Kommune-Norges viktige fagblad «Kommunal Rapport» (KR) har i et oppslag i dag (ikke på nett) endelig oppdaga «debattbiblioteket», men med en tittel og undertittel som slår inn åpne dører: «Strid om redaktøransvar – Folkebibliotekene skal arrangere debatter og offentlige møter. Men hvem skal bestemme hvilke temaer som skal debatteres?» Dette er det knapt noe spørsmål om lenger, blant annet etter ordførerens svar på et spørsmål i Drammen bystyre i januar. Nede i teksten kommer KR likevel fram til samme konklusjon.

Men Kommunal Rapport ser også på saken i Kristiansand nylig, der biblioteksjef Anne Kristin Undlien sa nei til å låne ut møtelokaler til den sterkt innvandringskritiske organisasjonen SIAN. Kulturdirektøren støtta biblioteksjefen, det samme gjorde rådmannen og til slutt kulturstyret, som «anerkjenner biblioteksjefens rolle som forvalter av bibliotekets formål som uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt». Som altså føyer seg til drammensordførerens svar.

Les mer «Aslak Sira Myhre: – Vedta redaktøransvaret i kommunestyret» →

I Bok og bibliotek nr 1, 2014 (ikke på nett) skriver igjen professor Ragnar Audunson om bibliotek og litteraturhus. Han tar for seg litteraturhusa i Tyskland og Norge og konstaterer at de «først og fremst [har] de litterært interesserte som målgruppe». Men bibliotekas rolle på dette feltet på være en annen, presiserer han:  «Møteplasser der litterært interesserte møter og har samtaler med andre litterært interesserte er ikke tilstrekkelig. Det må ikke være modellen når folkebibliotekene skal utvikles til uavhengige møteplasser og debattarenaer. Utgangspunktet må heller være hvordan bibliotekene kan utnytte det mangfoldet av interesser, verdier og kulturbakgrunner som brukerne deres representerer til å skape lokale offentligheter som nettopp uttrykker dette mangfoldet».

Noen folkebibliotek har i det siste valgt å kalle seg litteraturhus, enten enkeltvis eller som samarbeid på fylkesplan eller tverrkommunalt. Når disse presenterer seg som litteraturhus, gjennom f.eks. årets vinter- og vårprogram, kan de riktignok ha hovedvekt på det (skjønn)litterære, men verken disse eller flere andre som satser sterkt på arrangementer, ser ut til å trenge advarsler mot å kopiere litteraturhusa.

I Hamar Arbeiderblad handla kronikken 5. februar om «Biblioteket = litteraturhus». Kronikken sto i papirutgaven, men kan også leses på NBF Hedmarks hjemmeside. For forfattere var Karianne Hagen, leder av NBF Hedmark, og Karianne A. Aam, varamedlem samme sted.

Også på Hamar er ideen om litteraturhus kommet opp. Men samtidig har byen nettopp fått nytt kulturhus, med nytt hovedbibliotek. De to bibliotek-kronikkørene siterer her avisas egen kulturredaktør som har skrevet at «Vi venter i hvert fall ikke på å få bygget et litteraturhus, for det har vi snart uansett – hvis vi vil. For i det nye kulturhuset i Hamar vil biblioteket være en sentral del. Og i samarbeid med blant annet biblioteket vil et litteraturhus ha de beste muligheter til å utvikle seg.»

Men han er samtidig skeptisk til bibliotekets evne og ressurser når det gjelder å stå for det man venter av et litteraturhus. Her svarer de to NBF-erne kontant: «Bibliotekene skal og kan, med sin spisskompetanse på nettopp litteratur og formidling av denne, være motorer i et arbeid som de allerede utfører og utvikler». Og de nevner ei rekke bibliotek på begge sider av Mjøsa som er litteraturhus så gode som noen.

Nasjonalbiblioteket utlyser nå det blåblå statsbudsjettets ekstra 12,1 millioner kroner til å «utvikle folkebibliotekene som uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt». Søknadsfrist er 17. februar.

Regjeringas nye kulturpolitikk kommer nå til uttrykk gjennom at sponsorer nå nevnes konkret som mulige kilder til delfinansiering. Som i utlysinga av prosjektmidler for 2013 (Internet Archive) heter det at «Egenandelen bør utgjøre minst 40%» og at «En del av finansieringen kan komme fra andre». Men nå konkretiseres dette til «f.eks. lokale samarbeidspartnere eller sponsorer» (detaljene for 2013 finnes i en pdf bak lenke til «veiledningen til prosjekt- og utviklingsmidlene»).

Sponsing av bibliotek forekommer i dag, men sjelden i mer påtrengende form enn en logo på bæreposer o.l. Men nå skal privat næringsliv kunne delfinansiere ikke bare tradisjonell, «ufarlig» bibliotekdrift, men en ny type tjeneste der biblioteket bør ha frihet til å være mer kontroversielt i sitt innhold enn noen gang.

På bloggen har vi nå samla alle poster som omhandler den nye «debattparagrafen» i biblioteklova og norske biblioteks tilnærming til litteraturhusmodellen under en egen kategori – «Debattbiblioteket». Se under «Kategorier» i ytterste kolonne til høyre. P.t. fins det 24 poster. Og under kategorien «Biblioteket-som-litteraturhus-tips» har vi samla eksempler på programinnhold.