– Folkebibliotekets gamle rolle

HoF situasjon Moss
På veggen i eit litteraturhus, House of Foundation i Moss. Men lite å sjå til konflikt med biblioteket tjue meter unna

>> 15.7. Sjå viktig kommentar under.

Dette er overskrifta på eit debattinnlegg av Ragnar Audunson i Klassekampen i dag (les heile teksten nedanfor, med godkjenning av forfattaren). Bibliotekprofessor Audunson imøtegår oppslaget laurdag om boka «Litteraturpolitkkens verktøykasse», der forfattarane reiser ei motseiing mellom bibliotek og litteraturhus og annan påstått «direkte konkurranse» mellom offentlege og private litteraturformidlarar. Den private sida og «dens profesjonelle aktører» kan «utkonkurreres».

Vi har enno ikkje fått noko leseeksemplar og har ikkje meir å melde, anna enn at forfattarane av denne boka på Pax forlag ikkje er kven som helst, nemleg medieprofessorane Tore Slaatta og Helge Rønning, der førstnemnde er i permisjon frå jobben som generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) for å skrive boka. Her ligg det altså prestisje frå bokbransjen si side, så det er ingen grunn til å slå seg til ro på bibliotekhald. For ikkje å seie bibliotekbrukarhald.

Audunson kan forhistoria både hundre og eit lite tiår attende. Dermed blir det eit spark også til nasjonalbibliotekar Sira Myhre. Men les heile innlegget hans: Les mer «– Folkebibliotekets gamle rolle»

Biblioteket provoserer bokbransjen

Skjermbilde 2019-07-06 19.07.57
Hovudsida ved biblioteket er at det fremjer kunsten og litteraturen

«Staten skaper ubalanse» heiter det i dagens Klassekampen. Med ein del sterke påstandar frå forfattarane av boka «Litteraturpolitikkens verktøykasse», som at « … bibliotekene er i ferd med å ligne mer og mer på kulturhus. – Det er i utgangspunktet ikke noe galt i dette, men sett opp mot lokale litteraturhus og litteraturfestivaler, oppfatter jeg en vending hvor offentlige institusjoner med statlige midler kan utkonkurrere organisasjoner og det private næringsliv, sier Helge Rønning som er professor emeritus ved Universitetet i Oslo.»

Nokre motargument på ståande fot (før vi har sett boka) er jo at … Les mer «Biblioteket provoserer bokbransjen»

Røe Isaksen, ytringsfridomen og biblioteket

Skjermbilde 2019-06-04 12.52.05
Bibliotekarar i USA drikk kaffi av slike krus. Sjå ALA Shop

Under bibliotekdelen av Litteraturfestivalen på Lillehammer for ei dryg veke sidan var ytringsfridom hovudtemaet. I dei siste par minutta av den generelle paneldebatten (video) handla det om utspelet til næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i Klassekampen 20. mai om behovet for ein ny ytringsfridomskommisjon. Paneldeltakarane på Lillehammer var skeptiske, men dette var berre rundt tjuefire timar etter Røe Isaksen sitt utspel. Men så i kronikken i Klassekampen i dag (for abonnentar) svarer medievitar Helge Rønning i eit større format.

Ministeren sitt poeng er at førre gjennomgang var tjue år sidan. I mellomtida har vi fått Internettets allmenne gjennomslag, med sosiale media og polarisering, hat-kultur, falske fakta osv. Men Rønning meiner situasjonen ikkje er prinsippielt ny og konkluderer: «Spørsmålet er altså om å nedsette en ny kommisjon er noen løsning? Viktigere ville det være å handle nå for å sørge for at forutsetningene for den åpne og opplyste offentlige samtalen styrkes.» (les heile, det er bra).

Det han viser til her er det nye sjette punktet til § 100 etter revisjonen av grunnlova i 2004: «Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for eit ope og opplyst offentleg ordskifte.»

Læt det kjent? Jau, det er unisont med den nyaste versjonen av §1 i biblioteklova: «Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.» 

