Idyllen raknar i Bok-Noreg

Skjermbilde 2019-11-22 17.34.26
Akademibokhandeln er Sveriges leiande bokhandelkjede …

I Kommunal Rapport i dag har Birgithe Schumann- Olsen, biblioteksjefen i Øvre Eiker, eit frå bibliotekhald uvanleg krasst, men naudsynt oppgjer med alvorleg kunnskapsløyse og fordommar om bibliotek. Ho svarer på ein kronikk i same seriøse organ for ei veke sidan, skriven ikkje av kven som helst, men av Nina Kristiansen, ansvarleg redaktør i det antatt minst like seriøse Forskning.no.

Schumann-Olsen opnar slik: «Nina Kristiansen har funnet sin gamle kjærlighet, biblioteket i Hokksund. Men sorry, Nina, jeg vil ikke være gamlekjæresten din! Vil du ha kjangs, må du være interessert og følge med i timen. For det bildet du lager av norske bibliotek fra godstolen i Hokksund, er virkelig uvitenskapelig».

Og vidare: « … én ting er harselering med et landsens bibliotek. Verre er inntrykket av at redaktøren i forskning.no ikke vet hvilken kamp bibliotekene kjemper for å få lov til å låne ut e-litteratur. Å hevde at manglende tilgang til e-bøker skyldes bibliotekarenes forelskelse i papir, er skikkelig gårsdagens».

Men dette er dessverre ikkje eineståande. I sommar omtalte vi her på bloggen boka … Les mer «Idyllen raknar i Bok-Noreg»

– De kunne like gjerne byttet ut boka med et spaopphold

Skjermbilde 2019-09-22 14.49.00Dette seier kulturredaktør i Vårt Land, Arne Borge, til Klassekampen i går, 21.9.19. Det handlar om kampanjen «Hele Norge leser», eit av dei største tiltaka i Bokåret 2019.

Borge si innvending er at «Kampanjeinformasjonen vitner om bokbransjens svake selvtillit. Det ser ikke ut til at de tror på bøker. Når de skal forklare hvorfor folk bør lese, viser de til en liste med fordeler som stressreduksjon, konkurransefortrinn og økte sosiale ferdigheter. … Problemet er at de snakker næringslivets språk. De klarer ikke få fram hva som er unikt med lesing. De kunne like gjerne byttet ut boka med et spaopphold på The Well.» Han meiner også at «Estetikken på kampanjemateriellet er … ganske jalla.»

Andre er også kritiske, mens kampanjeleiinga forsvarer vinklinga med at … Les mer «– De kunne like gjerne byttet ut boka med et spaopphold»

Meir litteraturpolitikk

Mens professorane Slaatta og Rønning har skrive bok om litteraturpolitikk der biblioteka framstår nærmast uinteressante, seier forlagssjef Gerd Johnsen i Res Publica dette til Bok365 på spørsmålet «Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?»:

– Som kulturminister ville jeg økt bevilgningene til innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa – det skrives så mange gode bøker i Norge som fortjener å bli kjøpt inn til bibliotekene og få lesere landet rundt!

Litteraturpolitikk utan sans for bibliotek

Slaatta og Rønning med kaffiflekkar frå Bergensbanen

>> Oppdatert på eit par punkt 16.8.2019

6. juli blogga vi om oppslaget i Klassekampen om boka «Litteraturpolitikkens verktøykasse» av Helge Rønning og Tore Slaatta. Verken vår eller (truleg) Ragnar Audunsons kritikk av karakteristikkane deira av biblioteket var basert på lesing av den blodferske boka. Men no har vi endeleg fått direkte innblikk i verktøykassa. Likevel utan å bli imponert.

NB: Forfattarane sin påstand om biblioteket som ein slags urimeleg, skattepengefinansiert konkurrent til litteraturhus og anna privat fremming av litteraturen, kjem vi ikkje til å ta opp igjen her, då Audunson og Sira Myhre avviste påstanden solid i Klassekampen, jf lenkene ovanfor.

Boka burde vore viktig, då lite blir skrive om dette i bokform, i alle fall ikkje til eit litt større publikum. Og denne stiller ikkje spesielt høge krav til lesaren gjennom dei små 131 sidene pluss godt noteapparat. Men det er ingen mangel på ambisjonar, for lanseringa av boka har forlaget kopla til Noreg som gjesteland under bokmessa i Frankfurt denne hausten. Det må vel bety at boka heilt eller delvis skal brukast internasjonalt, noko som ikkje blir mindre sannsynleg når forfattarane er dei dei er.

Nytt 4.8. >> Vi ser i dag at boka også har kome ut på engelsk.

