Biblioteket tar saka #librarycase
– a concept, an attitude – and this blog
Fagfornyelse er et ord som låter positivt og snilt, men når nå regjeringa skal gjennomføre det i skolen, reagerer mange på at mye av tradisjonen og det historiske vil gå tapt i undervisninga. Klassekampen kjører en artikkelserie om dette og intervjua i går blant annet Jakob Maliks, professor i samfunnsfag ved NTNU. Han er bekymra: Les mer «Historietimer i biblioteket?»
Vi er kommet i «forskingsmodus». I dag kan vi på Vox Publica lese – og høre – biologiprofessor Dag O. Hessen om den nye boka hans «Sannhet til salgs. Et forsvar for den frie forskningen.»
Og i forrige uke pusha vi en sak fra Morgenbladet om voksende ukultur innen vitenskap og forsking.
Så ser vi at samme organs nettutgave denne uka kunne feire at journalisten deres, Simen Sætre, og Kjetil Østli fra nettmagasinet Harvest, har fått pris for «fremragende og vederheftig journalistikk om forskning» for artikkelserien «Mørke motkrefter». Som ifølge juryen handler om «hvilke spenninger som oppstår når sjømatnæringens kommersielle interesser kolliderer med forskningens frihet og sannhetssøken, og når myndighetene er partiske.»
Men hvor ble det egentlig av debatten? Les mer «Et tips til kystnære «debattbibliotek»»
I dag får Cass Sunstein Holbergprisen. For et enormt og ikke minst mangfoldig samfunnsvitenskapelig forfatterskap, men også lesbart for oss dødelige. To av 48 titler er oversatt til norsk. Boka «Why societies need dissent» burde vært pensum i utdanninga av Norges «debattbibliotekarer».
Vi blogga om Sunstein for et drøyt år siden, da han hadde bidratt i debatten om Facebook og andre nettgiganters ugjenkjenneliggjøring av nyhetsstrømmene i samfunnet.
Men vi stussa da han, i perioden som rådgiver for president Obama, foreslo at FBI burde få tillatelse til å infiltrere alt som kunne mistenkes for å være regjeringskritiske konspirasjonsgrupper og -teoretikere. Hvor skulle grensene gå for det, spurte mange seg.
Apropos Holberg – og sikkerhetspolitikk (!): I «Nils Klims reise til den underjordiske verden», pionérverket hans innen science-fiction fra 1741 (!), kan vi lese om et samfunn med et system for sensur og kassering av bøker som ville fått Bernhard Ellefsen til å dø på seg. Og om flygende bibliotekarer som håndterer bøker i mikroformat. God sommerlesning!
Vi har de bortimot fem siste åra skrevet ganske mye om «debattbiblioteket» (DB), fenomenet som dukka opp, eller i alle fall fikk et løft, i og med det internasjonalt nyskapende (samtidig med Sverige) tillegget til §1 i biblioteklova, der det heter at «Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.» Mange så i dette en ny epoke for folkebiblioteket. Men nå har vi rusla litt rundt i bibliotekstatistikken for 2016 (last ned regnearket «Rådata»). Og funnet at epokegjøringa er det så som så med: Les mer «Hvor ble det av debattbiblioteket?»
Med boka «Det internasjonale gjennombruddet» er historiker Terje Tvedt svært aktuell både på salgsstatistikkene og diverse debattsider og -fora.
For ti år siden var han en av hovedinnlederne på det nasjonale biblioteksjefmøtet i Drammen. Som nettjournalist i Norsk Bibliotekforening oppsummerte jeg innledninga hans med denne overskrifta: «Når «alle er enige» må biblioteka presentere det kontrære».
I en bydel i Quebec i Kanada har helsemyndighetene, noen moskeer og organisasjoner og biblioteket gått sammen om å innby til en-til-en-samtaler med muslimer fra lokalmiljøet. Noe av bakgrunnen var en massakre tidligere i år av seks personer i en lokal moské.
Ble det oppklarende diskusjoner eller mest koseprat mellom tolerante personer fra ulike miljøer? Det får vi nok ikke vite, for samtalene blir neppe offentliggjort. På den annen side kommer det sjelden noe håndfast ut av konfrontasjonsdebatter om disse spørsmåla heller.
Hvor går grensa for leietakere og deltakere i debatter i biblioteket? Dette har vi tatt opp i en del innlegg i det siste.
Historikeren Ian Buruma skildrer i Klassekampen i dag en konfrontasjon med en av Europas etter hvert mange høyrepopulistiske ideologer av den «nye» typen som «stiller ofte velkledd i skreddersydde dresser» og som ikke står og «roper ut over store folkeansamlinger, men opptrer glatt i radio- og tv-studioer og er drevne på sosiale medier». Det dreide seg i dette tilfellet om tyske Marc Jongen fra Alternative für Deutschland (AfD) og åstedet var Burumas egen arbeidsplass, Bard College i USA, kjent som tilfluktssted på 1930-tallet for europeiske intellektuelle, blant dem Hannah Arendt. Les mer «Ekstremhøyre i debattene?»