Og her er det ein samanheng:

Les mer «Røe Isaksen, ytringsfridomen og biblioteket»

– «Norske tilstande» i Danmark?

debattmøte øvre eiker Bibliotek_13_03_15440
Eit faktisk debattmøte i Øvre Eiker bibliotek i 2015

Generalsekretær Michel Steen-Hansen i Danmarks Biblioteksforening har ein aktiv blogg, og under tittelen Debatter, der batter på biblioteket, lufter han spørsmålet om dei bør «overveje at indføre ’norske tilstande’ i Danmark og få skrevet debatskabende aktiviteter ind i en eventuel ny bibliotekslov?» (ih, så fik vi brug for vor Nudansk Ordbog, bd. 1: Batte betyr å forbetre eller hjelpe).

Innlegget var intro til eit møte i Odense 7. mai. Vi har enno ikkje funne strøymingar eller noko referat frå møtet.

Til lykke, kan vi berre seie, men samtidig minne om at dessverre har ingen enno kunna dokumentere nokon klar suksess for det norske «debattbibloteket». Møtefrekvensen tok seg kraftig opp dei første åra etter lovendringa, då Nasjonalbiblioteket delte ut millionar til dette, men langtfrå alt gjekk til debattmøte. Vi skreiv derfor i fjor ein serie artiklar med tittelen «Hvor ble det av debattbiblioteket?» der vi blant anna gjorde ei enkel undersøking av … Les mer «– «Norske tilstande» i Danmark?»

Fritt Ord har skjønt det

Dei har gjeve støtte til formidling og debatt i bibliotek i fleire år, og i dag, på lista biblioteknorge, forsøker Fritt Ord igjen å løfte fram «debattbiblioteket». Frå utlysingsteksten:

«Hvilke tema rundt andre verdenskrig i Norge er fremdeles tabu? Hvilke kanoniserte skjønnlitterære verk om krig har fortsatt relevans i dag? Hvordan preger krigserfaringer dagens norske samfunn? Hvilken rolle kan litteraturen ha i forsoningsprosesser etter krig? Er Norge en fredsnasjon? Hvordan formidler man best krigslitteratur overfor barn og unge? Hvordan behandler litteraturen fremmedkriger-problematikk?»

Angsten for faglitteraturen

fakta tromsø
Bibliotekarisk sjølvironi?

Som kvart svensk forsøker vi å overtyde oss sjølv om at påstandane til Knausgård med fleire er overdrivne når dei skriv om den «einøygde» svenske kultureliten, om den svenske angsten for alt som ikkje er «politisk korrekt» og for å krenke ein eller annan.

Men på det svenske forumet Biblist toppa det seg fredag med eit forslag om å starte ein bokvalsdebatt frå ein bibliotekar som personleg er «emot att köpa in böcker som är ovetenskapliga». Utgangspunktet var eit innlegg om at bibliotekarar bør setje seg inn i kritikken mot ei kontroversiell bok som i vitskapelege vendingar hevdar det er nær samanheng mellom matvanar og psykisk helse. Og som er kjøpt inn av såpass mange som 129 bibliotek.

Medbloggaren vår, Mikael Böök, åtvarar sterkt mot denne haldninga i eit svar. Han vedgår at til dømes Daniel Ellsbergs bøker og lekkasjar om USAs atomvåpenprogram osv. ikkje er vitskapelege i streng forstand. Til dømes den nyaste boka, «The Doomsday Machine», er «en bekännelsebok! Är den då ovetenskaplig? Ja, varje bekännelsebok måste i någon mån vara det.»

Men biblioteka må ha desse bøkene. Berre åtte svenske bibliotek har denne, skriv han. I Noreg berre eitt (?).