Men då blir det endå viktigare å få meir debatt om boka enn her på bloggen og dei to tekstane i Klassekampen, pluss éin stutt omtale i Vårt Land (per 25.7. på Atekst).  Les mer «Litteraturpolitikk utan sans for bibliotek»

Ikkje i bokhandelen, men …

I Klassekampen i dag står Åse Dragland fram som «usynleg forfattar»: «Vi som gir ut bøker som aldri blir anmeldt. Som ikke finner igjen bøkene våre hos bokhandlerne. De ligger nemlig aldri i bunkene på utstillingsbordene». Skriv ho, før ho kjem med ei etterlysing: » … hadde det ikke vært OK med et lite bord i bokhandelen der du fant noe annet enn bestselgerne og alle dameromanene? Der det lå små bøker med titler du aldri hadde hørt om og forfattere du aldri hadde sett omtalt i avisene?»

Det vil ikkje skje der marknadskreftene rår, og særleg ikkje i Noreg med den vertikale bokbransjen sin. Til skilnad frå i det ikkje-kommersielle biblioteket. Som her i Århus. Norske bibliotek bør følgje opp.

Biblioteket provoserer bokbransjen

Skjermbilde 2019-07-06 19.07.57
Hovudsida ved biblioteket er at det fremjer kunsten og litteraturen

«Staten skaper ubalanse» heiter det i dagens Klassekampen. Med ein del sterke påstandar frå forfattarane av boka «Litteraturpolitikkens verktøykasse», som at « … bibliotekene er i ferd med å ligne mer og mer på kulturhus. – Det er i utgangspunktet ikke noe galt i dette, men sett opp mot lokale litteraturhus og litteraturfestivaler, oppfatter jeg en vending hvor offentlige institusjoner med statlige midler kan utkonkurrere organisasjoner og det private næringsliv, sier Helge Rønning som er professor emeritus ved Universitetet i Oslo.»

Nokre motargument på ståande fot (før vi har sett boka) er jo at … Les mer «Biblioteket provoserer bokbransjen»

E-bøkene: – Mer informasjon kommer etter hvert

Sidan vi er i Sthlm: Ærverdige Nordstedts forlag blei kjøpt opp av Storytel. E-bøker og lydbøker er viktigare enn vi har trudd.

I overskrifta siterer vi frå dagens nyheitsbrev frå Bokbasen om appen Allbok for det nye eboktilbodet til norske folkebibliotek. Og dei gjer nok klokt i å skrive dét. Fleire frå bibliotekhald, blant anna i Bibliotekarforbundet, er urolege for avtalane biblioteksektoren må inngå med kvart av forlaga, for det som står i dag i tilrådinga er ikkje forpliktande for dei.

Kulturminister Trine Skei Grande og nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre nemner ikkje denne utfordringa. Men her veit dei neppe meir enn oss.

– Norsk litteratur er lige så klar og let at blive afhængig af som det vand, der springer af kilderne i de norske fjelde

Skjermbilde 2019-06-08 17.28.29
Det må vere noko med bestsellers i DK. Frå Århus bibliotek i 2008

Litteratursiden.dk har Ny norsk litteratur som aktuelt tema. Med mykje skryt og blant anna eit intervju med Oliver Møystad i Norla om korleis det kan bli som i tittelen ovanfor. Innkjøpsordning har dei ikkje i drottningriket, og bibliotekvederlaget deira er ikkje kollektivt som her. Dei ulike stipenda våre gjer vegen til debut kortare enn i Danmark, der det individuelle vederlaget ytterlegare utvidar kløfta mellom bestseljarane og dei jamne, sjå lista over Biblioteksafgiften for 2017!! (pdf).

Litteratursiden.dk har nok eit poeng, ja. Men noko vi manglar i Noreg er … Les mer «– Norsk litteratur er lige så klar og let at blive afhængig af som det vand, der springer af kilderne i de norske fjelde»

Debattvegring på Bokmässan

Skjermbilde 2019-05-21 22.56.35
Debattreol i biblioteket i Kulturhuset i Stockholm

Hovudoppslaget på kultursidene i Klassekampen i dag handlar om to bøker der forfattarane på ulike vis blei råka av meetoo-rørsla, men der dei no altså forsvarer seg i bokform. Dei same to bøkene er tema i ein kronikk av kulturredaktøren i GP – Göteborgs-Posten. Her er naturleg nok haustens Bokmässa i fokus, eit årvisst arrangement i Göteborg med lang tradisjon, dit også mange norske bibliotekarar finn vegen. Men, skriv kulturredaktøren, i år «undviker Bokmässan att sticka ut och skapa debatt för att få fler besökare.» Dei to bøkene «syns inte röken av på de officiella scenerna.» Kommersen rår.

Og frå før veit vi at ingen svenske forlag ville gje ut boka til den uthengde og no yrkesforbodne journalisten Fredrik Virtanen, så eit norsk forlag måtte trå til.

Frigjeving av nyare norsk «e-litteratur» – Bruk han!

avlevert genser
Truleg ei av dei pliktavleverte norske bøkene frå 2019

Sist oppdatert 24.5.19 kl. 00.16.

