotekets framtid snart er moden for ei e-bok, eller en e-pamflett i det minste.
En løpende oversikt over endringer (klart flest negative) i britiske bibliotek. Klikk bildet.
I sterk kontrast til den svenske regjeringas – paradigmatiske! – nytenking i går om en øremerka 3/4 milliard til bibliotekdrift, fordelt til alle landets kommuner, kommer oppslaget i Leicester Mercury om å kutte 30 stillinger ved biblioteka i det engelske fylket Leicestershire. Det skal skje ved å gjøre rundt 40% av bibliotekavdelingene automatiserte og sjølbetjente. Eller ubetjente, som fagforeningene og de mange motstanderne kaller dem. Les mer «Diametralt motsatte bibliotek-drama i to av våre naboland»→
En samling mer oppløftende biblioteksitat (koden funker! Kan også nås ved å klikke bildet)
Vi veit ikke om det er desken i Drammens Tidende eller Norsk Bibliotekforening Buskeruds leder, Camilla Sørbye, som har valgt «Dødsspiral» som mellomtittel i den for øvrig utmerka kronikken 2. september, men spådommene hennes for det post-elektorale biblioteket, etter å ha snakka med alle fylkespartia, må nok dessverre gå i den retningen. Etter å ha gjengitt svara fra stortingskandidatene, der det tross alt viser seg at også KrF og MDG (sistnevnte med forbehold om beløpet) går for en statlig «bibliotekmilliard» (da er vi oppe i fire og et halvt parti. Men alle er små, og de er ikke på samme side i regjeringskabalen), konkluderer hun med:
«Det er en fare for at disse forslagene ikke blir fulgt opp når representantene blir valgt og havner på Stortinget. Vi frykter at kuttene vil fortsette i kommunene i Buskerud, slik at stadig flere lokalsamfunn får et kritisk dårlig bibliotektilbud som folk ikke finner bryet verd å bruke.
En selvforsterkende effekt er da at besøk og utlån vil synke, noe som ytterligere svekker lokalpolitikernes interesse for å opprettholde en viktig verdi i samfunnslivet».
For en måned siden skreiv vi om fenomenet «Little Free Libraries», der en US-amerikansk gründer masseproduserer små, men kostbare bokkasser for privat bytting av bøker, noe det viser seg at stort sett øvre middeklassefamilier setter opp ved fortauskantene i de øvre middelklassebydelene sine for å demonstrere sin kulturelle kapital og veldedige sinnelag. Men som alt har fortrengt bibliotekfilialer i en by i Texas.
Så snubler vi over en tysk variant, Bücherboxx, der de bygger om gamle telefonkiosker til «en ny type bibliotek». Det skjer i den bærekraftige utviklingas navn; de sier konkret at det handler om å forlenge livet til bøker som folk ikke lenger gidder å ha i bokhyllene sine eller som (virkelige) bibliotek kasserer. Les mer «Mer mikrobibliotek: Hva skjer egentlig?»→