Les Böök sitt innlegg: Les mer «Angsten for faglitteraturen»

Viktig om ytringsfridom og arrangement i biblioteka

Tidsskriftet Bibliotekaren nr. 1/2019 har nærmare tjue sider og seks artiklar om ytringsfridom, debattar i bibliotek, utleige av møterom til ulike «ubehagelige eller utålelige» organisasjonar. Aller viktigast er nok redaktør Bergans gode oppsummering av korleis biblioteka har takla det redaksjonelle, juridiske og praktiske i samband med utlån av møterom til «vanskelege» organisasjonar.

Det har vore lite dramatikk samanlikna med … Les mer «Viktig om ytringsfridom og arrangement i biblioteka»

Til Sira Myhre og Persen: Bibliotek treng ikkje slite med jamlege debattmøte

Skjermbilde 2019-02-20 22.01.17
Betre høyringar ved hjelp av biblioteket

Vi refererte tidlegare i dag til motseiinga som Klassekampen ville ha fram mellom arrangement i biblioteka versus litteraturformidling og lesefremming. Men alle bibliotek treng ikkje jamleg stresse med dei krevjande og dyre debattarrangementa. Berre å få tak i gode nok møteleiarar kan jo vere eit sant h… . Men biblioteka, kvart stort eller lite bibliotek i Noreg, kan bidra vesentleg også til andres arrangement, til dømes kommunale høyringar, med kunnskap rundt dei aktuelle tema, i form av førebuande bokutstillingar i biblioteket, tematiske lenkesamlingar på heimesida, i sosiale media og i epost direkte til dei involverte partane.

Her høyringar som er aktuelle rundt i landet akkurat no.

I lovproposisjonen, i merknaden til føremålsparagrafen, noko som er viktig i alle lovtolkingar, finn vi utdjuping av dette: «Både den fysiske og digitale møteplassfunksjonen og formidlingsansvar for alle typer medier, omfattes av loven ved at bestemmelsen holdes teknologinøytral.»

PS: Følg bloggen via epost, saman med p.t. 747 andre: Gå til kolonna til høgre og skriv inn e-postadressa di.

 

5 år sidan lovrevisjonen: Dei gode debattmøta

Fem år har faktisk gått sidan føremålsparagrafen i biblioteklova blei utvida med setninga: «Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.»

På denne bloggen har vi brukt ein god del krefter på å påvise at dessverre har det gjennomsnittlege norske folkebiblioteket likevel ikkje blitt eit aktivt «debattbibliotek». Det blei ikkje så mange «Debattar som det sprutar av» som NBF-leiar Mariann Schjeide ønskte seg. Berre 44 bibliotek, eller kvart tiande, arrangerte i 2017 ti eller fleire «samtale- og debattarrangement», slik det er definert i bibliotekstatistikken frå Nasjonalbiblioteket.

Men i høve jubileet, lat oss sjå på det positive: Les mer «5 år sidan lovrevisjonen: Dei gode debattmøta»

Møteplass eller formidling, utlån og lesing?

Klassekampen spør i dag, 20. februar, nasjonalbibliotekar Sira Myhre om satsinga på møteplass og debattar kan «ha gitt mindre plass til bøker og litteraturformidling?» Han svarer: «Forutsetningen for å kunne formidle litteratur er at det er noen i biblioteket, så det er en falsk motsetning. Mitt inntrykk er at det er svært få i Bibliotek-Norge som mener at denne satsingen går ut over utlån.»

Ørjan Persen frå Bergen og Bibliotekarforbundet er vel då ein av desse få, for han seier: Les mer «Møteplass eller formidling, utlån og lesing?»

«Debattbiblioteket» og dei ytterleggåande (nytt frå Stavanger II)

ytringsfrihet porsgrunnRogalands Avis har (bak betalingsmur) hatt fleire oppslag den siste tida om at bibliotek i distriktet har late det såkalla Selvstendighetspartiet halde lokale stiftingsmøte i biblioteklokala.