Nasjonalbiblioteket annonserer i desse dagar: «Som følge av at pliktavleveringsloven ble endret og forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument trådde i kraft, vil det bli åpnet for en prøveordning for digital tilgang i Nasjonalbibliotekets nettbibliotek for forsknings- og dokumentasjonsformål

Dei viktigaste avgrensingane ligg i orda med feite typar ovanfor. Fleire avgrensingar går fram av eit brev 2.7.2018 frå Kulturdepartementet til Nasjonalbiblioteket (pdf): For det første at berre fire brukarar får tilgang samtidig og «en karantenetid på to timer etter at aktiv bruk av dokumentet er avsluttet, samt at materialet ikke kan lastes ned.» Her gjeld altså ikkje tidsgrensa for bokhylla.no, som p.t. er ved utgangen av år 2000.

Alle ved institusjonar som er på Feide har alt tilgang, mens for brukarar av andre bibliotek enn dei i UH-sektoren må det søkast … Les mer «Frigjeving av nyare norsk «e-litteratur» – Bruk han!»

Lydbøker med lekkasjar

fullsizeoutput_114fVi skreiv nyleg om Deichman sitt nye tilbod om engelskspråklege elektroniske lydbøker. På mobilen møter lånarane tenesta i form av appen Libby. Alt blir administrert av det US-amerikanske firmaet OverDrive Inc. via nettstaden deira, men visuelt tilpassa oslofolket: https://deichman.overdrive.com. I Stavanger har biblioteket hatt dette sidan 2010, og som tidlegare journalist i Norsk Bibliotekforening fulgte vi denne utviklinga gjennom fleire oppslag. Mange svenske bibliotek har vore kundar i fleire år, og der skal no også svenske e-bøker og e-lydbøker kome med denne appen.

Men i førre veke las vi på den etablerte media- og teknologinettstaden CNET.com om tekniske og menneskelege veikskapar som kan ramme lånarar ved bibliotek som på denne måten set bort strøymetenester fullt og heilt til private firma, ofte på den andre sida av kloden. Igjen er det personvernet det handlar om. CNET bruker OverDrive som eit døme, men det kan gjelde fleire. Vi omset delar av artikkelen: Les mer «Lydbøker med lekkasjar»

Norske lydbøker: Mest børs, lite katedral

Skjermbilde 2019-04-12 15.40.31
Ambrosius av Milano var den første som las «stille». Burde vi stoppa leseutviklinga der? 😉

Ikkje berre biblioteka slit med å få tak i lydbøkene, det gjer også kundane til dei tre ulike lydbok-appane, bundne til like mange grupper av forlag. Titlar på tvers av appane førekjem ikkje. «… det tyder på at aktørene i forhandling ikke ser seg tjent med å komme til enighet», sa medievitar Terje Colbjørnsen, Oslomet, til Klassekampen i går. Og vidare: « … forlagene kan tjene på å holde lydbøkene sine i egne strømmetjenester for å sikre seg eksklusivitet over noen titler.»

I dagens avis (berre for abonnentar) seier stortingsrepresentant Kristin Ørmen Johnsen (H) at ho vil vurdere boklova på nytt (lovforslaget til Stoltenberg II blei stoppa av Solberg etter valet i 2013): Les mer «Norske lydbøker: Mest børs, lite katedral»

Biblioteket som utgivare: ett paradigmskifte?

böök wsf
Mikael Böök – bibliotekaktivist og aktiv i WSF

Medbloggar Mikael Böök tok nyleg turen frå Finland til Irland, til IFLA-konferansen om biblioteket som utgjevar, som fann stad i Dublin 28. februar til 1. mars. Her er rapporten hans:

I den irländska huvudstaden avslutades nyligen ett möte, sammankallat av den internationella bibliotekarieorganisationen IFLAs splitternya intressegrupp om biblioteket som utgivare, på engelska Library Publishing. För de lokala arrangemangen stod bibliotekarierna vid Dublins handelshögskola. (Se referenser)

Nytt 22.3.: Bööks tekst finst no også i Biblioteksbladet, organ for Svensk Biblioteksförening.

Mötesdeltagarna, ca 50 ledande universitetsbibliotekarier och akademiska förlagstjänstemän från Nordamerika och Västeuropa, föreföll eniga om att det pågår ett paradigmskifte. Hur detta ska beskrivas och vad det betyder är fortfarande oklart, men kan ändå preliminärt sammanfattas såhär: Les mer «Biblioteket som utgivare: ett paradigmskifte?»

Skolebibliotekutfordringar med meir

Håvard Rem skriv denne veka i Dag og Tid om masteroppgåva til Kristoffer Tyssøy Høisæther der lærebøkene i mellomalderhistorie for grunnskole og vidaregåande blir granska. Konklusjonen er kort fortalt som på denne forsida: Norske elevar lærer at europearane i mellomalderen var vonde og valdelege, medan muslimane var tolerante.

Professor Gjert Vestrheim går god for oppgava: Les mer «Skolebibliotekutfordringar med meir»