Ingen skal påstå at situasjoner som den i Kristiansand tidligere i høst er enkle og greie, der biblioteket etter hvert valgte å åpne for utleie av møtelokaler til innvandrings- skeptikere og vel så det. Men i Sverige er takhøyden alvorlig på vei nedover: Les mer «Debattfnatt»
I disse urolige politiske tidene til og med her i vesterlanda speiles dette også av på bibliotekfronten, noe vi har skrevet en del om tidligere. Akkurat nå er det heftig deling av en artikkel om nettverket «Radical Reference Librarians» på Atlas Obscura, et nettsted vi hittil har oppfatta som en litt sofistikert variant av TripAdvisor. Men her får vi vite det vesentligste om dette faktisk tretten år gamle, men nå gjenoppblomstra initiativet som har som motto å være «… more freedom fighters than shushers.»
I USA er dette et nettverk, sammensatt av flere lokale, som består av frivillige bibliotekarer. De er aktive på sosiale medier og de er tilstede på demonstrasjoner, under rettssaker, på konferanser osv., der de støtter minoriteter, aksjonister og protestgrupper med informasjon og kunnskap som trengs der og da, innen særlig «justice, equity, and fair labor practices», jamfør hjemmesida deres.
Aktivitetene blant annet i New York-avdelinga er betydelige. Følg dem også på twitter.
De vedlikeholder også … Les mer «Rebelske referansebibliotekarer»
Ifølge avisa The Kansas City Star ble i går bibliotekaren Steve Woolfolk ved folkebiblioteket i Kansas City frifunnet fra anklagen om å ha hindra politiet i å arrestere en person som stilte «utfordrende» spørsmål til en innleder under et åpent debattarrangement på biblioteket i mai i fjor. Woolfolk og biblioteket, der han er ansvarlig for offentlige arrangementer, er tildelt to priser for, ved denne anledninga, å ha forsvart ytringsfriheten og for å ha «utvist sjeldent mot i forbindelse med bibliotekarrangementer og -tjenester».
I alle fall ifølge Olaf Haagensen i Morgenbladet denne uka (du må nok være abonnent eller gå på biblioteket for å kunne lese dette), der han skriver rosende om Møllebyen litteraturfestival i Moss:
«Med fremveksten av litteraturhusene de siste årene og stadig flere arrangementer i bibliotekene, mangler det ikke på litterære events. Satt på spissen: Det er festival hele året, overalt, og da må de tradisjonelle litteraturfestivalene gjøre noe annet enn bare å tilby mer av det samme, hvis de vil forbli litterært relevante».
Den svært aktive blogger Pål Steigan følger med på stortingsvalgdebatten og lister opp elleve viktige saker som ingen snakker om, i alle fall ikke ennå.
Her på bloggen har vi også tidligere gjort oppmerksom på saker som glimrer med sitt fravær, både nasjonalt og internasjonalt (skråll ned til overskrifta «Information deficits and imperfections»).
Nytt 16.8.: Aftenposten siterer UNICEF: – Oppsiktsvekkende at de tre største partiene ikke nevner barnefattigdom.
Da Norges Storting reviderte biblioteklova og innførte «debatt- biblioteket» som et obligatorium på linje med bokutlån, var det ikke fritt for skepsis, heller ikke i fagmiljøet. Men dette har (sjølsagt) ikke vært til hinder for at det skjer ting internasjonalt. Vi vil nå påstå at folkebibliotekets generelle samfunnsengasjement, inkludert debattarrangementer i biblioteket, er blitt ganske så mainstream: Les mer «Det samfunnsengasjerte biblioteket «tar av» internasjonalt»
Avisa Dag og Tids hvileløse Ronny Spaans har nå samla byutviklingsreportasjene sine i boka Kjøpesenterlandet: Planlaus norsk stadutvikling. Torsdag har Moss bibliotek invitert ham til å innlede til debatt.
Nytt 12.5.: Ifølge Moss Avis ble det en god debatt på dette møtet på biblioteket.
Helt konkret tar Spaans for seg 34 byer og tettsteder, mange av disse med alvorlige utviklingssyndromer og identitetsproblemer. Langtfra alle har politikere og administrasjoner med ambisjoner om å gjøre noe særlig med det, men alle har i alle fall bibliotek!
Utgangspunktet er altså ei bok, men her vil det garantert bli debatt også, ikke bare opplesing og bokbad.
Vårt Land i dag skriver om debattbiblioteket under overskrifta Litteraturhus i små bibliotek. I ingressen heter det: «Biblioteksuksess: Med hjul under bokhyllene, noen klappstoler og en projektor – vipps så er bibliotek landet rundt blitt til litteraturhus». Les mer «Gjerstaddebatten»