Anne Torill Stensberg, bibliotek- og kulturhussjef i Stavanger, forsvarte vedtaket deira om å leige ut lokalet i eit leserinnlegg 8. februar. Ho viser til Sivilombodsmannens konklusjon i ein tilsvarande sak i 2014 i Kristiansand: «Sivilombudsmannen sa … at bibliotekene kan vise skjønn i situasjoner hvor det er snakk om å «framsette ytringer som grenser mot det straffbare og som vil oppfattes som grove krenkelser, ikke minst for andre brukere av biblioteket», men en generell henvisning til organisasjonens formål er ikke tilstrekkelig som argument for å nekte dem lokaler med denne begrunnelsen.»

Ho meiner også at … Les mer ««Debattbiblioteket» og dei ytterleggåande (nytt frå Stavanger II)»

Kulturpopulisme

skjermbilde2019-01-3116.44.43
I Stratford i London innførte dei for nokre år sidan «palleutlån» av bestseljarar

Marianne Bjørneboe skriv ein tosiders i Klassekampen i dag (31.1.19) om «Kulturpoulismen i NRK». Om korleis NRK etter kvart liknar dei kommersielle konkurrentane i mangt og mykje.

Men gjer vi ikkje det i  folkebiblioteket også?

Det skjer mykje bra innan kunst og kultur, men der NRK aldri er. Til dømes: «Hvorfor er det ikke kommet i stand et samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket og NRK, når de her sitter på så mye verdifullt og har utstillinger og arrangementer for utsolgte hus?»

Godt poeng. Ein måte å få fram biblioteket sitt potensial på, medrekna «debattbiblioteket».

«De gule vestene»: Antall branner og arrestanter holder ikke

Skjermbilde 2018-12-09 23.43.48Hvor mange har fått med seg at protestene i Paris og andre franske byer ikke bare handler om dieselprisene og bøller på bytur? Etter en god del søking har vi på bloggen Midt i fleisen funnet ei norsk oversetting av det som ifølge France Télévisions skal være de nye, offisielle krava fra «de gule vestene», 42 i tallet.

Dette er et høyaktuelt tema som – igjen – er dårlig dekka i norske medier, ut over dramatiske videoer og oppdatering av antall arresterte fra dag til dag. Og dypsindige funderinger om «hva tenker Macron nå?»

På Atekst finner vi bare Klassekampen der Bjørgulv Braanen lørdag 8. desember hadde en kommentar der han nevner denne kravlista, men slett ingen gjennomgang av hele «pakka» med 42 krav.

Le Monde diplomatique kommer jo med stoff, men bare en gang i måneden.

Bøker fins det foreløpig ikke, sjølsagt. Men mer urovekkende: De skandinaviske Wikipediaene har ennå ingen artikler, i motsetning til på 39 andre språk (hva skjer med Wikipedia?)

Vi har gjort et søk i Google Scholar på «gilets jaunes», og et par tidsskriftartikler finner vi faktisk, men også relativt ordinære Les mer ««De gule vestene»: Antall branner og arrestanter holder ikke»

Å bygge en kommune

Skjermbilde 2018-11-18 18.50.20
Fra Jenny Jordahls tegneserie Ski-Fi. Klikk og kikk

Snart er det bare ett år til de nye kommunene er en realitet. Det er ingen vei tilbake, men mye gjenstår av forberedelser de fleste steder. Ikke minst av den mentale typen. Hva kan biblioteka i de rundt 120 berørte kommunene gjøre for å lette dette arbeidet?

På Oppegård bibliotek si Facebookside finner vi info om utstillinga «Å bygge en kommune». Initiativtaker er Folloarkivet, og i presentasjonen skriver de: «Her finner du eksempler fra Drøbak og Frogn ved opprettelsen av kommuner i 1837, du kan se hva Oppegård gjorde ved utskillelsen fra Nesodden i 1915 og hvordan Frogn og Drøbak slo seg sammen i 1962. Gjennom historien er det en helt tydelig tendens: Kommunene har gradvis fått flere oppgaver og det stilles langt større krav til både oppgaveutførelsen og dokumentasjonen om den.»

Om ikke tilsvarende arkiv, museer eller andre gjør noe tilsvarende, kan vel biblioteka gå sammen om lokale initiativ? Tenker vi.